Er du en lojal forkynner av Guds kongedømme?

«Alle dine gjerninger skal love deg, o Jehova, og dine lojale skal prise deg. Om ditt kongedømmes herlighet skal de tale, og om din makt skal de fortelle.» — Sal. 145: 10, 11, NW.

1. I hvilken utstrekning forkynte Jesus om Guds rike?

HELT siden Abels tid har Jehova Gud alltid hatt noen lojale tjenere på jorden som har lovprist ham. Den fremste av Jehovas lojale tjenere, hans enbårne Sønn, Jesus Kristus, tok ledelsen i å fortelle om Jehovas makt og om hans rike, som vil bli til velsignelse for hele menneskeheten. Jesus kom som den utsendte, den etterkommer av Isai og David som ifølge profetiene skulle framstå, den som var utpekt til konge, og han gjorde Guds rike til den viktigste lære i sin forkynnelse. (Jes. 11: 1, 10; Matt. 21: 1—17) Han kom med det gode budskap om Riket. Fordi han var midt iblant folket, kunne han si til dem at Riket, som var representert ved ham, den framtidige kongen, var nær, og han kunne lære sine etterfølgere å søke Riket først. (Luk. 17: 20, 21) Da han lærte sine disipler hvordan de skulle be, understreket han Rikets komme, og han viste at det ville bety at Guds navn ville bli helliget, og at Guds vilje ville komme til å skje på jorden som i himmelen. — Matt. 4: 23; 6: 9, 10, 33.

2. Hvordan fikk han andre til å bli opptatt av Jehovas kongedømme?

² Jesus oppfordret andre til sammen med ham å forkynne det gode budskap om Riket, som skulle komme. (Luk. 9: 1—6; 10: 1—12) Jesu etterfølgere forstod at hans nærvær som konge hørte framtiden til, noe som fremgår av det spørsmålet som de stilte, og som er gjengitt i Matteus 24: 3 (NW): «Si oss: Når skal disse ting skje, og hva skal være tegnet på ditt nærvær [gresk: parusía] og på avslutningen på tingenes ordning?» Og Jesus gikk videre og viste at tiden for hans nærvær skulle være en tid da det spesielt ble forkynt om Riket, og påpekte at det ville bli avlagt et vitnesbyrd om Riket over hele den bebodde jord. Vi vet at Jesu nærvær som regjerende konge har vært en kjensgjerning siden 1914, da han har hersket midt iblant sine fiender, for vi har sett «tegnet». — Sal. 110: 1; Hebr. 10: 12, 13, NW; Matt. 24: 14.

3. Hvordan deltok Paulus i kunngjøringen av Guds kongedømme?

³ «For at menneskene skal få kjenne ditt velde og den strålende herlighet i ditt rike. Ditt rike står gjennom alle tider, ditt herrevelde gjennom alle slekter.» (Sal. 145: 12, 13)

Jesu disipler henledet på en bemerkelsesverdig måte folks oppmerksomhet på Guds rike med Jesus Kristus som konge. Et godt eksempel på dette finner vi i Apostlenes gjerninger 28: 23, 30, 31, hvor det fortelles om hvordan Paulus forkynte om Riket mens han var fange i Roma. Han hadde tidligere skrevet til korinterne at de kristne er «ambassadører som er stedfortredere for Kristus», og at de hjelper menneskene til å «bli forlikt med Gud». (2. Kor. 5: 20, NW) Det ville være rimelig å vente at Paulus i egenskap av ambassadør skulle tale til fordel for Riket og Kongen, som han representerte, og han gjorde også det. Har du hatt et ønske om å utføre slik kongelig tjeneste? Fortsetter du i så tilfelle å tale til fordel for Kongen og Riket?

4. Hva sa og skrev Paulus og Johannes som vi nå kan gjøre kjent som lojale tjenere for Jehova Gud?

⁴ Når Paulus forklarte læren om Riket, ville han vise hvilket forhold Jesus Kristus stod i til Jehova Gud i ordningen med Riket, og at Jehova er universets store Overherre. «Kristi hode er Gud.» (1. Kor. 11: 3) Paulus fortalte også hva som vil finne sted når Kristi tusenårige styre er omme. (1. Kor. 15: 24—28) Henimot slutten av det første århundre skrev den lojale apostelen Johannes på lignende måte om de veldige gjerninger Jehova vil gjøre i framtiden, og understreket derved hans rikes herlighet. (Se Åpenbaringen 12: 9, 10; 19: 6; 20: 10, 14; 21: 3, 4, 22—24.) Dette er ting som vi i dag som lojale tilbedere av Jehova kan gjøre kjent for menneskene, idet vi understreker betydningen av Guds rike og det det vil gjøre for menneskeheten, alt til Jehovas pris. Riket må beskrives og forklares for menneskene. De må få se at Guds rike er deres eneste håp. Det vil komme til å stå gjennom alle slekter.a

5. a) Hva blir Jehovas tjenere ofte stilt overfor? b) Hva har Jehovas folk vært i stand til å utrette siden den første verdenskrig?

