Spørsmål fra leserne
● Hva mente apostelen Paulus da han sa: «Når det fullkomne kommer, da skal det som er stykkevis, få ende»?
Disse ordene forekommer i forbindelse med at det blir vist hvor mye bedre kjærlighetens vei er. Vi leser: «Kjærligheten faller aldri bort; men hva enten det er profetiske gaver, da skal de få ende, eller det er tunger, da skal de opphøre, eller det er kunnskap, da skal den få ende. For vi skjønner stykkevis og taler profetisk stykkevis; men når det fullkomne kommer, da skal det som er stykkevis, få ende. Da jeg var barn, talte jeg som et barn, tenkte jeg som et barn, dømte jeg som et barn; men da jeg ble mann, la jeg av det barnslige. For nå ser vi i et speil, i en gåte; men da skal vi se åsyn til åsyn; nå kjenner jeg stykkevis, men da skal jeg kjenne fullt ut, liksom jeg også fullt ut er kjent.» — 1 Kor. 13: 8—12.
Paulus viste således at profetering, kunnskap og tungetale, som var mirakuløse gaver, ikke skulle bli stående for bestandig. Disse gavene skulle opphøre. Og det gjorde de også. De ble tydeligvis formidlet bare i nærvær av en eller flere av de apostler som var direkte utvalgt av Jesus Kristus. (Ap. gj. 2: 1, 4, 14; 8: 9—20; 10: 44—46; 19: 6) I og med disse apostlenes død opphørte derfor formidlingen av de mirakuløse gaver.
I betraktning av de mirakuløse gavers midlertidige karakter oppfordret Paulus de kristne i Korint til å følge kjærlighetens blivende og bedre vei og ikke betrakte de mirakuløse gaver som det største en kristen kan få.
Selv om Paulus fikk de mirakuløse gaver i høyere grad enn andre, var han klar over at hans kunnskap var stykkevis. (1 Kor. 13: 1, 2; 14: 18) Han ville ikke kunne forstå de åndelige ting fullt ut før «det fullkomne» kom. I hans tilfelle ville ikke dette skje så lenge han levde på jorden. Etter at han hadde mottatt sin himmelske belønning, ville han imidlertid få se oppfyllelsen av alle Bibelens profetier og få en fullstendig kunnskap om Jehovas vilje og hensikt, som blir åpenbart i Bibelen. Ordene «når det fullkomne kommer» må følgelig sikte til den tid da profetiene i Bibelen og Guds vilje og hensikt blir fullt ut forstått.
«Det fullkomne» kommer ikke i og med at en person får den himmelske belønning. Det er ikke noe i Bibelen som tyder på at Jesus Kristus åpenbarer alt for dem som tilhører hans brud, like etter at de er kommet til himmelen. Jesus måtte selv vente på at Faderen skulle gjøre ham kjent med visse sider ved sin hensikt. Da Jesus var på jorden, sa han om den dag og time da Guds hevn skulle fullbyrdes: «Men hin dag eller time vet ingen, ikke engang englene i himmelen, ikke engang Sønnen, men alene min Fader.» (Mark. 13: 32) De som blir udødelige åndeskapninger i himmelen, får heller ikke fullstendig kunnskap før Guds tid er inne til å åpenbare sin hensikt fullt ut for dem. Det samme gjelder Guds trofaste tjenere på jorden.
Vi lever nå i den tid da «det fullkomne» skal komme. De begivenheter som har funnet sted som en oppfyllelse av Bibelens profetier, bekrefter at Jesus Kristus fikk kongemakt over menneskeverdenen i 1914. (Åpb. 6: 1—8) I og med denne begivenhet ble Guds «hemmelighet» fullbyrdet i den forstand at den fjernet det ’hemmelighetsfulle’ ved dette riket. (Åpb. 10: 7; jevnfør Matteus 13: 11; Lukas 8: 10; Efeserne 3: 3—9; Kolossenserne 1: 26, 27; 2: 2; 4: 3; 1 Timoteus 3: 16.) Siden den tiden har Guds folk fått stadig større kunnskap når det gjelder åndelige ting, og større forståelse av Bibelens profetier. Dette er i samsvar med Daniel 12: 4, hvor vi leser: «Og du, Daniel, gjem disse ord og forsegl boken inntil endens tid! Mange skal granske den, og kunnskapen skal bli stor.» «Det fullkomne» sikter følgelig til den fulle forståelse av Guds hensikt, slik den blir åpenbart i Bibelen. Ettersom vi lever i en tid da forståelsen av Guds Ord og oppfyllelsen av Bibelens profetier øker, må «det fullkomne» snart komme.