Det håp som Bibelen gir, forandrer folks liv
MANGE som levde på den tiden da Bibelen ble skrevet, ble «vasket rene» for alle slags former for urette handlinger som følge av at det gode budskap om Riket og det håp dette gir, ble forkynt. (1. Kor. 6: 9—11) Det samme er tilfelle i dag, slik følgende opplevelser viser.
En mor i Canada som nettopp var blitt et av Jehovas vitner, bad noen om å besøke sønnen hennes, som satt i fengsel. Det viste seg at han var alkoholiker og så voldsom at han hadde fått fengselsstraff på ubestemt tid. Det var sannsynlig at han aldri ville bli løslatt. Fengselsbetjentene advarte Jehovas vitners tilsynsmenn mot denne mannen. Men han reagerte så positivt på det håp som Rikets budskap gav ham, at han ble løslatt på prøve, etter at han hadde sittet 19 år i fengsel. Myndighetene vil imidlertid fortsatt føre en viss kontroll med ham. Nå er han en stillfarende, smilende og lykkelig familiefar, og det er vanskelig å forestille seg at han noen gang har vært voldsforbryter og alkoholiker!
Et av Jehovas vitner i Østerrike som gikk fra hus til hus, traff en ung mann som ennå ikke hadde stått opp til tross for at det var sent på ettermiddagen. Fordi han var skuffet over livet, hadde han begynt å drikke og bruke narkotika. Han mente at dette var det eneste alternativ til selvmord. Det ble startet et regelmessig bibelstudium med ham. Etter det andre studiet sluttet han å røke, og etter det tredje studiet rakte han av seg skjegget sitt. Med tiden overvant han andre problemer. Da han på et kretsstevne ble spurt om hva som var høydepunktet i hans liv, svarte han at det var det at han var blitt døpt dagen før.
Hvordan det «levende håp» hjelper folk til å ordne opp i sine ekteskapelige forhold, fremgår av to opplevelser fra Belize i Mellom-Amerika. I sitt hus-til-hus-arbeid leverte vitnene boken Hvordan du kan oppnå et lykkelig familieliv til en kvinne som levde sammen med en mann uten at de var gift. Paret begynte straks å lese boken sammen og tok seg god tid til å slå opp skriftstedene. Da vitnene avla et nytt besøk hos dem, la de merke til at boken lå på bordet midt i rommet. Kvinnen hadde skrevet ned hele vers 24 i 1. Mosebok, kapittel 2, hvor det står: «Derfor skal mannen forlate sin far og sin mor og holde seg til sin hustru, og de to skal være ett.» Da vitnene avla enda et besøk, opplyste kvinnen at hun nå var fru —. Mannen hennes ønsket vitnene hjertelig velkommen, og et hjemmebibelstudium ble startet.
I det samme landet var det en kvinne som hadde bodd sammen med en mann i 25 år, og som hadde ni barn med ham. Da hun ble kjent med budskapet om Riket og det håp dette budskapet gir, og det som kreves av dem som tar imot det, spurte hun mannen om han ville gifte seg med henne. Da han nektet å gjøre dette, flyttet hun fra ham og tok med seg alle de ni barna. De eldste i menigheten hjalp henne ikke bare åndelig sett, men de hjalp henne også til å skaffe seg et levebrød, slik at hun kunne forsørge barna. Det er ikke noen tvil om at det håp som Bibelen gir, forandrer folks liv til det bedre.