Hvordan berører ditt forhold til Gud dine barn?

DE HISTORISKE kjensgjerninger som ble nevnt i den forrige artikkelen, viser at det foreldre gjør, har stor innvirkning på deres etterkommere i flere generasjoner framover. Når foreldre har en rett livsførsel og setter et godt eksempel, vil det uvegerlig være til gagn for barna, særlig hvis foreldrene er sanne tjenere for Jehova Gud. Deres forhold til Gud betyr liv for barna, forutsatt at de omhyggelig underviser dem i Guds lover og lærer dem å være lydige.

Men hva når det bare er den ene av foreldrene som er «troende» eller kristen? Fører det at den troende fortsetter å leve sammen med sin ektefelle, til at den troende blir besmittet eller uren, og følgelig også til at barna blir urene?

Nei. Hvorfor ikke? Det skyldes Guds rettferdige prinsipper, som Gud trofast holder fast ved, og den kjærlige omsorg han har for dem som tjener ham med udelt hengivenhet. Han trøster dem som lever i et hjem som er splittet i religiøs henseende, idet han sier i sitt Ord: «For den vantro mann er helliget ved [i forholdet til, NW] sin hustru, og den vantro hustru er helliget ved [i forholdet til, NW] broren; ellers var jo eders barn urene, men nå er de hellige.» — 1 Kor. 7: 14.

Det er ord som er avledet av det hebraiske ordet qa·dhash’, hvis rot betyr «å være klar, ny, ren», og av det greske ordet ha’gi·os (Bibelen ble som kjent skrevet på hebraisk og gresk), som blir gjengitt med «hellig», «helliget» og «satt til side». Både det hebraiske og det greske ordet hadde en religiøs, åndelig og moralsk betydning. Noe som var helliget, ville derfor være rent og hellig og satt til side for tjenesten for Gud.

En slik ren stilling innfor Gud oppnår en ved å vise tro på den foranstaltning Gud har truffet gjennom sin Sønn. En som ikke legger en slik tro for dagen, er ikke blitt renset for sin nedarvede ufullkommenhet og syndige tilstand. Det kan godt være at slike mennesker, som apostelen Paulus betegner som «vantro», lever et ærlig og moralsk rent liv. Men de har ikke skilt seg ut fra den urene verden. De har ikke godtatt den foranstaltning Gud har truffet for å fjerne deres syndige tilstand, og er ikke blitt ’frigjort fra trelldommen under synden ved å bli sanne etterfølgere av Herren Jesus Kristus. Slike mennesker er ikke rene i Guds øyne. — 2 Kor. 6: 17; Jak. 4: 4; Joh. 8: 34—36.

Legg merke til at apostelen i 1 Korintierne 7: 14 (NW) ikke sier at den vantro i og med ekteskapet selv blir ren eller hellig. Det kan være at han gjør urette ting eller følger urene skikker. Paulus sier at en vantro er helliget «i forholdet til» den troende. Gud betrakter således et slikt forhold eller ekteskap som rent som et uttrykk for sin kjærlige omsorg for den troende og barna i ekteskapet.

På hvilket grunnlag kan så Gud begunstige små barn i en familie som er splittet i religiøs henseende? Ekteskapet er en ordning som er innstiftet av Gud, og det er passende og sømmelig for mennesker å gifte seg. Ethvert ekteskap som er inngått på sømmelig måte, har derfor Guds godkjennelse. Gud betrakter ektefellene som «ett kjød». (Matt. 19: 5) Når den ene av ektefellene er en trofast kristen, blir følgelig ikke denne besmittet ved å fortsette å leve sammen med den vantro. Ekteskapet er antagelig i Guds øyne. Hvis det ikke var det, ville det være som om barna ble født utenfor ekteskap. Men nå blir de betraktet som hellige og rene. Hvis ingen av ektefellene er troende, blir ikke selve ekteskapet fordømt, men barna blir betraktet på samme måte som foreldrene og er ikke hellige i Guds øyne.

