Den evige kampen mellom det gode og det onde

I DE filmene som ble laget før i tiden, seiret helten bestandig over de onde. Men så enkelt har det aldri vært i virkeligheten. I virkelighetens verden ser det altfor ofte ut til at det er det onde som har makten.

Hver kveld inneholder nyhetene skremmende rapporter om onde handlinger. I Milwaukee i den nordlige delen av De forente stater myrder en mann 11 mennesker og gjemmer restene av deres lemlestede kropper i dypfryseren sin. Lenger sør, i Texas, kommer en fremmed styrtende inn på en kafeteria, skyter vilkårlig rundt seg i ti minutter og dreper 23 mennesker, deriblant seg selv. I Sør-Korea setter en motstander fyr på en av Jehovas vitners Rikets saler, slik at 14 møtedeltagere mister livet.

Det onde gir seg ikke bare utslag i slike enkeltstående hendelser, men også i et fenomen som er enda mer skremmende, og som angår hele verden, nemlig folkemord. Det anslås at bare i dette århundret er én million armenere, seks millioner jøder og over én million kambodsjanere blitt utslettet i politiske utrenskninger, som ofte har hatt sin rot i rasefordommer. I det tidligere Jugoslavia er mange blitt offer for såkalte etniske utrenskninger. Ingen vet hvor mange millioner uskyldige mennesker over hele verden som er blitt brutalt torturert.

Slike tragedier foruroliger oss og tvinger oss til å søke svar på spørsmålet: ’Hvorfor oppfører mennesker seg slik?’ Vi kan ikke avvise slike grusomheter som et produkt av noen få forvirrede sinn. Bare det omfang som det onde har hatt i vårt århundre, motsier en slik forklaring.

En ond handling blir definert som en handling som er moralsk gal. Det er en handling som foretas av en person som kan velge mellom å gjøre det gode og å gjøre det onde. På en eller annen måte blir hans moralske dømmekraft svekket, og det onde seirer. Men hvorfor og hvordan skjer dette?

Religiøse forklaringer på det ondes problem er ofte utilfredsstillende. Den katolske filosofen Thomas av Aquino hevdet at «mye godt ville bli borte hvis Gud ikke tillot noe som helst ondt å eksistere». Mange protestantiske filosofer har lignende synspunkter. Oppslagsverket The Encyclopædia Britannica sier for eksempel at Gottfried Leibniz betraktet det onde «rett og slett som en motsetning til det gode i verden, som det [onde] utgjør en forsterkende kontrast til». Han trodde med andre ord at vi trenger det onde for å kunne sette pris på det gode. Et slikt resonnement er som å si til en kreftpasient at sykdommen hans er akkurat det som trengs for å få en annen person til å føle seg sunn og frisk.

Onde tanker må komme et eller annet sted fra. Er det Gud som indirekte har skylden? Bibelen svarer: «La ingen si når han blir prøvd: ’Jeg blir prøvd av Gud.’ For Gud kan ikke prøves med onde ting, og han prøver heller ikke selv noen med onde ting.» Hvis det ikke er Gud som er ansvarlig, hvem er det da som er det? I de neste versene får vi svaret: «Enhver blir prøvd ved at han blir dratt og lokket av sitt eget begjær. Deretter, når begjæret er blitt fruktbart, føder det synd.» (Jakob 1: 13—15) En ond handling blir således født når et ondt begjær får næring i stedet for å bli avvist. Men dette er ikke alt.

Bibelen forklarer at ondt begjær oppstår fordi menneskeheten har en grunnleggende svakhet, nemlig medfødt ufullkommenhet. Apostelen Paulus skrev: «Liksom synden kom inn i verden ved ett menneske og døden ved synden, og døden således spredte seg til alle mennesker fordi de alle hadde syndet.» (Romerne 5: 12) På grunn av nedarvet synd kan det være at vår tankegang blir dominert av selviskhet i stedet for av godhet, og at grusomhet skyver barmhjertigheten til side.

Naturligvis vet de fleste mennesker instinktivt at det er galt å gjøre visse ting. Deres samvittighet — eller ’loven som er skrevet i deres hjerter,’ som Paulus kaller den — overtaler dem til å la være å begå en ond handling. (Romerne 2: 15) Men i et dårlig miljø kan slike følelser bli undertrykt, og samvittigheten kan bli sløvet hvis den stadig blir ignorert.a — Jevnfør 1. Timoteus 4: 2.

Er menneskenes ufullkommenhet hele forklaringen på den organiserte ondskapen i vår tid? Historikeren Jeffrey Burton Russell sa: «Det er sant at det er noe ondt i oss alle, men selv det at en rekke onde enkeltpersoner slår seg sammen, kan ikke forklare et Auschwitz . . . Ondskap av et slikt format synes å være annerledes både med hensyn til beskaffenhet og omfang.» Det var Jesus Kristus som pekte på denne kilden til det onde, som er av en annen beskaffenhet.

Kort tid før sin død forklarte Jesus at de som planla å drepe ham, ikke handlet utelukkende etter sin egen vilje. Det var en usynlig kraft som ledet dem. Jesus sa til dem: «Dere er av deres far Djevelen, og dere vil gjøre etter deres fars ønsker. Han var en manndraper da han begynte, og han stod ikke fast i sannheten.» (Johannes 8: 44) Djevelen, som Jesus kalte «denne verdens hersker», har tydeligvis spilt en fremtredende rolle når det gjelder å tilskynde til det som er ondt. — Johannes 16: 11; 1. Johannes 5: 19.

Både menneskelig ufullkommenhet og satanisk innflytelse har resultert i mange lidelser gjennom tusener av år. Og det er ingenting som tyder på at disse to faktorene er i ferd med å miste sitt grep på menneskenes liv. Kommer det onde til å fortsette? Eller vil det gode til slutt overvinne det onde?

[Fotnote]

[Bilderettigheter på side 2]

Forsidebilde: U.S. Army

[Bilderettigheter på side 3]

Foto: U.S. Army