Hun fant en mening med livet

MANGE mennesker søker etter en mening med livet. De er forvirret og desillusjonert på grunn av det hat og den korrupsjon de ser overalt i dag. I sin søken etter noe bedre har mange begynt å befatte seg med okkultisme og ta narkotika, noe som bare har ført til enda større håpløshet og enda flere skuffelser for dem. Noen av dem har heldigvis til slutt funnet en måte å leve på som virkelig har gitt deres liv mening.

En ung, tysk kvinne som først arbeidet en tid ved den tyske ambassade i Tunis og senere flyttet til California for å studere, forteller hva hun har opplevd:

«Studiene ved universitetet var en skuffelse for meg. Jeg søkte derfor noe annet. Jeg traff en pike som la kortene mine (spådde meg) og fortalte meg at jeg skulle treffe en mann som jeg ville innlede et forhold til på et ’høyere plan’.

En dag da jeg haiket, traff jeg ganske riktig en mann som jeg følte var den som kortene hadde spådd om. Vi begynte å leve sammen i samvittighetsekteskap. Vi begynte også å studere de okkulte mysterier — astrologi, magi og spådomskunst. I over et år studerte jeg ivrig disse tingene, idet jeg søkte etter hemmeligheten bak universets lover. Jeg eksperimenterte i stor utstrekning med såkalte bevissthetsutvidende stoffer. Jeg røykte hasj nesten hver dag og tok ofte LSD.

I hele denne tiden søkte jeg etter løsningen på livets gåte og etter svarene på spørsmålene angående universets lover. De narkotiske stoffer jeg brukte, syntes å gi meg større innsikt for hver gang. Men jeg studerte også buddhisme og meditasjon, for det var mitt mål å bli opplyst gjennom meditasjon uten å bruke narkotika.

Jeg fikk et barn med den mannen jeg levde sammen med, men vårt forhold var svært spent. Jeg hadde følelsen av at noen hadde forhekset ham, og at det var grunnen til at det ikke gikk så bra. Vi hadde flere voldsomme sammenstøt, og jeg forsøkte å gå fra ham, men var ikke sterk nok til å gjennomføre det.

Senere kom noen av Jehovas vitner og snakket med mitt barns far, og han inviterte dem innenfor. Da jeg hørte at de stilte seg nøytrale til politikk, ble jeg meget sint. Vi fortalte dem at vi hadde planer om å flytte, og ga dem bare en meget vag beskrivelse av det nye huset.» Vitnene kom imidlertid tilbake, men som en unnskyldning ba hun dem om å komme igjen når barnets far var hjemme.

Hun fortsetter: «De kom tilbake på det tidspunkt jeg hadde sagt, men han var ennå ikke kommet hjem. Akkurat før de kom, hadde jeg imidlertid tenkt at ettersom jeg hadde undersøkt alt som var å undersøke, og hadde prøvd alt jeg hadde kommet over, burde jeg i det minste høre på hva de hadde å fortelle.

Mens damene ventet på ham, snakket jeg meget overlegent om forurensningsproblemet og om den helsekost jeg selv spiste. De lyttet tålmodig, og da jeg hadde snakket en stund, innså jeg hvor arrogant jeg oppførte meg, og tenkte: ’Vel, hvorfor ikke la dem få snakke’ — og det gjorde de sannelig! Jeg hadde aldri studert Bibelen og ble overrasket over det den hadde å si om verdenssituasjonen. Jeg så ivrig fram til deres neste besøk, og vi studerte kapitlet ’Bygg opp et lykkelig familieliv’ i boken Den sannhet som fører til evig liv. Jeg kunne nesten ikke holde tårene tilbake, for dette kapitlet talte om alt det jeg så sterkt hadde ønsket, men ikke hadde kunnet uttrykke i ord.

Samme kveld snakket jeg med mitt barns far om å legalisere vårt forhold, men fant at kapitlet ikke hadde gjort det samme inntrykk på ham som det hadde gjort på meg. Dagen etter hadde vi et nytt sammenstøt. Jeg pakket derfor noen få ting og flyttet til et hotell.

Da jeg hadde vært til stede ved et av Jehovas vitners stevner og hadde vært med i Rikets sal og på et bokstudium, forsto jeg at dette var det jeg hadde søkt etter hele mitt liv. Jeg visste at dette var sannheten, og jeg håpet av hele mitt hjerte at det ikke stakk noe under, hverken i økonomisk eller i noen annen henseende. Jeg brente alle mine magiske kort og bøker og alt som hadde tilknytning til demonisme.

Endelig hadde jeg funnet mennesker som viste kjærlighet, og som jeg ble glad i, mennesker som på en uselvisk måte hjalp når det var nødvendig, og som praktiserte det de lærte. Og ’det gode budskap om riket’ er naturligvis stadig en kilde til glede for meg. Jeg kan oppriktig si at jeg har fått fred i sinnet og har funnet svar på alle mine spørsmål. Det er dessuten en glede å hjelpe andre til også å bli kjent med ’det gode budskap om riket’.»

Hvis det denne kvinnen fant, også appellerer til deg, vil vi oppfordre deg til å studere Bibelen sammen med Jehovas vitner.