En gledelig milepæl! Ny verden-oversettelsen av De hellige skrifter utgitt på norsk

PÅ Jehovas vitners områdestevner i juli 1996 ble det nådd en gledelig milepæl. En ny norsk bibeloversettelse ble presentert: Ny verden-oversettelsen av De hellige skrifter.

Ny verden-oversettelsen inntar nå sin plass sammen med andre bibeloversettelser som i kortere eller lengre tid er blitt brukt av gudfryktige mennesker i Norge. Men hvorfor har det vært behov for enda en bibeloversettelse? Hvem er det som står bak den? Og hvordan kan du være sikker på at Ny verden-oversettelsen er pålitelig?

Hvorfor så mange bibeloversettelser?

I de senere år er det blitt utgitt svært mange nye bibeloversettelser. Noen nye oversettelser har gjort Guds Ord tilgjengelig på enkelte språk for aller første gang. Men det utgis også nye bibler på språk som Bibelen allerede er oversatt til. Hvorfor? Boken So Many Versions? av Sakae Kubo og Walter Specht sier: «Ingen bibeloversettelse kan noen gang sies å være endelig. Oversettelsene må holde tritt med den økende kunnskap om Bibelen og bibelske språk og med de forandringer et språk gjennomgår.»

I vårt århundre har forståelsen av hebraisk, arameisk og gresk — de språkene Bibelen opprinnelig ble skrevet på — økt betraktelig. Dessuten har man funnet bibelhåndskrifter som er eldre og mer nøyaktige enn dem som tidligere generasjoner av bibeloversettere har brukt. Guds Ord kan derfor bli oversatt mer nøyaktig i dag enn noen gang før.

Tidsskriftet The Atlantic Monthly viser til kommersielle hensyn og sier: «Det å utgi bibler er lukrativ — overraskende lukrativ — forretning.» Og fra tid til annen ser det ut til at ønsket om å utgi en bestseller overskygger interessen for å lage en nøyaktig oversettelse. Én ny bibeloversettelse tar seg den frihet å fjerne passasjer som utgiverne anser som «kjedelige». En annen oversettelse endrer ord og uttrykk som man mener kunne virke støtende på moderne lesere. Den prøver for eksempel å appellere til feminister ved å omtale Gud som «Far og Mor».

Guds navn blir skjult

Den mest bekymringsfulle tendensen har kanskje med Guds personlige navn — Jehova — å gjøre. (Noen autoriteter gjengir det «Jahve».) I gamle bibelhåndskrifter er Guds navn representert ved fire hebraiske konsonanter som kan translittereres JHWH eller JHVH. Dette særskilte egennavnet forekommer nesten 7000 ganger bare i det såkalte gamle testamente. (2. Mosebok 3: 15; Salme 83: 18) Det er derfor tydelig at Skaperen ville at hans tilbedere både skulle kjenne og bruke dette navnet!

Men for mange hundre år siden sluttet jødene på grunn av overtroisk frykt å uttale Guds navn. Senere ble også de kristne påvirket av slike overtroiske oppfatninger. (Jevnfør Apostlenes gjerninger 20: 29, 30; 1. Timoteus 4: 1.) Det begynte å bli vanlig at bibeloversettere erstattet Guds navn med tittelen «Herren». I dag utelater de fleste bibeloversettelser Guds navn helt og holdent. Noen moderne bibler tar ikke engang med ordet «navn» i Johannes 17: 6, hvor Jesus sier: «Jeg har gjort ditt navn kjent.» Today’s English Version gjengir dette verset slik: «Jeg har gjort deg kjent.»

Hvorfor hersker det en slik motvilje mot Guds navn? La oss se på noen uttalelser i tidsskriftet Practical Papers for the Bible Translator (43. årgang, nummer 4, 1992). Det utgis av De forente bibelselskaper (United Bible Societies), som koordinerer mye av det bibeloversettelsesarbeidet som pågår verden over. I en artikkel stod det: «Ettersom JHWH avgjort er et egennavn, ville translitterering i prinsippet være den mest logiske framgangsmåten når det skal oversettes.» Men artikkelen advarte: «Det er imidlertid visse kjensgjerninger som må tas i betraktning.»

