Spørsmål fra leserne

◼ Hvorfor er det så få av Jehovas vitner som forsyner seg av brødet og vinen ved den årlige feiringen av Herrens aftensmåltid?

Det er fordi Jehovas vitner, i motsetning til kirkesamfunnene i kristenheten, godtar Bibelens lære om at en liten gruppe mennesker vil oppnå himmelsk liv, og at resten av Guds trofaste tjenere vil bli belønnet med evig liv på jorden.

Kirkesamfunnene har lenge lært at alle som behager Gud, vil komme til himmelen, mens resten vil komme til et brennende helvete. Bibelen sier noe annet. Den viser tydelig at det bare er noen mennesker, for eksempel apostlene, som skal regjere med Kristus i himmelen. Jesus sa at disse utgjør en ’liten hjord’. I Bibelen står det at det skulle være 144 000 av dem. (Lukas 12: 32; Åpenbaringen 14: 3, 4) Mange som tjente Jehova trofast og ble godkjent av ham, døde før Jesus åpnet veien til himmelsk liv. (Matteus 11: 11; Hebreerne 10: 19—21) Og etter at den «lille hjord» ble valgt ut, er millioner av andre blitt sanne kristne. Bibelen viser at alle disse trofaste som ikke er av den «lille hjord», har utsikter til å få leve evig i et gjenopprettet, jordisk paradis. (Salme 37: 20, 29; Åpenbaringen 21: 4, 5) Men hvorfor forsyner ikke også disse seg av brødet og vinen? Jesus viste at det bare var de som er kalt til liv i himmelen, de som er tatt inn i den nye pakt, som skulle forsyne seg av symbolene ved Herrens aftensmåltid.

Alle må naturligvis vise tro på Jesu offer hvis de ønsker å få Guds tilgivelse og oppnå evig liv, uansett om det gjelder liv i himmelen eller liv på en paradisisk jord. Kristus viste dette i Johannes 6: 51—54: «Jeg er det levende brød som er kommet ned fra himmelen. Den som spiser av dette brød, skal leve til evig tid. Og det brød jeg vil gi, er mitt legeme som jeg gir til liv for verden [av mennesker som kan gjenløses] . . . Den som spiser mitt legeme og drikker mitt blod, har evig liv.»

Men det er verdt å legge merke til at Jesus rettet disse ordene til flere enn bare disiplene. Dagen etter at Jesus på mirakuløst vis hadde mettet tusener av mennesker, oppsøkte folkemengden ham i Kapernaum. Disse menneskene engasjerte Jesus i en samtale, hvor han blant annet sa det som står i Johannes 6: 51—54. Jesus snakket derfor ikke først og fremst til disiplene da han sa at han var det symbolske «brød som er kommet ned fra himmelen», og som gir utsikter til et lengre liv enn mannaen i ørkenen. — Johannes 6: 24—34.

Tenk over hvem det var som forlot Egypt og gikk ut i ørkenen. Det var ’600 000 israelitter til fots, foruten kvinner og barn, og en stor flokk av alle slags folk’. (2. Mosebok 12: 37, 38; 16: 13—18) Denne ’flokken av alle slags folk’ innbefattet også egyptere som var gift med israelitter, og egyptere som hadde slått seg sammen med israelittene. Både israelittene og ’flokken av alle slags folk’ trengte manna for å opprettholde livet. Hadde ’flokken av alle slags folk’ de samme mulighetene som israelittene? Nei, det hadde de ikke. Selv om de kunne tilbe Gud sammen med israelittene og ha håp om å komme inn i det lovte land, kunne de aldri bli konger eller prester under lovpakten. Derfor hadde ikke alle de samme mulighetene selv om de spiste den bokstavelige manna i ørkenen.

Denne forskjellen bør en ha i tankene når en tenker over det Jesus sa til sine disipler omkring et år etter at han uttalte det som står i Johannes 6: 51—54. Ved denne senere anledningen beskrev Jesus en ny skikk, der det skulle brukes bokstavelig brød og vin som skulle symbolisere hans legeme og hans blod. Da han innstiftet feiringen av Herrens aftensmåltid, sa han til sine nærmeste etterfølgere: «Dette beger betyr den nye pakt i kraft av mitt blod, som skal utgytes til gagn for dere.» Han sa også til den samme lille gruppen av apostler: «Det er dere som har holdt ut hos meg i mine prøvelser; og jeg inngår en pakt med dere, likesom min Far har inngått en pakt med meg, om et rike, så dere kan spise og drikke ved mitt bord i mitt rike og sitte på troner for å dømme Israels tolv stammer.» — Lukas 22: 20, 28—30, NW.

Legg merke til at de som skulle spise det bokstavelige brød og drikke den bokstavelige vin som symboler som representerer Jesu legeme og blod, var disiplene som var tatt inn i «den nye pakt». De skulle også bli tatt inn i en annen pakt, en pakt som Jesus inngår med dem, slik at de kunne få del i herredømmet ’i hans rike’. Det er tydelig at Jesus her siktet til dem som skulle bli ’gjort til et kongedømme og til prester for vår Gud, og som skal herske som konger over jorden’. (Åpenbaringen 5: 10, NW) Gud begynte å velge ut de 144 000, som skulle få del i det himmelske rike, i det første århundre. De kristne i Korint tilhørte denne gruppen, for de ble beskrevet som «dere som er helliget ved Kristus Jesus, dere hellige som er kalt». (1. Korinter 1: 2; jevnfør Romerne 1: 7; 8: 15—17.) Disse «hellige» skulle ta del i Herrens aftensmåltid og med verdsettelse forsyne seg av brødet og vinen som betyr «den nye pakt i kraft av [hans] blod». — 1. Korinter 11: 23—26, NW.

I dag lever det bare en liten rest på jorden av dem som Gud har utvalgt til himmelsk liv. Det er bare disse, som er tatt inn i «den nye pakt», som kan forsyne seg av symbolene, brødet og vinen, ved den årlige feiringen av minnehøytiden.

Alle sanne kristne som lever i dag, og som ser fram til å leve evig på jorden under Rikets herredømme, vet naturligvis at dette er mulig ved å vise tro på Jesu offer. Jesus «er det levende brød som er kommet ned fra himmelen», som han sa til folkemengden. (Johannes 6: 51) Men det betyr ikke at de som har et jordisk håp, skulle forsyne seg av de bokstavelige symbolene ved minnehøytiden, for de er ikke tatt inn i «den nye pakt», og de er heller ikke tatt inn i pakten med Jesus om å være med ’i hans rike, og sitte på troner’.

Derfor forsyner ikke denne store skaren, som har et jordisk håp, seg av symbolene, brødet og vinen. Men dette viser på ingen måte at de mangler tro på eller verdsettelse av Jesu legeme og blod. Ettersom de verdsetter Jesu offer og de strålende framtidsutsikter på jorden så høyt, er de hvert år til stede ved feiringen av Herrens aftensmåltid som oppmerksomme iakttagere. På denne måten viser de sin tro og beviser at de tallrike «andre sauer» er i forening med resten av den «lille hjord». — Johannes 10: 16.