Spørsmål fra leserne
● Hvorfor var Rakel villig til å gi avkall på en anledning til å bli fruktsommelig mot at hun fikk noen alruner, slik det framgår av beretningen i 1 Mosebok 30: 14, 15? — R. A., USA.
Alrunen er en lavtvoksende plante med nepeformet rot. Dens frukt, noen små, gule bær som minner om epler, er i Israel moden sent på våren. I gammel tid ble disse fruktene brukt i medisinen som bedøvelsesmiddel og som middel mot krampe. En regnet dem også for å være et elskovsmiddel og trodde at de kunne øke fruktbarheten eller muligheten for unnfangelse, en oppfatning som fremdeles er alminnelig utbredt enkelte steder i Østen. — Høys. 7: 13.
Det framgår av 1 Mosebok, kapitlene 29 og 30, at patriarken Jakob med sin hustru Lea og to medhustruer hadde fått åtte sønner, som senere ble overhoder for stammer i Israel. Men Rakel, Jakobs yndlingshustru, hadde ikke fått noen barn, trass i at hun i mange år hadde vært gift med Jakob. Da Ruben en dag tok noen alruner med hjem til sin mor, Lea, ga Rakel avkall på en anledning til å ha omgang med Jakob mot at hun fikk disse plantene. (1 Mos. 30: 14, 15) Hun mente kanskje at alrunene ville øke hennes muligheter for å bli fruktsommelig og gjøre slutt på den vanære hun måtte tåle fordi hun var ufruktbar. Ikke desto mindre gikk det noen år før Jehova «åpnet hennes morsliv», så hun ble fruktsommelig og fødte sin første sønn, Josef. — 1 Mos. 30: 22—24.
Bibelen sier således ikke noe om hva Rakels motiv kan ha vært, men hun var muligens villig til å foreta denne «byttehandelen» fordi hun håpet at hun derved ville ha større muligheter for å bli fruktsommelig.