Hvilke «kjensgjerninger» er dette, og gjør de det berettiget å sløyfe Guds navn? Ifølge dette tidsskriftet resonnerer noen fagfolk slik: «Hvis vi introduserer et navn som Jahve [for ikke-kristne], kan det gi en gal mening . . . Det kan gi den tanke at ’Jahve’ er en fremmed Gud eller en ny og ukjent Gud, en annen enn den Gud de allerede kjenner.» Men Bibelen viser klart at Jehova Gud er en annen Gud enn de guder som ikke-kristne tilber! — Jesaja 43: 10—12; 44: 8, 9.

Noen fagfolk sier at de bare følger tradisjonen når de erstatter Guds navn med tittelen «Herren». Men Jesus fordømte dem som fulgte tradisjoner som vanæret Gud. (Matteus 15: 6) Det å erstatte et navn med en tittel har ingen støtte i Bibelen. Jesus har en rekke titler, blant annet «Guds Ord» og «kongers Konge». (Åpenbaringen 19: 11—16) Kunne vi tenke oss å erstatte navnet Jesus med en av disse titlene?

En annen artikkel i det ovennevnte tidsskriftet sier: «Formen ’Jehova’ bør normalt unngås.» Hvorfor? «De fleste hebraiskkyndige mener at den opprinnelige uttalen best kan gjengis med ’Jahve’.» Ikke desto mindre blir også kjente bibelske navn som Jeremia, Jesaja og Jesus gjengitt på en måte som ikke er særlig lik den opprinnelige hebraiske uttalen (Jir·mejạh, Jesjaʽ·jạhu og Jehoh·sjụ·aʽ). Siden formen «Jehova» er en akseptabel måte å gjengi Guds navn på — og er en form som mange kjenner — lyder det noe hult når noen kommer med innvendinger mot å bruke den. Ja, motviljen mot å bruke Guds navn ser ut til å være basert på følelser og forutinntatte oppfatninger, ikke på faglige språklige vurderinger.

Dette spørsmålet har imidlertid ikke bare akademisk interesse. En konsulent for De forente bibelselskaper i India skrev for eksempel om følgene av at Guds navn ble fjernet fra bibeloversettelser hvor det tidligere var brukt. Han erkjente: «Hinduene er ikke interessert i Guds tittel; de vil vite Guds personlige navn, og hvis de ikke får vite navnet, kan de ikke forholde seg til ham som bærer det.» Dette kan i realiteten sies om alle som søker Gud. Det er nødvendig å kjenne Guds navn for å forstå at han ikke er en upersonlig kraft, men en person, en som vi kan lære å kjenne. (2. Mosebok 34: 6, 7) Bibelen sier: «Enhver som påkaller Jehovas navn, skal bli frelst.» (Romerne 10: 13) De som tilber ham, må bruke hans navn.

En oversettelse som ærer Gud

Det var derfor en milepæl som ble nådd da den engelske oversettelsen New World Translation of the Christian Greek Scriptures, en oversettelse av «Det nye testamente», ble utgitt i 1950. I løpet av det følgende tiåret ble det såkalte gamle testamente, De hebraiske skrifter, utgitt suksessivt. I 1961 ble hele Bibelen utgitt på engelsk i ett bind. Et viktig trekk ved New World Translation (og Ny verden-oversettelsen) er at denne oversettelsen gjengir Guds navn med «Jehova» alle de nesten 7000 gangene det forekommer i «Det gamle testamente». Og det er spesielt bemerkelsesverdig at den gjeninnfører Guds navn 237 ganger i «Det nye testamente», De kristne greske skrifter.

Det at Guds navn er blitt gjeninnført, er ikke bare til ære for Gud, men bidrar også til en klarere forståelse. Mange oversettelser gjengir for eksempel Matteus 22: 44 slik: «Herren sa til min Herre.» Men hvem taler til hvem? Ny verden-oversettelsen gjengir dette verset slik: «Jehova sa til min Herre», og dette er et korrekt sitat fra Salme 110: 1. Dermed kan leserne skille mellom Jehova Gud og hans Sønn, noe som er meget viktig.