⁵ Under bokstaven samek, den 15. bokstaven i det hebraiske alfabet, sies det videre i Salme 145: 14:

«[Jehova] støtter enhver som faller, og reiser alle nedbøyde opp.»

De som lojalt tilber Jehova og kunngjør hans kongedømme, møter ofte motstand og vanskeligheter på grunn av sin lojalitet overfor Jehova. (1. Mos. 3: 15) Men de historiske kjensgjerninger viser hvordan Jehova i samsvar med sine løfter støttet og hjalp dem som tilbad ham, og reiste dem opp når de ble undertrykt. (1. Mos., kap. 15; se også mange eksempler i Dommernes bok.) Nå i det 20. århundre, helt fram til dette år, 1981, har vi sett hvordan Jehova har utfridd den salvede levning og de «andre får» av den babylonske undertrykkelse. Den salvede levnings medlemmer ble utsatt for et stort press under den første verdenskrig. Men Jehova reiste dem opp ved sin ånd og sitt sannhetsord. Kort tid deretter, på stevnet i Cedar Point i Ohio i 1922, bestemte de seg lojalt for å forkynne om Kongen og Riket. Jehova har ledet dem siden da, slik at hans navn og rike er blitt kjent verden over.

6. Hva slags føde har Jehova skaffet til veie for sitt folk?

⁶ «Alles øyne venter på deg, og du gir dem mat i rette tid.» (Sal. 145: 15)

Jehovas lojale tilbedere trenger spesielt åndelig føde i disse dager. De er «klar over sitt åndelige behov». (Matt. 5: 3, NW) De ser hen til Jehovas ordning og venter at han skal skaffe til veie rik åndelig næring. (Matt. 24: 45—47) Guds tjeneres forhåpninger hva dette angår, er virkelig blitt oppfylt, og de stoler fullt ut på at Jehova vil fortsette å gi dem den åndelige føde de trenger regelmessig, «i rette tid».

7. Hvordan har Jehova vist seg å være den store Forsørger spesielt i forbindelse med tilbedelsen?

⁷ I tråd med dette sier så Salme 145: 16:

«Du åpner din hånd og metter alt som lever, med det som godt er.»

Jehova Gud er den eneste i universet som er uten begrensninger som Forsørger. Han er den himmelske Far og Livgiver. Hans gavmildhet og kjærlige godhet kommer til uttrykk i hans skaperverk og i de gode foranstaltninger han har truffet for menneskene og alle andre skapninger på jorden. Jehova, som har nedlagt i oss en trang til å tilbe, har også åpenbart seg selv og sine hensikter for oss mennesker, og de som innvier seg til Jehova Gud, og som tilber og tjener ham, har i stadig større utstrekning erfart Jehovas gavmildhet. Alle slike erfaringer er svært trosstyrkende, og vi kan ha tillit til at Jehova vil fortsette å gi sin ånd til sine tjenere og aldri holde opp med å gi dem påminnelser, veiledning og åndelig hjelp, heller ikke nå i de siste dager. — Sal. 119: 129.

8. Hvordan viser Jehova lojalitet?

⁸ Fordi vi er lojale mot Jehova, er han lojal mot oss. Vi leser:

«Rettferdig er [Jehova] i all sin ferd og trofast [lojal, NW] i alt han gjør.» (Sal. 145: 17)

Fordi vi er blitt innviede tjenere av Jehova og lojalt støtter hans kongedømme, kan vi alltid ha tillit til Gud. Han handler på en rettferdig måte med sine tjenere og viser dem nåde. Hans enestående egenskaper forandrer seg ikke. Når vi først har begynt å tilbe og tjene ham, kan vi derfor være forvisset om at han aldri vil svikte oss. Han er virkelig ’lojal i alt han gjør’. Her har vi således enda en god grunn til å fortelle andre om Jehova og hans enestående egenskaper og oppfordre dem til å slutte seg til oss ved å innvie sitt liv til Jehova og lojalt lovprise ham. — Jevnfør Salme 107.

