Deres lys sloknet ikke
I BIBELSK tid var det trofaste vitner for Jehova som opplevde motgang og vanskeligheter. De møtte motstand og oppnådde tilsynelatende ingen resultater. Likevel gav de aldri opp på grunn av motløshet. I virkeligheten sloknet aldri deres lys.
Profeten Jeremia fikk for eksempel i oppdrag å være Guds profet i det frafalne Juda. Han forkynte et advarselsbudskap om den kommende ødeleggelsen av Jerusalem. (Jeremia 1: 11—19) Som følge av dette hadde han mange konfrontasjoner med sine landsmenn, som betraktet ham som en ulykkesprofet.
Presten Pasjkur, som var den øverste tilsynsmannen i Guds hus, slo en gang Jeremia på grunn av det han hadde profetert, og satte ham i blokken. Som følge av dette tilsynelatende tilbakeslag sa Jeremia: «Jeg er til latter hele dagen, alle spotter meg. Så ofte jeg taler, må jeg skrike og rope: ’Vold og overfall!’ For [Jehovas] ord er dagen lang blitt til spott og skam for meg.» Profeten ble så motløs at han sa: «Jeg vil glemme ham [Jehova] og ikke lenger tale i hans navn.» — Jeremia 20: 1, 2, 7—9.
Jeremia gav likevel ikke opp på grunn av motløshet. Han sa om Jehovas ord at det ble ’som flammende ild i hans indre, innestengt i hans ben. Han strevde med å holde det tilbake, men han greide det ikke’. (Jeremia 20: 8, 9) Jeremia var sterkt motivert til å forkynne Guds uttalelser, og han ble støttet av den hellige ånd og fullførte sitt oppdrag.
Apostelen Paulus hadde også mange grunner til å bli motløs hvis han hadde gitt etter for dem. Han utholdt naturkatastrofer, skibbrudd, forfølgelse og slag. I tillegg kom ’det som veltet inn over ham fra dag til dag — bekymringen for alle menighetene’. (2. Korinter 11: 23—28) Ja, Paulus stod daglig overfor problemer, og han var bekymret for de nye menighetene som han hadde vært med på å opprette. Dessuten var han ufullkommen og slet med «en torn i kjødet», muligens et dårlig syn. (2. Korinter 12: 7; Romerne 7: 15; Galaterne 4: 15) Noen talte til og med nedsettende om ham bak hans rygg, og dette kom ham for øre. — 2. Korinter 10: 10.
Likevel lot ikke Paulus seg overmanne av motløshet, men det betyr ikke at han var noen supermann. (2. Korinter 11: 29, 30) Hvordan holdt han ’ilden i sitt indre’ ved like? For det første hadde han god støtte i sine medarbeidere. Noen fulgte ham til Roma, der han ble holdt i husarrest. (Apostlenes gjerninger 28: 14—16) For det andre hadde han et likevektig syn på sin situasjon. Det var forfølgerne og motstanderne som gjorde noe galt, ikke Paulus. Mot slutten av sitt jordiske liv vurderte han sin tjeneste på en positiv måte og sa: «Fra denne tiden av er rettferdighetens krone holdt i forvaring for meg, den som Herren, den rettferdige dommer, skal gi meg som lønn.» — 2. Timoteus 4: 8.
Framfor alt vendte Paulus seg regelmessig til Jehova Gud i bønn, og ’Herren stod hos ham og gav ham kraft’. (2. Timoteus 4: 17) «Alt har jeg styrke til på grunn av ham som gir meg kraft,» sa Paulus. (Filipperne 4: 13) Kommunikasjon med Gud og med medtroende i tillegg til at han hadde et positivt syn på sin tjeneste, hjalp Paulus til å holde ut i tjenesten for Jehova.
Paulus skrev under Guds inspirasjon: «La oss ikke gi opp med hensyn til å gjøre det som er godt, for når tiden er inne, skal vi høste, hvis vi ikke går trett.» (Galaterne 6: 7—9) Høste hva da? Jo, evig liv. Vær derfor lik Jeremia, Paulus og alle de andre trofaste vitnene for Jehova som er nevnt i Bibelen. Ja, vær lik dem, og la deg ikke overvelde av motløshet. La ikke ditt lys slokne. — Jevnfør Matteus 5: 14—16.
[Bilde på side 25]
Paulus og Jeremia lot ikke sitt lys slokne