Vanskelige tider for de eldre

MAMA ONIYAN, som er 68 år gammel, bor i en stor by i Vest-Afrika. Da hun var yngre, drømte hun om hvordan hun på sine eldre dager skulle kunne nyte tilværelsen, omgitt av barn og barnebarn. I stedet står hun hele dagen i tropesolen og selger kaldt drikkevann. Hun klarer seg så vidt med det lille hun tjener. De to sønnene hennes bor i et land langt borte. Det er lenge siden de sendte henne penger.

Før i tiden ble de eldre høyt aktet i Afrika. De ble respektert for sin erfaring og kunnskap og for den visdom og gode dømmekraft som ofte følger med. De hjalp til med oppdragelsen av barnebarna. De yngre spurte dem til råds og ville gjerne ha deres godkjennelse. Folk levde i samsvar med Bibelens ord: «For grått hår skal du reise deg, og du skal ta hensyn til en person som er gammel.» —  3. Mosebok 19: 32.

Tidene har forandret seg. Fattigdom, inflasjon, arbeidsledighet og masseflukt fra landsbygda og inn til byene har ført til at mange eldre sitter igjen og må klare seg selv. Camillus Were, direktøren for hjelpeorganisasjonen HelpAge Kenya, sier: «Den tradisjonelle støtte og omsorg for de eldre blir mer og mer svekket.»

Nå er det jo som kjent ikke bare i Afrika at familiebåndene svekkes. Guardian Weekly sier om Japan: «Barns hengivenhet for sine foreldre pleide å være grunnprinsippet i et japansk verdisystem som var en arv fra konfusianismen, men det har ikke overlevd urbaniseringen og oppløsningen av familiebåndene; i dag dør 85 prosent av japanerne på sykehus eller gamlehjem.»

De som har et oppriktig ønske om å behage Gud, bestreber seg på å ære sine foreldre, uansett hvordan situasjonen er der de bor. De følger Bibelens oppfordring: «Ær din far og din mor . . . For at det kan gå deg godt og du kan leve i lang tid på jorden.» (Efeserne 6: 2, 3) Selv om det ikke alltid er lett å ære og dra omsorg for sine aldrende foreldre, er det noe en kan ha mye igjen for å gjøre.