De barn som Gud regner som hellige på grunnlag av foreldrenes fortjenstfullhet, er imidlertid barn som ennå ikke er gamle nok til fullt ut å forstå hva det kreves av dem som skal tjene Gud. Det er barn som ikke er i stand til å treffe en slik viktig beslutning som det kreves at de som blir døpte disipler av Herren Jesus Kristus, skal ha truffet. Men vi må huske at til og med slike små barn må vite hva lydighet betyr. De må være lydige mot sine foreldre. De må ikke være uregjerlige eller praktisere onde ting. (Ordspr. 20: 11) Det er følgelig absolutt nødvendig at foreldrene, eller den av foreldrene som er troende, lærer barna lydighet, og også at de benytter enhver anledning til å lære dem Bibelens sannheter.

Fedrene får riktignok befaling om å fostre barna opp i «Herrens tukt og formaning», men barna får også en direkte befaling: «I barn! vær lydige mot eders foreldre i alle ting! for dette er velbehagelig i Herren,» og: «I barn! vær lydige mot eders foreldre i Herren! for dette er rett. Hedre din far og din mor — dette er det første bud med løfte — for at det må gå deg vel, og du må lenge leve i landet.» — Ef. 6: 1—4; Kol. 3: 20.

Hvis et barn er opprørsk og handler i strid med foreldrenes påbud og ønsker, hvis det gjør ting som det vet er i strid med foreldrenes vilje eller galt i Guds øyne, når foreldrene ikke ser dem, hvis det er sammen med barn som praktiserer gale ting, kan det absolutt ikke vente å få nyte godt av familiefortjenstfullheten. Det oppnår ikke noen fortjenstfullhet i Guds øyne fordi det har kristne foreldre, men det er urent, i likhet med dem som det gjør gale ting sammen med. — Sl. 50: 16—20.

Hvilke fordeler har et lydig barn av å ha kristne foreldre eller en kristen far eller mor? Det fører til at barnet har Guds gunst. Det får i likhet med sine kristne foreldre Guds beskyttelse og hjelp. Det har ikke Guds dom hvilende over seg, slik verden har. (2 Pet. 2: 9, NW; se også Salme 37: 25, 26.) Når Gud fullbyrder dommen over de onde og ugudelige, vil han spare slike barn, fordi de i likhet med sine troende foreldre blir betraktet som rene og hellige.

Bibelen sier imidlertid også: «For se, dagen kommer, brennende som en ovn; da skal alle overmodige og hver den som lever ugudelig, være som halm, og dagen som kommer, skal sette dem i brann, sier [Jehova], hærskarenes Gud, så den ikke levner dem rot eller grein.» (Mal. 4: 1) Da Jerusalem ble ødelagt i år 70 e. Kr. på grunn av innbyggernes troløshet mot Gud, ble barna drept sammen med foreldrene. De kristne, som hadde gitt akt på Jesu profetiske advarsel og dratt ut av den dødsdømte byen før romerne stengte dem inne, ble frelst sammen med sine barn.

Det vil gå på samme måte når de onde i denne tingenes ordning blir ødelagt. Det avkom (greinen) som ikke av seg selv inntar et rettferdig standpunkt, vil få den samme ugunstige dom som foreldrene (roten).

Det at Jehova anerkjenner sine trofaste tjenere, framhever hans store kjærlighet til og verdsettelse av dem som elsker ham, og viser at han er i stand til å sørge for at «alle ting tjener dem til gode som elsker Gud». (Rom. 8: 28) Jehovas rettferdighet blir dessuten opphøyd ved at han gjør alt dette innenfor rammen av sine egne uttrykte prinsipper.

[Bilde på side 486]

Et opprørsk barn oppnår ikke noen fortjenstfullhet i Guds øyne selv om det har kristne foreldre