Bibelen forandrer folks liv
Hva fikk en kvinne som smuglet diamanter og stjal fra arbeidsgiveren sin, til å bli en ærlig og pålitelig arbeidstaker? Hva var det som hjalp en kvinne som to ganger hadde forsøkt å begå selvmord, til å finne en mening med livet? Hvordan fikk en mann som var rusmisbruker, styrke til å komme seg ut av avhengighetens grep? Tenk over det de har å fortelle.
PROFIL
NAVN: MARGARET DEBRUYN
ALDER: 45
LAND: BOTSWANA
BAKGRUNN: SMUGLER OG TYV
MIN FORTID: Min far var opprinnelig fra Tyskland, men slo seg ned i Sørvest-Afrika (nå Namibia). Min mor var fra mangologastammen i Bechuanaland (nå Botswana). Jeg er født i Gobabis i det som nå er staten Namibia.
I 1970-årene var Namibia underlagt Sør-Afrika, og de sørafrikanske myndighetene tvang folk i alle byer og landsbyer til å følge apartheidlovene. Fordi foreldrene mine tilhørte hver sin rase, ble de overtalt til å oppløse ekteskapet. Mor drog da tilbake til Botswana og tok med seg søsknene mine og meg. Vi bosatte oss i Ghanzi.
I 1979 flyttet jeg til byen Lobatse, der jeg bodde i et fosterhjem inntil jeg var ferdig med skolen. Senere fant jeg meg en jobb som kontormedarbeider på et bilverksted. Jeg hadde vokst opp med den oppfatning at Gud ikke har omsorg for oss mennesker, men at man selv må gjøre det man er nødt til å gjøre – enten det er rett eller galt – for å forsørge seg selv og familien.
Jeg hadde en betrodd stilling og benyttet meg av muligheten til å stjele reservedeler fra arbeidsgiveren min. Og hver gang et tog kjørte gjennom byen om natten, gikk jeg og vennene mine om bord og stjal alt vi kunne få tak i. Jeg ble også involvert i smugling av diamanter, gull og bronse. Jeg begynte å bruke narkotika, ble svært voldelig og hadde mange kjærester.
I 1993 ble jeg til slutt tatt for tyveri og mistet jobben. «Vennene» mine lot meg i stikken, for de var redd for at de også skulle bli tatt. Det skuffet meg at de reagerte slik, og jeg bestemte meg for ikke å stole på noen.
HVORDAN BIBELEN FORANDRET MITT LIV: I 1994 traff jeg Tim og Virginia, to av Jehovas vitner som var misjonærer. De snakket med meg i lunsjpausen på det nye stedet hvor jeg jobbet, og de hjalp meg til å bli kjent med Bibelen. Senere, da jeg følte at jeg kunne stole på dem, lot jeg dem få komme hjem til meg og studere med meg der.
Jeg skjønte snart at hvis jeg skulle behage Gud, måtte jeg gjøre visse forandringer i livsstilen min. Jeg lærte for eksempel ut fra 1. Korinter 6: 9, 10 at «verken utuktige . . . eller tyver eller griske eller drankere eller spottere eller utpressere skal arve Guds rike». Jeg kuttet ut de dårlige vanene, én etter én. Jeg sluttet å stjele. Jeg sluttet å vanke sammen med de kriminelle jeg hadde vokst opp sammen med. Og med styrke fra Jehova brøt jeg kontakten med kjærestene mine.
HVORDAN LIVET ER BEDRE NÅ: Ved store anstrengelser har jeg lært å styre temperamentet mitt og å la være å skrike til barna mine når noe går galt. (Efeserne 4: 31) Jeg forsøker å snakke om tingene på en fredelig måte. Denne måten å kommunisere på gir de ønskede resultater og gjør at vi blir nærere knyttet sammen som familie.
De tidligere vennene mine og også naboene mine har oppdaget at de kan stole på meg. Og jeg er blitt en ærlig og pålitelig arbeidstaker, som kan ta hånd om varer og penger på en samvittighetsfull måte. Jeg klarer derfor å forsørge meg selv. I tillegg bruker jeg mye av tiden min til å hjelpe andre til å bli kjent med Bibelen. Av hele mitt hjerte kan jeg si meg enig i det som står i Ordspråkene 10: 22: «Jehovas velsignelse – det er den som gjør rik, og han føyer ingen smerte til den.»
PROFIL
NAVN: GLORIA ELIZARRARÁS DE CHOPERENA
ALDER: 37
LAND: MEXICO
BAKGRUNN: SELVMORDSKANDIDAT
MIN FORTID: Jeg vokste opp i en velstående del av Naucalpan kommune i delstaten Mexico. Allerede fra jeg var helt ung, var jeg veldig opprørsk, og jeg elsket å gå på fest. Jeg begynte å røyke da jeg var 12, å drikke da jeg var 14, og å bruke narkotika da jeg var 16. Noen få år senere drog jeg hjemmefra. De fleste av vennene mine kom fra dysfunksjonelle familier og hadde opplevd å bli mishandlet enten fysisk eller verbalt. Jeg syntes livet virket så håpløst at jeg to ganger forsøkte å begå selvmord.
Da jeg var 19, begynte jeg å jobbe som modell og fikk mange omgangsvenner blant politikere og folk i underholdningsverdenen. Med tiden giftet jeg meg og fikk barn, men det var jeg som traff alle avgjørelsene i familien. Jeg fortsatte å røyke og drikke, og jeg gikk fortsatt fra den ene festen til den andre. Språket mitt var spekket med vulgære uttrykk, og jeg likte å fortelle grove vitser. Jeg hadde dessuten et fryktelig hissig temperament.