9. Hvilken rolle spiller tro i forbindelse med det å påkalle Jehova, og hvordan bør en påkalle ham?

⁹ Vi kan følgelig kunngjøre disse ordene, til hans pris:

«[Jehova] er nær hos alle som kaller, hos alle som ærlig kaller på ham.» (Sal. 145: 18)

Det er viktig å påkalle Jehova. Det må gjøres i sann tro. (Rom. 10: 10—15) Salmisten understreker hvor nær Jehova kommer dem som påkaller ham på rette måte, noe som innbefatter å vise tro. (Hebr. 11: 6) Og en slik påkallelse av Jehova er ikke noe som skal foregå på en hemmelig måte, men det skal virkelig være en offentlig kunngjøring overfor menneskene, en kunngjøring som viser at vi tror på Jehova og stoler på ham. Paulus understreker nødvendigheten av å kunngjøre det gode budskap og forkynne til gagn for andre. Lovprisningen av Jehova fra dem som påkaller ham, vokser i styrke idet stadig flere trofaste forkynnere av det gode budskap forteller stadig flere om ham. Når lovpriserne gjør andre kjent med Jehova og hans herlighet og storhet og hans kongedømme, bygger de opp troen hos disse menneskene, slik at de også kan påkalle Jehovas navn og komme i et nært forhold til ham. Veien til frelse er åpen for alle som ønsker å vandre på den. Det blir ikke gjort forskjell på folk på grunn av rase, hudfarge eller nasjonalitet, og de som tror på Jehova og ærlig påkaller ham, vil ikke bli skuffet. Hvor enestående er det ikke av Jehova å la oss få stå i et slikt nært forhold til ham! Dette er noe vi spesielt bør sette pris på i disse vanskelige, siste dager, da det blir stadig tydeligere at det er mer nødvendig enn noensinne å stole helt og fullt på Jehova, den Gud som kan frelse.

10. Hvorfor vil Jehova sørge for at de som frykter ham, får sine ønsker oppfylt?

¹⁰ «De gudfryktiges ønsker oppfyller han, han hører deres rop og frelser dem.» (Sal. 145: 19)

De som virkelig frykter Jehova, innvier seg til ham og har et ønske om å gjøre hans vilje. Vi har all grunn til å sette vår lit til Jehova som kilden til vår hjelp og frelse når vi bestreber oss på å gjøre hans vilje. «Og denne frimodige tillit har vi til ham at han hører oss når vi ber om noe som er etter hans vilje. Og når vi vet at han hører oss hva vi enn ber om, så vet vi at vi allerede har det vi har bedt ham om.» (1. Joh. 5: 14, 15) Vi er klar over at det nå er Jehovas vilje at vi skal kunngjøre det gode budskap om Riket og fremme den rene tilbedelse av ham. Det bør være vårt ønske å la folk bli kjent med det store stridsspørsmålet i forbindelse med Jehovas overherredømme i universet, selv om dette fører til at vi møter en god del motstand. Alle slags mennesker har således mulighet til å godta budskapet om Jehova og tro på ham, å lære om hans langmodighet med menneskene og om hans ønske om at de skal angre og oppnå frelse.

11. Hvordan besvarer Jehova sine tjeneres bønner om hjelp?

¹¹ Det er således vårt oppriktige ønske å se at dette Rikets arbeid blir utført. Vi utfører ikke arbeidet alene. Vi er Jehovas tjenere og samarbeider med ham. Nå i de vanskelige «siste dager» må vi påkalle ham og be ham om hjelp, og når stridsspørsmålet når sin klimaks og «Gog i Magog-landet» går til angrep, slik det er forutsagt i Esekiel 38 og 39, vil vi måtte stole på Jehova og påkalle ham for å bli beskyttet og frelst. Kong David ble ved flere anledninger frelst på en enestående måte når hans fiender forfulgte ham. Kristus Jesus måtte gi sitt liv i forbindelse med Jehovas hensikt, men Jehova oppreiste ham fra de døde. Jehova kan således overvinne enhver form for press eller motstand som fiendene av sannheten måtte føre over oss. Han kan til og med besvare bønnene fra dem av hans tjenere som må gå i døden, og som vil måtte bli frelst ved å få en oppstandelse.

