«Hvem la visdom i skylagene?»

«NÅR dere ser en sky stige opp i vestlige områder, sier dere straks: ’Det blir uvær’, og slik går det. Og når dere ser at det blåser sønnavind, sier dere: ’Det kommer en hetebølge’, og det skjer.» Disse ordene av Jesus, som ble ført i pennen av evangelieskribenten Lukas, gir eksempler på hvordan man kunne forutsi været i oldtidens Palestina. (Lukas 12: 54, 55) Under visse forhold kunne folk på den tiden tyde tegnene og med nokså stor grad av nøyaktighet si hvordan været kom til å bli på kort sikt.

I dag bruker meteorologene avansert utstyr, for eksempel satellitter i bane rundt jorden, dopplerradarer og kraftige datamaskiner til å måle værmønstre over lengre perioder. Likevel tar de ofte feil. Hva kommer dette av?

Det er mange faktorer som gjør at det er vanskelig å gi nøyaktige værmeldinger. Uforutsette forandringer i temperatur, luftfuktighet, lufttrykk, vindhastighet og vindretning er blant de forhold som kan komplisere det hele. Hertil kommer de komplekse vekselvirkningene mellom solen, skyene og havene, som forskerne ennå ikke fullt ut forstår. Derfor er værvarsling fremdeles ikke blant de eksakte vitenskaper.

Menneskenes begrensede kunnskaper om været minner oss om noen spørsmål som Job stilte: «Hvem fødte duggdråpene? Fra hvilket morsliv er det isen kommer fram? . . . Kan du løfte din røst opp til skyen, så en bølgende vannmasse kan dekke deg? . . . Hvem la visdom i skylagene, eller hvem gav forstand til fenomenet på himmelen? Hvem kan i sin visdom telle skyene nøyaktig, og himmelens vannkrukker — hvem kan velte dem?» — Job 38: 28—37.

Svaret på alle disse spørsmålene er: Ikke menneskene, men Jehova Gud. Ja, hvor vise menneskene enn kan virke, er Skaperens visdom deres visdom langt overlegen. Det er virkelig kjærlig av ham at han har gjort sin visdom tilgjengelig for oss gjennom Bibelen, slik at vi kan ha sann framgang. — Ordspråkene 5: 1, 2.