Rapport fra Rikets forkynnere
Folk i Belgia tar imot det gode budskap
«HVEM har sett noe lignende?» skriver Jehovas vitners avdelingskontor i Belgia. (Jevnfør Jesaja 66: 8.) Dette vakre landet rapporterte et høydepunkt på 24 464 forkynnere i tjenesteåret 1989. Det var også en økning på fire prosent i det gjennomsnittlige antall som tok del i forkynnelsesarbeidet hver måned.
◻ En katolsk prest erkjente sannheten i det gode budskap som Jehovas vitner forkynner. Under messen en søndag sa han til sine sognebarn: «Hvis dere får besøk av Jehovas vitner, må dere åpne døren på vidt gap for dem. De har sannheten!» Og det var nettopp det en kvinne gjorde. Da vitnene kom, åpnet hun døren på vidt gap og tok imot boken Livet — et resultat av utvikling eller skapelse? Senere bad hun om å få boken Du kan få leve evig på en paradisisk jord. Det ble startet et bibelstudium med henne, men mannen hennes ville ikke bli med på studiet. En bror ringte derfor til ham og spurte om han ikke hadde lyst til å leve sammen med sin kone i en bedre verden. Det førte til at han ble med på studiet. Dette paret var samboere, men snart giftet de seg og ble døpt.
◻ Sannheten forandret livet til en ung jente. Før hun var fylt 14 år, ble hun overlatt til seg selv. Så traff hun en ung gutt som hun flyttet sammen med. De var begge punkere og stoffmisbrukere og gikk ikke av veien for å bruke vold. Men så ble gutten drept i en trafikkulykke. Hun fikk et alvorlig nervesammenbrudd og tenkte på å begå selvmord. ’Hvor kan jeg finne en løsning på problemene mine?’ tenkte hun. Så traff hun en som praktiserte spiritisme, og som innbilte henne at hun kunne komme i kontakt med sin avdøde venn. De eksperimenterte med hypnose og ekstrasensorisk persepsjon. Men det gav henne ikke den trøst hun søkte. Hun sank igjen ned i en dyp depresjon og isolerte seg fullstendig i flere måneder. Så kom et av Jehovas vitner i kontakt med henne og forsøkte å hjelpe henne åndelig sett, i begynnelsen pr. brev. Hun gjorde seg store anstrengelser, og med tiden gikk det bedre. Hun ble befridd fra demonenes innflytelse, sluttet å røyke og ble kvitt en sterk skyldfølelse. Etter hvert som tiden gikk, fikk hun mer bibelkunnskap og en større del av Jehovas ånd, noe som var til stor hjelp for henne. Hun ble også styrket av å være til stede på møtene og ved at hun forberedte seg grundig til dem. Nå er hun døpt og har pionerånd. Hun leder allerede flere hjemmebibelstudier, blant annet med moren sin, som har begynt å overvære møtene. Jehova har i sannhet hjulpet henne!
◻ De som utnytter de muligheter som byr seg til å forkynne det gode budskap på skolen, oppnår gode resultater. En ung søster på en skole i Belgia fikk i oppdrag å holde en tale over et valgfritt emne. Hun valgte å snakke om Jehovas vitner og deres tro og utarbeidet talen ved hjelp av brosjyren Jehovas vitner i det 20. århundre. Læreren var imponert. Etter at hun hadde fremført talen for klassen, fikk elevene anledning til å stille spørsmål. Flere av klassekameratene spurte etterpå hva de måtte gjøre for å få leve i Guds paradis, som hun hadde snakket om i talen. Flere av dem, deriblant læreren, spurte om å få eksemplarer av de forskjellige brosjyrene som søsteren hadde. Andre klasser bad om brosjyrer og mer informasjon, og en religionslærer leste igjennom brosjyrene og anbefalte dem for klassen sin.
Denne modige søsteren ble velsignet. Hun leverte 23 brosjyrer til to av lærerne og mange av elevene, og en elev som hadde hørt om talen hennes, bad om opplysninger, slik at hun kunne fortelle om Jehovas vitners virksomhet i sin klasse.
Mange tar imot det gode budskap i Belgia. De tar imot Guds Ord, «ikke som menneskeord, men som det Guds ord det i sannhet er. Det virker nå med sin kraft i [dem] som tror». — 1. Tessaloniker 2: 13.