12. Hvorfor behøver vi ikke å frykte når de onde blir utryddet?

¹² Det er således tydelig at

«[Jehova] verner alle som elsker ham, men alle ugudelige utrydder han.» (Sal. 145: 20)

Ettersom vi nå har kommet til den tid da det onde har nådd sin klimaks og vi står like overfor den ’store trengsel’, er det en velsignelse å ha slike forsikringer om at Jehova verner dem som elsker ham. (Matt. 24: 21, EN) Den tid er nå kommet da de onde skal utryddes, og de må bli advart. Men Jehovas tjenere som gruppe betraktet vil få overleve den ’store trengsel’ som skal komme over de onde, og vil på den måten få erfare at Jehova frelser dem. Jehova elsker virkelig dem som er lojale mot ham, og vil ikke glemme dem når han utøser sin store vrede over de onde. Bibelen inneholder utallige eksempler som viser hvordan Jehova har bevart og utfridd sitt folk nettopp på et tidspunkt da han har straffet de onde. Vi ser virkelig med forventning fram til den tid da de onde vil bli tilintetgjort og de som motstår Jehovas kongedømme, vil bli fjernet fra skueplassen.

13. a) Hvordan har Jehova vernet sine tjenere i vår tid? b) Hva har Jehova i beredskap for dem som elsker ham?

¹³ Gjennom hele denne perioden, som blir omtalt som de «siste dager», har Jehovas tjenere påkalt ham for å få hjelp og vist sin kjærlighet overfor ham. Jehova har bevart og vernet sine tjenere under mange vanskeligheter, spesielt under den annen verdenskrig, da arbeidet ble forbudt i mange deler av verden og tusenvis ble satt i konsentrasjonsleirer og fengsler. Det forekom dessuten pøbelopptøyer mange steder på jorden. Men kunngjøringen av Rikets budskap gikk framover, og Jehova var god mot sine tjenere. Han gav dem vekst; han trøstet dem ved å øke deres antall over hele verden. Det er Jehovas hensikt at Rikets herredømme med Kristus Jesus som konge skal omfatte hele jorden. Det vil være undersåtter av dette rike her på jorden. De vil bestå av medlemmer av den ’store skare’ av «andre får» som har overlevd trengselen, og mange som kommer fram fra gravene i oppstandelsen, vil deretter slutte seg til disse. Tilintetgjørelsen av de onde vil således ikke bety noen ulykke for Jehovas tjenere. Nei, Jehova vil gjengjelde den kjærlighet hans tjenere har vist ham, og han vil beskytte dem og vise dem kjærlighet, barmhjertighet og godhet. Og han har i sin store kjærlighet til hensikt å la sine «andre får» få leve i et vidunderlig, jordisk paradis i all evighet. (Luk. 23: 43, NW) Avgjørelsen av det store stridsspørsmålet i forbindelse med Jehovas universelle kongedømme vil bare bety velsignelse for dem som elsker Jehova, og vil gjøre det mulig for dem å sette stadig større pris på ham etter hvert som årene går. Hvor vidunderlig vil det ikke være å leve på en tid da det siste verset i Salme 150 blir oppfylt, da «alt som har ånde» vil love Jehova og alle de onde vil være borte! — Vers 6.

14. Hvilke velsignelser fra Jehova kan vi fortelle om?

¹⁴ Stopp opp et øyeblikk og tenk over alle de velsignelser Jehova har gitt oss i den tiden som har gått. Tenk over hvordan han har gitt oss rikelig med åndelig føde. Tenk over hvilket enestående privilegium han har gitt oss ved at vi kan være hans tjenere nå, og tenk på alle de enestående framtidsutsikter vi har. Ettersom du har muligheter for å være blant dem som overlever Harmageddon, bør du med glede se fram til den tid da oppstandelsen skal finne sted og det enestående arbeid som vil bestå i å opplyse og undervise dem som kommer fram fra gravene, skal påbegynnes. Mange av disse menneskene vil måtte lære om den store Konge, Jehova, for første gang. De vil måtte bli kjent med hvem de har å takke for at de har fått liv igjen. Hvem skal fortelle dem dette? Vil ikke hver og en av oss glede oss over å kunne gjøre det? Ja, vi ser virkelig fram til å kunne love Jehova for alltid.

15. Hvilke privilegier har vi i forbindelse med Guds kongedømme?

¹⁵ Men hva med den aller nærmeste framtid? Hva gjør du med tanke på det store stridsspørsmålet i forbindelse med Jehovas kongedømme? Er du blant de lojale som setter sin lit til Jehova og taler om hans kongedømmes herlighet dag etter dag? Måtte hver enkelt av oss lojalt støtte Jehovas kongedømme med hans Sønn, Jesus Kristus, den større David, på tronen, og måtte vi være like helhjertet som kong David i vår beslutning om å love Jehova offentlig! David sa:

«Jeg vil lovsynge [Jehova]; til evig tid skal alt som lever, love hans hellige navn.» — Sal. 145: 21.

[Fotnote]

[Bilde på side 21]

De lojale taler om Jehovas kongedømmes herlighet