Jesu liv og tjeneste

Det ansvar som følger med å være en disippel

ETTER at Jesus har forlatt huset til en framstående fariseer, som tydeligvis er medlem av Rådet, fortsetter han å gå mot Jerusalem. En stor flokk følger ham. Men hvilket motiv har de? Hva betyr det egentlig å være en sann Jesu etterfølger?

På veien vender Jesus seg til dem som følger ham, og sjokkerer dem kanskje ved å si: «Om noen kommer til meg og ikke hater sin far og mor og hustru og barn og brødre og søstre, ja endog sitt eget liv, han kan ikke være min disippel.»

Hva mener Jesus? Ikke at hans etterfølgere bokstavelig talt bør hate sine slektninger. Men de må hate dem i den forstand at de elsker dem mindre enn de elsker ham. Det sies om Jesu forfader Jakob at han «hatet» Lea og elsket Rakel, noe som betyr at han elsket Lea mindre enn han elsket hennes søster, Rakel.

Tenk også på at Jesus sa at en disippel til og med skulle hate «sitt eget liv». Det Jesus mener, er at en sann disippel må elske ham høyere enn han elsker sitt eget liv. På den måten understreker Jesus at det er et stort ansvar å bli hans disippel. Det er ikke noe en påtar seg uten å ha overveid det nøye på forhånd.

Det å være en Jesu disippel er forbundet med motgang og forfølgelse, noe han viser når han videre sier: «Den som ikke bærer sitt kors [sin torturpæl, NW] og følger etter meg, kan ikke være min disippel.» En sann disippel må derfor være villig til å utholde den samme hån og spott som Jesus utholdt, og til også om nødvendig å dø for Guds fienders hånd, slik Jesus snart kommer til å gjøre.

Hva det å være en Kristi disippel innebærer, er derfor noe den flokken som følger ham, må vurdere nøye. Jesus understreker dette ved hjelp av en illustrasjon. Han sier: «Dersom en av dere vil bygge et tårn, setter han seg ikke da først ned og regner ut hva det vil koste, for å se om han har penger nok til å fullføre det? For har han lagt grunnmuren, men makter ikke å gjøre tårnet ferdig, da vil alle som ser det, gjøre narr av ham og si: ’Denne mannen begynte å bygge, men klarte ikke å fullføre det.’»

Jesus illustrerer således for dem som følger ham, at før de blir hans disipler, bør de være helt sikre på at de kan påta seg det det innebærer, akkurat som en mann som vil bygge et tårn, på forhånd forvisser seg om at han har midler til å fullføre det. Jesus kommer så med en annen illustrasjon:

«Eller hvis en konge vil dra i krig mot en annen konge, setter han seg ikke da først ned og tenker over om han med sine ti tusen mann er sterk nok til å møte den andre, som kommer mot ham med tjue tusen? Og er han ikke det, sender han menn av sted mens fienden ennå er langt borte, for å tinge om fred.»

Jesus understreker så poenget i illustrasjonen når han sier: «Således kan ingen av dere være min disippel uten at han oppgir alt han eier.» Det er det flokken som følger ham, og også alle andre som lærer om Kristus, må være villig til å gjøre. De må være beredt på å ofre alt de har — alt de eier, innbefattet selve livet — hvis de vil være hans disipler. Er du villig til å gjøre det?

«Salt er en god ting,» fortsetter Jesus. I sin bergpreken sa han at disiplene hans var «jordens salt», noe som betyr at de har en bevarende virkning på folk, på samme måte som bokstavelig salt er bevarende. «Men om saltet mister sin kraft, kan det da bli til salt igjen? Det kan ikke brukes, verken i jord eller gjødsel,» sier Jesus til slutt. «Det er bare til å kaste. Den som har ører å høre med, hør!»

Jesus viser således at de som har vært hans disipler en tid, heller ikke må bli svake i sin beslutning om å fortsette. Hvis de blir det, vil de bli ubrukbare; de vil bli latterliggjort av denne verden og vil være unyttige for Gud, ja, de vil faktisk være til skam for ham. Derfor vil de i likhet med kraftløst, forurenset salt bli kastet, ja, de vil bli ødelagt. Lukas 14: 25—35, vers 26 fra EN; 1. Mosebok 29: 30—33, NW; Matteus 5: 13.

◆ Hva vil det si å ’hate’ sine slektninger og seg selv?

◆ Hvilke to illustrasjoner bruker Jesus, og hva understreker de?

◆ Hva er poenget i Jesu avsluttende bemerkning om salt?