Spørsmål fra leserne
● Hvem kan med rette omtale Gud som sin «Fader»? — USA.
Jehova Gud er Skaperen og livets kilde, og alle mennesker er av den grunn i virkeligheten hans «ætt», hans barn, slik apostelen Paulus uttrykte det i Apostlenes gjerninger 17: 28, 29. Alle som i oppriktighet erkjenner dette, kan derfor med rette omtale ham som sin «Fader».
Bibelen viser tydelig at det ikke bare er åndssalvede kristne som kan bruke uttrykket «Fader» om Gud. Det var før Guds ånd ble utgytt på pinsedagen i år 33 e. Kr., at Jesus i sin bergpreken lærte en flokk jøder å omtale Gud i bønn som «Fader vår». (Matt. 6: 9) Flere hundre år tidligere uttalte profeten Esaias: «[Jehova]! Du er vår far; vi er leiret, og du den som former oss, og et verk av din hånd er vi alle sammen.» — Es. 64: 7.
Men selv om alle mennesker som erkjenner at Gud er deres «Fader», og lever i samsvar med det, med rette kan omtale ham som sin «Fader», står ikke alle i det samme nære forhold til ham. Apostelen Paulus skrev om det spesielle nære og fortrolige forhold som åndsavlede kristne står i til Gud: «I fikk barnekårets Ånd, ved hvilken vi roper: Abba, Fader!» (Rom. 8: 15) Ordet «Abba» er en tiltaleform som gir uttrykk for ømhet og hengivenhet. Det er det uttrykket som barn brukte når de snakket med sin far. Et slikt nært og fortrolig forhold er noe som allerede nå oppnås av dem som er blitt avlet av Guds ånd til å bli åndelige sønner i de hellige himler, hvor de vil glede seg over personlig samvær med Skaperen.
En «stor skare» av mennesker blir nå samlet inn fra alle folkeslag for at de skal få overleve den «store trengsel» og få mulighet til å oppnå evig liv på jorden i Guds nye, rettferdige ordning. (Åpb. 7: 9—17) De tiltaler også med rette i bønn Jehova som «Fader» eller Livgiver, ettersom han har truffet en foranstaltning som gjør det mulig for dem å oppnå evig liv gjennom hans Sønn, Jesus Kristus, den ’evige fader’. (Es. 9: 6) I Guds nye ordning kommer millioner av mennesker som blir oppreist fra de døde, til å slutte seg til dem. Senere vil alle som består den endelige prøve som er omtalt i Åpenbaringen 20: 7—10, få sitt navn for evig oppskrevet i «livsens bok» og glede seg over å stå i et spesielt forhold til Jehova som fullkomne, jordiske sønner av ham, den himmelske Fader. — Rom. 8: 20, 21; Åpb. 20: 15.