«Fra hus til hus»
«I TEMPLET og fra hus til hus fortsatte de hver dag uten opphold å undervise og forkynne det gode budskap om Kristus, Jesus.» (Apostlenes gjerninger 5: 42, NW) Jehovas vitner bruker ofte dette skriftstedet og Apostlenes gjerninger 20: 20 (NW) som det bibelske grunnlaget for sitt forkynnelsesarbeid fra hus til hus. I Tyskland har imidlertid noen kritikere av Jehovas vitner satt spørsmålstegn ved den måten New World Translation gjengir disse versene på, og de hevder at oversettelsen er en feilaktig gjengivelse av den greske grunnteksten.
Er slike påstander riktige? På ingen måte. Det er for eksempel seks andre tyske bibeloversettelser som gjengir versene på lignende måte. Blant dem er den reviderte Zürcher Bibel og forskjellige utgaver av Det nye testamente som er oversatt av Rupert Storr, Franz Sigge og Jakob Schäfer (revidert av N. Adler). Mange engelske oversettelser gjengir også disse versene slik.
Den tyske bibeloversetteren Hans Bruns bruker uttrykket «fra hus til hus» når han gjengir Apostlenes gjerninger 5: 42, og han begrunner det slik: «Ifølge grunnteksten ser det ut til at de gikk fra hus til hus.» Ja, det opprinnelige greske uttrykket i dette skriftstedet, kat’ oiʹkon, brukes ikke i adverbial betydning («hjemme»), men distributivt, fordelende, og det betyr bokstavelig talt «i forhold til hus» eller «husvis». (Flertallsformen kat’ oiʹkous som betyr «i forhold til husene», finnes i Apostlenes gjerninger 20: 20.) Andre greskkyndige, for eksempel Heinz Schürmann, underbygger den distributive gjengivelsen av disse uttrykkene. Horst Balz og Gerhard Schneider, som har utgitt en eksegetisk ordbok til Det nye testamente, sier at uttrykket kan gjengis med «hus etter hus». En rekke engelske oppslagsbøker forklarer verset på lignende måte.
Enda en gang har New World Translation vist seg å kunne bestå prøven under angrep fra kritikere. Det som imidlertid er viktigere, er at det helt klart er et solid bibelsk grunnlag for å forkynne fra hus til hus. (Jevnfør Matteus 10: 11—14; 24: 14.) Jehovas vitner har det privilegium å kunne etterligne sine motstykker i det første århundre i denne henseende.