Brukte de første kristne Guds navn?

GUDS navn forekommer tusenvis av ganger i de hebraiske skrifter, der det er representert ved de fire konsonantene יהוה (JHVH, tetragrammet). Arkeologiske funn tyder på at navnet var i alminnelig bruk i Israel før jødene ble ført i fangenskap til Babylon i 607 f.v.t. I de bibelske bøkene Esra, Nehemja, Daniel og Malaki, som alle er skrevet etter fangenskapet i Babylon, forekommer Guds navn hyppig. Men etter hvert som tiden for Messias’ komme nærmet seg, ble jødene på grunn av overtro tilbakeholdne med å bruke navnet.

Brukte Jesu disipler Guds navn (som på norsk vanligvis gjengis med «Jehova» eller «Jahve»)? Kjensgjerningene viser at svaret er ja. Jesus lærte sine etterfølgere å be til Gud med ordene: «La ditt navn bli helliget.» (Matteus 6: 9) Ved slutten av sin jordiske tjeneste bad han selv til sin himmelske Far: «Jeg har gjort ditt navn kjent for de mennesker du gav meg av verden.» (Johannes 17: 6) Dessuten inneholdt tidlige avskrifter av Septuaginta, den greske oversettelsen av de hebraiske skrifter som Jesu disipler benyttet, Guds navn i form av det hebraiske tetragrammet.

Hvordan forholder det seg med evangeliene og resten av de kristne greske skrifter («Det nye testamente»)? Man har trukket den slutning at siden Guds navn forekom i Septuaginta, må det også ha forekommet i de eldste utgavene av de kristne greske skrifter — i hvert fall der hvor det ble sitert fra Septuaginta. Derfor forekommer navnet Jehova mer enn 200 ganger i Ny verden-oversettelsen av de kristne greske skrifter. Noen har kritisert dette og ment at bruken av Guds navn der er uberettiget. Det ser imidlertid ut til at Ny verden-oversettelsen får støtte fra uventet hold, nemlig fra den babylonske talmud.

Den første delen av dette jødiske religiøse verket kalles Shabbath (sabbat) og inneholder en mengde regler for oppførsel på sabbaten. I et av avsnittene drøftes det hvorvidt det er passende å redde bibelske håndskrifter i tilfelle brann på sabbaten, og deretter sies det: «Teksten lød: De tomme feltene [gil·yoh·nimʹ] og minims bøker vil vi kanskje ikke redde i tilfelle brann. Rabbi Jose sa: På ukedagene må en skjære ut Guds navn av håndskriftene, gjemme det som er skåret ut, og brenne resten. Rabbi Tarfon sa: Måtte jeg bli nødt til å begrave sønnen min om jeg ikke brente hele håndskriftene med Guds navn i hvis de kom i min besittelse!» — Oversatt til engelsk av dr.philos. H. Freedman.

Hvem var mi·nimʹ? Ordet betyr «sekterister» og kunne sikte til saddukeerne eller samaritanene. Men ifølge dr. Freedman henspiller det i dette sitatet høyst sannsynlig på de jødekristne. Hva var så gil·yoh·nimʹ, som dr. Freedman oversatte med «de tomme feltene»? Det finnes to mulige betydninger. Det kunne dreie seg om de ubeskrevne margene i en bokrull eller om hele ubeskrevne bokruller eller — i en ironisk betydning av ordet — om skriftene til minim hvis en mente at disse skriftene var like verdiløse som ubeskrevne bokruller. Ordbøker gjengir denne andre betydningen av ordet med «evangelier». I samsvar med dette lyder den setningen i talmud som kommer umiddelbart før sitatet ovenfor: «Minims bøker er som tomme felt [gil·yoh·nimʹ].»

I boken Who Was a Jew? av Lawrence H. Schiffman er det ovenfor siterte avsnittet i talmud derfor oversatt slik: «I tilfelle brann (på sabbaten) redder vi ikke evangeliene og minims (’kjetternes’) bøker. De blir tvert imot brent der de er, både de og deres tetragrammer. Rabbi Yose Ha-Gelili sier: På ukedagene bør en skjære ut tetragrammene og gjemme dem bort og brenne resten. Rabbi Tarfon sa: Måtte jeg bli nødt til å begrave sønnene mine! Hvis (disse bøkene) kom i min besittelse, ville jeg brenne dem sammen med tetragrammene deres.» Deretter argumenterer dr. Schiffman for at minim her er de jødekristne.

Snakker denne delen av talmud virkelig om de første jødekristne? Hvis den gjør det, er det et sterkt vitnesbyrd om at de kristne brukte Guds navn, tetragrammet, i evangeliene og i sine øvrige skrifter. Og det er overveiende sannsynlig at det er de jødekristne som talmud her omtaler. Dette synet støttes av de lærde og underbygges ytterligere av sammenhengen i talmud. Det avsnittet som følger etter det ovennevnte sitatet fra Shabbath, inneholder en fortelling om Gamaliel og en kristen dommer, og der blir det henvist til deler av Bergprekenen.

Det var først senere, da den frafalne kristendom avvek fra Jesu enkle lære, at de som gav seg ut for å være kristne, sluttet å bruke Guds navn, og at det til og med ble fjernet fra avskrifter av Septuaginta og fra evangeliene og andre av Bibelens bøker.

[Bilde på side 31]

På Jesu tid forekom Guds navn i den greske oversettelsen «Septuaginta»

[Rettigheter]

Israel Antiquities Authority