Hvem står bak den?

New World Translation utgis av Watch Tower Bible and Tract Society, et lovformelig selskap som representerer Jehovas vitner. I over hundre år har dette selskapet trykt og distribuert bibler over hele verden. Denne bibeloversettelsen ble overlatt til Selskapet av en gruppe kristne som er kjent som New World Bible Translation Committee. Medlemmene av denne oversettelseskomiteen ønsket ikke at oppmerksomheten skulle rettes mot dem som personer. De ville derfor være anonyme, selv etter sin død. — Jevnfør 1. Korinter 10: 31.

Hvorfor fikk så dette verket navnet New World Translation (Ny verden-oversettelsen)? Det gjenspeilte den faste overbevisning om at menneskeheten befinner seg «like foran den nye verden» som er lovt i 2. Peter 3: 13. Som komiteen selv skrev, er det viktig i denne «tiden da den gamle verden skal vike plassen for den rettferdige, nye verden», at bibeloversettelser lar «Guds Ords rene sannhet» stråle fram. — Se forordet til 1950-utgaven.

En nøyaktig oversettelse

Det ble lagt størst vekt på nøyaktighet. De som utarbeidet den engelske utgaven, oversatte direkte fra grunnspråkene hebraisk, arameisk og gresk og brukte de beste tekster som var tilgjengelige.a Man var også svært omhyggelig med å gjengi grunnteksten så ordrett og bokstavelig som mulig — men i en språkdrakt som leserne lett kunne forstå.

Noen fagfolk har rost New World Translation for dens integritet og nøyaktighet. Den hebraiskkyndige israelske professor Benjamin Kedar sa i 1989: «I min språkvitenskapelige forskning i forbindelse med den hebraiske bibel og oversettelser av den går jeg ofte til den engelske utgaven av New World Translation. Når jeg gjør det, får jeg stadig bekreftet det inntrykk at dette verket gjenspeiler et oppriktig forsøk på å nå fram til en forståelse av teksten som er så nøyaktig som mulig.»

Utgaver på andre språk

Selskapet Vakttårnet har derfor også gjort New World Translation tilgjengelig utenfor den engelsktalende verden. I dag foreligger den — hele Bibelen eller bare De greske skrifter — på i alt 27 språk. For å gjøre dette arbeidet lettere har Selskapet utviklet en metode for bibeloversettelse der man kombinerer studium av ordene i Bibelen med datateknologi. Selskapet har også opprettet en avdeling for assistanse til oversettere. Den befinner seg nå i Patterson i staten New York. Jehovas vitners styrende råd fører nøye tilsyn med bibeloversettelsesarbeidet gjennom sitt redaksjonsutvalg. Hvordan foregår så dette arbeidet?

Først blir en gruppe innviede kristne utnevnt til å tjene som et oversettelsesteam. Erfaringen har vist at når oversetterne samarbeider som et team i stedet for å arbeide uavhengig, lager de en bedre og mer balansert oversettelse. (Jevnfør Ordspråkene 11: 14.) Vanligvis har hvert medlem av teamet allerede erfaring som oversetter av Selskapets publikasjoner. Teamet får deretter grundig opplæring i grunnleggende prinsipper for bibeloversettelse og i bruken av de dataprogrammene som er spesielt utviklet for dette formålet.

Oversettelsesteamets oppdrag er å lage en bibeloversettelse som er (1) nøyaktig, (2) konsekvent, (3) så ordrett og bokstavelig som målspråket tillater, men likevel (4) lett å forstå for alminnelige mennesker. Hvordan griper man saken an? Tenk på den nye norske utgaven. Oversettelsesteamet valgte først norske uttrykk som svarer til alle de viktigste bibeluttrykkene som er brukt i den engelske New World Translation. Datamaskinen var blitt programmert til å vise beslektede og synonyme ord i Bibelen. Den viste også de greske eller hebraiske ordene i grunnteksten som de engelske ordene er oversatt fra, slik at oversetteren kunne studere hvordan disse greske eller hebraiske ordene er blitt oversatt andre steder hvor de forekommer. Alt dette var til stor hjelp når det skulle velges tilsvarende norske uttrykk. Så snart teamet var blitt enig om disse ordene, gikk de i gang med selve bibeloversettingen. Etter hvert som oversetterne arbeidet seg gjennom de enkelte versene, viste datamaskinen hele tiden de aktuelle norske uttrykkene.

