Bedre uten fjernsyn
● En japansk husmor skrev følgende til Tokyo-avisen Daily Yomiuri en tid etter at fjernsynsapparatet hennes hadde gått i stykker: «Livsmønstret til mine to barn, to gutter på sju og fem år, har gjennomgått en bemerkelsesverdig forandring siden da. Før fjernsynsapparatet gikk i stykker, gjorde ikke guttene noe annet enn å sitte og se på fjernsyn når de hadde spist middag. De fulgte aldri mine forslag om å lese bøker. Men nå da apparatet er i stykker, er de ivrige etter å lese.»
Denne moren skrev også: «Det som overrasket meg mest, er at femåringen i løpet av ti dager har mestret 48 japanske kana-tegn [kana er et japansk stavelsesalfabet] på egen hånd. Nå kan han skrive postkort til bestemoren og til venner på landet.» Hun tilføyde: «Ettersom de har vokst opp med fjernsynet, var de først temmelig misfornøyd ved tanken på å være uten det. Men de klager ikke lenger over det.» Mange andre foreldre har også merket seg at barnas oppførsel og skolearbeid er blitt bedre etter at foreldrene begynte å føre kontroll med hvor mye barna ser på fjernsyn.
Barn har lett for å etterligne det de ser. Og mye av det de ser i fjernsynet, er vold og umoral. En representant for en amerikansk forening som har som mål å fremme samarbeidet mellom foreldre og lærere, sa i denne forbindelse: «Det er en sammenheng mellom voldshandlinger sett på TV-skjermen og aggressiv, voldspreget atferd blant barn.»
Forstandige foreldre vil følgelig føre nøye tilsyn med hva slags åndelig føde deres barn tar til seg, ettersom det et barn fyller sinnet med, i stor utstrekning er avgjørende for hvordan det vil bli som voksen. Guds Ord gir dette rådet: «Min sønn! Akt på min visdom, bøy ditt øre til min forstand, så du kan gjemme kloke råd og dine lepper bevare kunnskap!» — Ordspr. 5: 1, 2.