Utsendt i et viktig oppdrag
DET var den 9. mars 1980, og den 68. klasse ved Vakttårnets bibelskole Gilead skulle uteksamineres. Fra programmet begynte kl. 10 om formiddagen til vitnemålene ble delt ut like etter kl. 12, ble det holdt en rekke taler, som ikke etterlot noen tvil hos tilhørerne om at eksamenskandidatene hadde fått et viktig oppdrag å utføre.
Salme 91 dannet grunnlaget for den talen J. E. Barr holdt. Han oppfordret inntrengende eksamenskandidatene til aldri å slutte å stole på at Jehova Gud vil beskytte dem og hjelpe dem til å bevare deres åndelighet. De kunne også stole på at englene ville støtte dem og være interessert i det arbeidet de utførte som misjonærer.
Don Adams orienterte de 45 eksamenskandidatene om hva de kunne vente seg i de 11 landene de ville bli sendt til i Afrika, Asia og Latin-Amerika. Han gjorde dette ved hjelp av lysbilder som var tatt i disse landene, hvor «høsten er stor, men arbeiderne få». (Matt. 9: 37) Det var derfor behov for den hjelp som eksamenskandidatene kunne gi.
Harley Miller benyttet Matteus 13: 45, 46 for å understreke at sannheten er som en skatt av uvurderlig verdi. En kan ikke innta en likegyldig eller ubesluttsom holdning overfor den. ’La andre få se din skatt og del den med dem ved enhver anledning,’ sa han.
Dean Songer viste ut fra 2. Korinter 2: 14—17 og fra oldtidshistorien at vi kan lære mye av å studere seierstogene i det romerske verdensrike. Den seirende hærføreren spilte en sentral rolle i disse prosesjonene. Duften av røkelsen som ble brent ved den anledningen, var behagelig for de seirende soldatene. Men den varslet død for fangene. I det seierstog som blir beskrevet i 2. Korinter, kapittel 2, blir oppmerksomheten rettet mot Jehova Gud og hans store seier ved Jesus Kristus. Taleren oppfordret derfor alle til å spre kunnskap om Gud og Kristus ved å forkynne og utbre det trykte ord. Dette vil være som en «vellukt» for Jehova, selv om folk reagerer negativt.
Jack Redford understreket hvor verdifull tiden er. Ettersom tid er en kostbar gave fra Gud, bør en bruke den hver dag på en måte som bringer ære til Skaperens navn. ’Kast ikke bort en eneste dag,’ sa Redford. ’De som gjør forstandig bruk av tiden nå ved å tjene Jehova, vil bli bevart til evig tid.’
Ulysses Glass gav en kort oversikt over det stoff elevene hadde gjennomgått på skolen. Ut fra Mika 6: 8 gav han deretter eksamenskandidatene noen gode råd med på veien. Å «gjøre det som er rett» innebærer å gi alle det som tilkommer dem. Hvis en har «trofast kjærlighet», vil en gjøre noe for dem som har behov for hjelp. En som vil «vandre ydmykt [beskjedent, NW]», må fortsette å tjene sin Skaper på en ren, anstendig og fordringsløs måte. Mikas ord kan virkelig være til hjelp for en som ønsker å være en god misjonær.
Grant Suiter la vekt på den rollen eksamenskandidatene skulle ha som misjonærer. Ettersom de var blitt opplært under ledelse av Selskapet Vakttårnet, skyldte de Selskapet og dets avdelingskontorer sin lojalitet. De hadde fått som oppgave å ’utbre den tro, de læresetninger og prinsipper’ som Jehovas vitner har, og som utgjør den sannhet som er blitt bygd opp i løpet av det siste århundre.
Skolens rektor, Frederick Franz, avsluttet programmet med en kraftfull tale. Han gav en levende beskrivelse av det profetiske synet i Jesaja, kapittel 21, om ødeleggelsen av det gamle Babylon ved Eufrat. Hvilken betydning har dette kapitlet i Jesaja for vår tid? Fra 1879 til 1938 hadde bladet The Watchtower følgende ord fra Jesaja 21: 11 på forsiden: «Vaktmann, hvor langt på natt?» Dette var en oppfordring til dem som befant seg i et åndelig mørke, til å spørre om hva som ble åpenbart gjennom vår tids vaktmann-klasse. Taleren framholdt at denne klassen fortsatt er på vakt. Nå er det påkrevd å holde utkikk sammen med denne klassen og ha blikket rettet mot den neste store begivenhet — ødeleggelsen av «Babylon den store». Alle må, mens de venter på dette, huske de ordene Guds engel uttalte: «Dra bort fra henne, mitt folk, så dere ikke har del i hennes synder og ikke rammes av hennes plager.» — Åp. 18: 4.
Programmet på denne spesielle dagen etterlot sannelig ingen tvil om at Guds tjenere har et viktig arbeid å utføre. Måtte ikke bare de som blir uteksaminert ved Gilead, men alle Jehovas vitner ta sin gjerning alvorlig og hjelpe så mange som mulig til å bli en del av folket for Guds navn! Det bør de spesielt gjøre fordi, som F. W. Franz sa: ’Natten med uvitenhet er snart forbi og vil bli etterfulgt av vår Herre og Frelser Jesu Kristi tusenårige regjerings morgen.’