Er Bibelens omtale av kong Salomos rikdom troverdig?

«Vekten av det gullet som kom til Salomo i ett år, var seks hundre og sekstiseks talenter.» — 1. Kongebok 10:14.

IFØLGE dette skriftstedet fikk kong Salomo inn over 22 tonn gull på ett år! En slik mengde gull ville i dag ha vært verd over 1,5 milliarder kroner. Det er nesten dobbelt så mye gull som det som ble utvunnet på verdensbasis i år 1800. Kan dette være mulig? I hvilken retning peker arkeologien? Arkeologiske funn tyder på at Bibelens beretning om Salomos store rikdom virkelig er troverdig. Tidsskriftet Biblical Archaeology Review sier:

◻ Kong Thutmosis III av Egypt (andre årtusen før vår tidsregning) gav gullgjenstander som til sammen veide omkring tolv tonn, til Amon-Res tempel i Karnak — og dette var bare en del av gaven.

◻ I egyptiske innskrifter er det ført lister over gaver som til sammen utgjør omkring 347 tonn gull og sølv, som ble gitt til gudene av kong Osorkon I (tidlig i det første årtusen før vår tidsregning).

Det bindet i det historiske verket Great Ages of Man som tar for seg Hellas i klassisk tid, opplyser:

◻ Pangaeums gruver i Trakia gav kong Filip II (359—336 f.v.t.) mer enn 33 tonn gull hvert år.

◻ Da Filips sønn Aleksander den store (336—323 f.v.t.) inntok Susa, det persiske verdensrikes hovedstad, ble det funnet skatter som i verdi tilsvarte over 1000 tonn gull. — The New Encyclopædia Britannica.

Bibelens beskrivelse av kong Salomos rikdom er derfor ikke så usannsynlig. Husk også at Salomo var «større i rikdom og visdom enn alle de andre kongene på jorden». — 1. Kongebok 10: 23.

Hvordan brukte Salomo sine rikdommer? Tronen hans ble kledd med «lutret gull», drikkekarene hans var «av gull», og han hadde 200 store og 300 små skjold av «legert gull». (1. Kongebok 10: 16—21) Framfor alt ble Salomos gull brukt i forbindelse med Jehovas tempel i Jerusalem. Lampestakene og de hellige redskapene, for eksempel gaflene, skålene, kannene og karene, ble framstilt av gull og sølv. De fire og en halv meter høye kjerubene i Det aller helligste og røkelsesalteret ble kledd med gull, og hele den innvendige kledningen i tempelbygningen var i gull. — 1. Kongebok 6: 20—22; 7: 48—50; 1. Krønikebok 28: 17.

Et tempel kledd med gull — er det troverdig? Interessant nok var det ikke uvanlig å bruke gull på denne måten i oldtiden. Biblical Archaeology Review bemerker at Amenofis III av Egypt «æret den store guden Amun med et tempel i Theben som var ’kledd med gull over det hele, og gulvet var prydet med sølv [og] alle portalene med elektrum’», en legering av gull og sølv. Vi kan også nevne at assyrerkongen Asarhaddon (600-tallet f.v.t.) kledde dørene og veggene i Assurs tempel med gull. Og babylonerkongen Nabonid (500-tallet f.v.t.) skrev om Sin-templet i Harran: «Jeg kledde dets vegger med gull og sølv og fikk dem til å skinne som solen.»

Historiske opptegnelser peker altså i retning av at det Bibelen sier om kong Salomos rikdom, ikke er overdrevet.