Spørsmål fra leserne

● Hvis Peter aldri var i Korint, hvorfor var det da noen der som hevdet at de ’holdt seg til Kefas (Peter)’, og hvorfor er dette nevnt i Bibelen?

Det er riktig at det ikke er noe i Bibelen som tyder på at apostelen Peter noen gang var i Korint. Likevel skrev apostelen Paulus til menigheten der: «Noen av dere sier: ’Jeg holder meg til Paulus’, andre: ’jeg til Apollos’, ’jeg til Kefas’ og ’jeg til Kristus’.» — 1. Kor. 1: 12.

Paulus hadde hørt at noen i denne menigheten skapte splid ved å holde seg til fremtredende kristne. Både Paulus og Apollos hadde vært i Korint. Noen av dem som tilhørte menigheten der, kan derfor ha forsvart den ene eller den andre av dem på grunn av at de hadde lært mye av dem, på grunn av deres personlighet eller på grunn av deres evne til å undervise.

Men hvorfor var det noen som sa at de holdt seg til Peter, som tydeligvis aldri hadde vært i Korint? Det er ikke umulig at noen hadde hørt om Peter og hans bruk av «himmelrikets nøkler». (Matt. 16: 18, 19) Enkelte i Korint har derfor kanskje lagt vekt på Peters navn, som om hans syn på kristendommen var nærmere jødedommen og forskjellig fra det syn Paulus hadde, idet denne la vekt på at de kristne ikke er under Moseloven. (Gal. 2: 15—21; 4: 8—11) Peter hadde spilt en fremtredende rolle når det gjaldt å gjøre jøder og jødiske proselytter kjent med kristendommen før Veien ble åpnet for samaritanene og hedninger. Og ved én anledning i Antiokia viste Peter en utilbørlig frykt for holdningene til jødiske kristne, noe Paulus måtte korrigere ham for. (Gal. 2: 11—14) På grunn av de meningsforskjeller som gjorde seg gjeldende i Korint, kan det således være at noen har gått inn for Kefas, som om han sto for en form for kristendom som var forskjellig fra den form for kristendom som ble forfektet av dem som antok Paulus’ navn.

Under inspirasjon fordømte Paulus med rette slik splid. Han hjalp korinterne til å resonnere over den kjensgjerning at Kristus ikke var delt. Paulus ble spesielt ’betrodd å forkynne evangeliet for uomskårne, slik som Peter for de omskårne’. Den førstnevnte konsentrerte seg om hedningene og den sistnevnte om jødene. Likevel var deres grunnleggende budskap det samme. (Gal. 2: 7, 8; Ef. 4: 4—6) De var ikke delt, hverken når det gjaldt lærespørsmål, eller når det gjaldt mål. Både Peter og Paulus hadde bidratt til drøftelsen på møtet i Jerusalem (i år 49 e. Kr.), hvor det ble åpenbart at det ikke var nødvendig for omvendte hedninger å bli omskåret og holde loven. (Apg. 15: 7—14) Og Peter betegnet til og med Paulus som «vår kjære bror». Hans skrifter var av vesentlig betydning, i likhet med «de andre skriftene». (2. Pet. 3: 15, 16) Dissensen i Korint var altså ikke berettiget.

Denne beretningen ble tatt med i Bibelen som en advarsel. Også i dag kan små klikker eller grupper utvikle seg i en menighet. Vi kan nevne et eksempel. Noen betraktes kanskje som liberale, og de er kanskje mye sammen med hverandre eller med en kristen eldste som de mener har samme tankegang. Andre betraktes kanskje av den førstnevnte gruppen som mer konservative i sin måte å se tingene på eller som slike som søker veiledning hos og forsvarer det syn som forfektes av de eldste som har den stilen de liker. En slik situasjon kan skape en usunn ånd som forårsaker splid og mangel på enhet. Alle ufullkomne mennesker er tilbøyelige til å være tilhenger av dem som sier det som klør dem i øret. Men ifølge Guds veiledning er det forstandig at mange gir råd ved å bidra med det de vet ut fra Guds Ord, og den erfaring de har i å anvende det. — Ordsp. 15: 22.