Jesu liv og tjeneste

Gravlagt om fredagen, en tom grav om søndagen

DET er nå sent fredag ettermiddag, og sabbaten den 15. nisan vil begynne ved solnedgang. Jesu døde legeme henger slapt på pælen, men de to røverne som henger ved siden av ham, lever ennå. Fredag ettermiddag kalles helgaften eller «forberedelsesdag» (NW), for det er da man tilbereder måltider og fullfører annet presserende arbeid som ikke kan vente til etter sabbaten.

Den sabbaten som straks begynner, er ikke bare en vanlig sabbat (den sjuende dagen i uken), men også en dobbel eller ’stor sabbatsdag’ (NW). Den blir kalt det fordi den 15. nisan, som er den første dagen i den sju dager lange høytiden de usyrede brøds høytid (og alltid er en sabbat, uansett hvilken ukedag den kommer på), faller på samme dag som den vanlige sabbat.

Ifølge Guds lov kan ikke noe lik bli hengende på pælen natten over. Jødene ber derfor Pilatus om at døden må framskyndes for dem som skal henrettes, ved at bena brytes på dem. Soldatene bryter derfor bena på de to forbryterne. Men ettersom Jesus later til å være død, blir ikke hans ben brutt. Dermed blir dette skriftstedet oppfylt: «Ikke et ben skal brytes på ham.»

Men for å fjerne enhver tvil om at Jesus virkelig er død, stikker en av soldatene ham i siden med et spyd. Spydet gjennomborer hjerteregionen, og straks kommer det ut blod og vann. Apostelen Johannes, som er øyenvitne til dette, skriver at dette er en oppfyllelse av et annet skriftsted: «De skal se på ham som de har gjennomboret.»

En annen som er til stede ved henrettelsen, er Josef fra byen Arimatea, et høyt aktet medlem av Sanhedrinet. Han hadde ikke villet stemme for denne høye domstolens urettferdige dom over Jesus. Josef er i virkeligheten en disippel av Jesus, selv om han har vært redd for å vise at han er det. Men nå er han modig og går til Pilatus for å be om Jesu legeme. Pilatus tilkaller den ansvarshavende offiseren, og etter at offiseren har bekreftet at Jesus er død, lar Pilatus Josef få Jesu legeme.

Josef tar legemet og svøper det i et rent, fint linklede for å gjøre det i stand til begravelsen. Han får hjelp av Nikodemus, et annet medlem av Sanhedrinet. Nikodemus hadde også unnlatt å bekjenne sin tro på Jesus på grunn av frykt for å miste sin stilling. Men nå kommer han med en blanding av myrra og dyre aloer, omkring hundre romerske pund. Jesu legeme blir svøpt i linklær med disse krydderiene i, slik det er jødisk skikk når noen begraves.

Legemet legges så i Josefs nye grav, som er hogd ut i bergveggen i den hagen som er like i nærheten. Til slutt blir en stor stein rullet foran inngangen til graven. For at Jesus skal bli gravlagt før sabbaten, er legemet blitt raskt gjort i stand til begravelsen. Maria Magdalena og Maria, mor til Jakob den lille (NW), som kanskje har hjulpet til med disse forberedelsene, skynder seg hjem for å gjøre i stand flere velluktende oljer og salver. Etter sabbaten har de tenkt å stelle mer med Jesu legeme for å bevare det lenger.

Dagen etter, som er lørdag (sabbaten), går overprestene og fariseerne til Pilatus og sier: «Herre, vi er kommet til å tenke på hva denne bedrageren sa da han ennå levde: Etter tre dager skal jeg oppstå. Gi derfor ordre om å holde vakt ved graven til den tredje dag er over, så ikke disiplene hans skal komme og stjele ham og si til folket at han er stått opp fra de døde. Da ville vi få et nytt bedrag, verre enn det første.»

«Her har dere vaktmannskap,» svarer Pilatus. «Gå så og sørg for vakthold slik dere finner det best.» De går og sikrer graven ved å sette segl på steinen og ved å sette romerske soldater til å holde vakt.

Tidlig søndag morgen kommer Maria Magdalena, Maria, Jakobs mor, og Salome, Johanna og noen andre kvinner med velluktende oljer til graven for å stelle Jesu legeme. På veien sier de til hverandre: «Hvem skal vi få til å rulle bort steinen fra inngangen til graven?» Men da de kommer fram, oppdager de at det har vært et jordskjelv, og at steinen er rullet fra. Det er Jehovas engel som har gjort det. Vaktene står ikke der, og graven er tom! Matteus 27: 57 til 28: 2; Markus 15: 42 til 16: 4; Lukas 23: 50 til 24: 3, 10; Johannes 19: 31 til 20: 1; 19: 14; 12: 42; 3. Mosebok 23: 5—7; 5. Mosebok 21: 22, 23; Salme 34: 21; Sakarja 12: 10.

◆ Hvorfor kalles fredagen «forberedelsesdag», og hva er en ’stor sabbatsdag’?

◆ Hvilke skriftsteder går i oppfyllelse i forbindelse med Jesu legeme?

◆ Hvilken rolle spiller Josef og Nikodemus i forbindelse med Jesu begravelse, og hvilket forhold står de i til Jesus?

◆ Hva ber prestene Pilatus om, og hva svarer han?

◆ Hva skjer tidlig søndag morgen?