Spørsmål fra leserne
Var Gud partisk da han valgte ut dem som skulle tilhøre det styrende råd i det første århundre, siden alle var jøder og derfor hadde samme etniske og nasjonale bakgrunn?
Nei, han var overhodet ikke partisk. Alle de første som Jesus kalte som disipler, var jøder. På pinsedagen i år 33 var jøder og jødiske proselytter de første som ble salvet med hellig ånd og derved fikk utsikter til å herske sammen med Kristus i himmelen. Det var først senere at samaritaner og uomskårne hedninger som ble kristne, fikk denne muligheten. Det er derfor forståelig at det styrende råd på den tiden bestod av jøder. Som det står i Apostlenes gjerninger 15: 2, bestod det av «apostlene og de eldste i Jerusalem». Disse mennene hadde et bredere grunnlag når det gjaldt kunnskap fra Skriftene, og hadde mange års erfaring i den sanne tilbedelse, og de hadde hatt mer tid på seg til å bli modne kristne eldste. — Jevnfør Romerne 3: 1, 2.
Da det styrende råd holdt det møtet som vi leser om i Apostlenes gjerninger, kapittel 15, var det mange hedninger som var blitt kristne — afrikanere, europeere og folk fra andre steder. Men det står ikke noe om at noen hedninger på det tidspunkt var blitt medlemmer av det styrende råd for at kristendommen skulle bli mer attraktiv for ikke-jøder. Disse nyomvendte hedningkristne var likeverdige medlemmer av «Guds Israel», men de respekterte likevel de jødekristne som tilhørte det styrende råd den gangen, deriblant apostlene, for deres modenhet og større erfaring. (Galaterne 6: 16) Les Apostlenes gjerninger 1: 21, 22 og legg merke til hvor høyt man satte en slik erfaring. — Hebreerne 2: 3; 2. Peter 1: 18; 1. Johannes 1: 1—3.
I mange hundre år hadde Gud handlet på en spesiell måte med nasjonen Israel, som Jesus valgte ut apostlene fra. Ingen av apostlene kom fra det som nå er Sør-Amerika, Afrika eller Det fjerne østen, men det var ikke noe galt eller urettferdig i det. Med tiden skulle menn og kvinner fra disse stedene få mulighet til å få mye større privilegier enn det å være apostel på jorden, tilhøre det styrende råd i det første århundre eller få en hvilken som helst utnevnelse blant Guds folk i dag. — Galaterne 3: 27—29.
En av apostlene ble tilskyndt til å si at «Gud ikke er partisk, men i enhver nasjon er den som frykter ham og øver rettferdighet, antagelig for ham». (Apostlenes gjerninger 10: 34, 35) Nei, Gud er ikke partisk når det gjelder hvem som kan nyte godt av Kristi gjenløsningsoffer. Det er tilgjengelig for alle. Og både de som får del i det himmelske rike, og de som tilhører den store skare som skal få leve evig på jorden, omfatter personer av alle stammer og nasjoner og folk og tungemål.
Mange mennesker er svært følsomme når det gjelder språklig, etnisk og nasjonal bakgrunn. Det vi leser i Apostlenes gjerninger 6: 1 om en sak som skapte strid mellom gresktalende og hebraisktalende kristne, illustrerer det. Det kan være at vi har vokst opp med rasefordommer, eller at vi nå i den senere tid har latt oss prege av at mange legger så stor vekt på språk, rasetilhørighet, etnisk bakgrunn og kjønn. I betraktning av denne muligheten, som er meget realistisk, bør vi gjøre et bevisst forsøk på å forme våre følelser og reaksjoner etter Guds syn. I hans øyne er vi alle like, uansett hvilke fysiske trekk vi har. Da Gud lot nedskrive hvilke kvalifikasjoner de eldste og menighetstjenerne skulle ha, nevnte han ikke etnisk eller nasjonal bakgrunn. Nei, han la vekt på hvilke åndelige kvalifikasjoner de måtte ha for å være kvalifisert til å tjene. Det er også det som er av betydning i dag når det gjelder de lokale eldste, de reisende tilsynsmenn og dem som tjener ved avdelingskontorene, akkurat som det var når det gjaldt det styrende råd i det første århundre.