En annen form for krigføring
EN MANN fra Belgia forteller: «Jeg var leiesoldat i den katangesiske hær i Afrika og opplevde mange farlige situasjoner. Under ett felttog drepte den katangesiske hær alle, både mennesker og dyr. Jeg var redd for at jeg også skulle bli drept, og jeg lovte meg selv at hvis jeg noen gang kom derfra med livet i behold, skulle jeg gå tilbake til kirken. Jeg kom derfra med livet i behold. Katanga led nederlag, og jeg unnslapp som ved et mirakel.
Mange år tidligere hadde jeg forlatt den katolske kirke. Men nå vendte jeg tilbake til den. Første gang jeg var i kirken på ny, snakket de om helvete. De ulogiske uttalelsene som den gamle presten kom med, ga meg et slikt sjokk at jeg straks gikk ut av kirken. Julaften gikk jeg tilbake. Jeg kom dit akkurat ved midnattstider. Døren var stengt. Etter å ha banket på ble jeg sloppet inn. Der, bakerst i kirken, omgitt av berusede mennesker som feiret jul, følte jeg at jeg var blitt løst fra det løftet jeg hadde gitt på slagmarken. Jeg forlot kirken for godt.
Fra da av tenkte jeg imidlertid stadig mer på Guds eksistens. I bønn til Gud ba jeg ham om å åpenbare seg for meg ved hjelp av et tegn, slik at jeg kunne oppfylle det løftet jeg hadde gitt ham.
Så skjedde det noe. Et av Jehovas vitner kom til døren vår, og jeg kjøpte all den litteraturen han tilbød meg, og leste den med stor interesse. Jeg gransket, sammenlignet og studerte.
Kort tid senere bestemte jeg meg for å sette det jeg hadde lært, på prøve ved å besøke Rikets sal. Den vennlige og lykkelige atmosfæren der gjorde et sterkt inntrykk på meg, og snart gikk jeg dit regelmessig. Aldri i hele mitt liv, enda så begivenhetsrikt og fargerikt det hadde vært, og enda så mange reiser jeg hadde foretatt, hadde jeg funnet en slik kjærlighet og enhet som jeg fant i Rikets sal.»
Denne mannen hadde store forandringer å foreta. Som han selv uttrykker det: «Hele mitt liv var jeg blitt opplært med tanke på bokstavelig krigføring, og nå måtte jeg lære å bli en Kristi soldat og delta i åndelig krigføring.»