Men oversettelse innebærer mye mer enn bare å erstatte ett sett med ord med et annet. Det måtte nedlegges et stort arbeid for å påse at de norske uttrykkene som var blitt valgt, overbrakte den rette bibelske tanken i enhver sammenheng. Man måtte også passe på at grammatikk og syntaks var korrekt og naturlig. Det er blitt nedlagt et hardt arbeid, og resultatet taler for seg selv. Den norske utgaven, Ny verden-oversettelsen, gjengir Guds Ord på en måte som er lett å lese, klar og forståelig og trofast mot grunnteksten.

Noen særtrekk

Ny verden-oversettelsen vil være til stor hjelp når man skal studere visse lærespørsmål. For eksempel: Hva er en sjel? Er sjelen udødelig, eller kan en sjel dø? Ordet «sjel» er oversatt fra det hebraiske ordet nẹ·fesj og det tilsvarende greske ordet psy·khẹ. Mange oversettelser gjengir disse ordene forskjellig, alt etter sammenhengen. Men Ny verden-oversettelsen gjengir dem konsekvent med «sjel». Leseren kan derfor se at både mennesker og dyr ifølge Bibelen er sjeler, og at en sjel kan dø: «Den sjel som synder — den skal dø.» — Esekiel 18: 4.

Et særtrekk ved Ny verden-oversettelsen er at den legger stor vekt på å få fram nyansene i de verbalformene som er brukt på grunnspråkene. De uttrykker ofte hvorvidt en handling er avsluttet eller uavsluttet, momentan eller vedvarende — poenger som mange andre bibeloversettelser legger mindre vekt på. Noen ganger kan dette være svært viktig for meningen. La oss ta et eksempel som gjelder bruken av den hebraiske imperfektumformen, som brukes om handlinger som kan betegnes som ufullstendige eller uavsluttede. I Det Norske Bibelselskaps oversettelse av 1978/85 leser vi i 1. Mosebok 12: 19 at farao sa til Abraham om Sara: «Hvorfor sa du at hun er din søster, så jeg tok henne til kone?» En slik ordlyd kan gi inntrykk av at farao faktisk giftet seg med Sara, at ekteskapet var en fullbyrdet kjensgjerning. Men legg merke til hvordan Ny verden-oversettelsen her gjengir den hebraiske imperfektumformen: «. . . slik at jeg var i ferd med å ta henne til min hustru.» Dette harmonerer også med sammenhengen. Farao hadde ennå ikke gått gjennom den seremoni som hørte med til ekteskapsinngåelse. Farao ble hindret i å ta Sara til kone.

Vi vil oppfordre deg til å undersøke Ny verden-oversettelsen av De hellige skrifter selv. Du kan skaffe deg et eksemplar gjennom utgiverne av dette bladet eller i Jehovas vitners menighet på det stedet der du bor. Du kan lese den i tillit til at den trofast gjengir Guds utsagn på ditt språk. Du vil uten tvil være enig i at det virkelig var en gledelig milepæl som ble nådd da denne oversettelsen utkom på norsk!

[Fotnote]

[Ramme på side 28]

Noen trekk ved Ny verden-oversettelsen

Klar og lettlest skrift

Versene gruppert i avsnitt: I stedet for å behandle hvert vers som et eget avsnitt er versene gruppert i avsnitt. Dette hjelper leseren til å følge bibelskribentenes tankerekker.

Kolumnetitler: Øverst på de fleste sidene står det stikkord som hjelper en til å finne bestemte bibelske beretninger.

Marginalhenvisninger: På hver side står det henvisninger som hjelper deg til å finne beslektede skriftsteder.

Bibelordbok: Bak i boken finnes det en bibelordbok. Der er det listet opp utvalgte bibelord med henvisninger, vanligvis med et kort utdrag som viser sammenhengen.

Tillegg: Korte artikler om grunnleggende bibelske lærepunkter og beslektede emner.