Spørsmål fra leserne

I hvilken grad gjelder Moselovens restriksjoner angående ekteskap mellom slektninger de kristne i dag?

Den loven som Jehova gav nasjonen Israel, sier lite om seremonier og prosedyrer i forbindelse med inngåelse av ekteskap. Men den inneholder forbud mot bestemte ekteskapelige forhold. Vi finner for eksempel en liste over forbudte forbindelser mellom ’nære kjødelige slektninger’ i 3. Mosebok 18: 6—20. Disse versene inneholder en detaljert oversikt over hvilke kjødelige slektninger som ikke måtte ha seksuell omgang med hverandre. De kristne er selvfølgelig ikke underlagt Moseloven eller bundet av dens bestemmelser. (Efeserne 2: 15; Kolosserne 2: 14) Det betyr allikevel ikke at de kristne bare kan ignorere dette spørsmålet når de skal velge ektefelle. Det er flere grunner til dette.

Én grunn er at det finnes verdslige lover som regulerer ekteskap mellom nære slektninger, og de kristne er prinsipielt forpliktet til å holde lovene i det landet de bor i. (Matteus 22: 21; Romerne 13: 1) Slike lover varierer selvfølgelig fra sted til sted. De fleste moderne lover av denne typen er hovedsakelig basert på genetiske hensyn. Det er en kjensgjerning at det i ekteskap mellom nære kjødelige slektninger er større risiko for å få barn med genetiske defekter eller sykdommer. Av denne grunn og på grunn av forpliktelsen til å «underordne seg under de høyere myndigheter» retter de kristne seg etter de lokale ekteskapslovene.

Det er også et spørsmål om hva som er akseptabelt og hva som er uakseptabelt i det samfunnet en lever i. Nesten alle kulturer har lover og regler som forbyr ekteskap mellom nære kjødelige slektninger; ofte blir slike forbindelser sett på som incestuøse og derfor tabu. Hvilke spesifikke slektskapsforhold som er forbudt, kan variere i de forskjellige kulturer, men «generelt sett er det slik at jo nærmere det genetiske slektskapet mellom to mennesker er, jo sterkere og mer ladet er det tabu som forbyr eller søker å hindre et seksuelt forhold mellom dem,» sier The Encyclopædia Britannica. Selv når det ikke er et incestuøst forhold inne i bildet, vil ikke de kristne fullstendig ignorere hevdvunnen skikk og bruk eller legitime følelser i lokalsamfunnet for ikke å bringe vanære over den kristne menighet eller over Guds navn. — 2. Korinter 6: 3.

Vi må heller ikke overse vår gudgitte samvittighet. Alle mennesker er født med en følelse av hva som er rett og galt, godt og ondt. (Romerne 2: 15) Hvis samvittigheten ikke er blitt svekket eller ødelagt av gale handlinger, sier den oss hva som er normalt og passende, og hva som er unaturlig og anstøtelig. Jehova hentydet til dette da han gav israelittene loven med forbud mot ekteskap mellom nære kjødelige slektninger. Det står: «Slik som Egypts land gjør, det som dere bodde i, skal dere ikke gjøre; og slik som Kanaans land gjør, det som jeg fører dere inn i, skal dere ikke gjøre; og etter deres forskrifter skal dere ikke vandre.» (3. Mosebok 18: 3) De kristne setter pris på sin samvittighet, som er oppøvd i samsvar med Bibelen, og vil ikke tillate at den blir fordervet av verdens forvrengte syn på rett og galt. — Efeserne 4: 17—19.

Hva blir så konklusjonen? Selv om de kristne ikke er underlagt Moseloven, sier deres samvittighet klart ifra at ekteskap mellom nære kjødelige slektninger — som far og datter, mor og sønn, bror og søster — ville være fullstendig uakseptabelt i den kristne menighet.a Når det er snakk om andre slektninger, er de kristne innforstått med at det finnes lover som regulerer hva som er tillatte ekteskap, og at det finnes normer for hva som er sosialt og kulturelt akseptabelt. Dette må vi ta nøye i betraktning, slik at vi kan etterkomme Bibelens befaling: «La ekteskapet holdes i ære blant alle.» — Hebreerne 13: 4.

[Fotnote]