De fleste av dem jeg valgte å omgås, hadde den samme livsstilen. For dem virket det som om jeg hadde alt. Men jeg følte fortsatt at livet var tomt og uten mening.
HVORDAN BIBELEN FORANDRET MITT LIV: I 1998 begynte jeg å studere Bibelen sammen med Jehovas vitner. Bibelen lærte meg at livet har en mening. Jeg ble klar over at Jehova Gud har til hensikt å gjenopprette paradisiske forhold på jorden, at han skal oppreise de døde til liv, og at jeg kunne få del i de flotte framtidsutsiktene Bibelen forteller om.
Jeg lærte også hvordan jeg kunne vise min kjærlighet til Gud, nemlig ved å være lydig mot ham. (1. Johannes 5: 3) I begynnelsen var dette en utfordring, for jeg hadde aldri latt noen fortelle meg hva jeg skulle gjøre. Men etter hvert gikk det opp for meg at jeg ikke var i stand til å fortsette å styre livet mitt selv. (Jeremia 10: 23) Jeg bad til Jehova om at han måtte lede meg. Jeg bad om at han måtte hjelpe meg, slik at jeg kunne bringe livet mitt i harmoni med hans normer og lære barna mine å følge en annen kurs i livet enn den jeg hadde fulgt.
Det var veldig vanskelig for meg å gjøre de nødvendige forandringer, men jeg begynte å følge den veiledningen som står i Efeserne 4: 22–24: «Dere skal legge av den gamle personlighet, som svarer til deres tidligere livsførsel, . . . og ta på den nye personlighet, som ble skapt i samsvar med Guds vilje i sann rettferdighet og lojalitet.» For meg innebar det å ta på den nye personlighet at jeg måtte kvitte meg med slike urene vaner som det å røyke, og jeg måtte skaffe meg et nytt ordforråd, et som ikke inneholdt slibrige ord og uttrykk. Det tok meg nesten tre år å gjøre de forandringene som var nødvendige for at jeg skulle kunne bli døpt som et av Jehovas vitner.
Jeg gikk også inn for å ta min oppgave som hustru og mor alvorlig. Jeg begynte å følge veiledningen i 1. Peter 3: 1, 2: «Dere hustruer, underordne dere under deres egne menn, for at de, hvis det er noen som ikke er lydige mot ordet, kan bli vunnet uten et ord ved sine hustruers livsførsel, fordi de har vært øyenvitner til deres rene livsførsel forbundet med dyp respekt.»
HVORDAN LIVET ER BEDRE NÅ: Jeg er så takknemlig mot Jehova for at jeg nå vet at livet har en mening. Jeg føler at jeg er blitt et mye bedre menneske, og at jeg er i stand til å gi barna mine en god oppvekst. Av og til fordømmer mitt hjerte meg for noe jeg har gjort tidligere, men Jehova kjenner mitt hjerte. (1. Johannes 3: 19, 20) Det å leve etter Bibelens normer har så absolutt vært til beskyttelse for meg og har gitt meg fred i sinnet.
PROFIL
NAVN: JAILSON CORREA DE OLIVEIRA
ALDER: 33
LAND: BRASIL
BAKGRUNN: RUSMISBRUKER
MIN FORTID: Jeg er født i Bagé, en brasiliansk by som har omkring 100 000 innbyggere og ligger nær grensen mellom Brasil og Uruguay. Jordbruk og fedrift var de viktigste næringsveiene. Jeg vokste opp i et fattig distrikt hvor voldelige gjenger herjet, og hvor det var vanlig at ungdommer ruset seg på alkohol og narkotika.
Etter at jeg sluttet på skolen, begynte jeg å drikke, røyke marihuana og høre på heavy metal. Jeg trodde ikke på Gud. Jeg syntes at alle lidelsene og alt kaoset i verden viste at det ikke fantes en Gud.
Jeg var gitarist og låtskriver, og jeg hentet ofte inspirasjon fra Åpenbaringsboken i Bibelen. Bandet mitt hadde ikke så stor suksess som jeg hadde forventet, så jeg søkte trøst i sterke narkotiske stoffer og ble stadig mer avhengig av dem. Jeg var likeglad med om jeg kom til å dø av en overdose. Mange av de sangerne jeg så veldig opp til, hadde endt sitt liv på den måten.
Jeg finansierte narkotikaforbruket mitt ved å låne penger av min mormor, som jeg hadde vokst opp hos. Når hun spurte hva jeg skulle bruke pengene til, løy jeg for henne. På toppen av det hele beskjeftiget jeg meg med okkultisme. Jeg var fascinert av svart magi, for jeg trodde at det kunne hjelpe meg til å skrive bedre musikk.
HVORDAN BIBELEN FORANDRET MITT LIV: Etter at jeg begynte å studere Bibelen og gå på Jehovas vitners møter, begynte jeg å få en annen holdning. Jeg utviklet gradvis et ønske om å leve og å være lykkelig. Motivert av denne nye holdningen bestemte jeg meg for å klippe det lange håret mitt. Jeg hadde latt håret vokse som uttrykk for min misnøye og min opprørske innstilling. Så skjønte jeg at hvis jeg skulle kunne behage Gud, måtte jeg slutte å misbruke alkohol og slutte med narkotika og tobakk. Jeg forstod også at jeg måtte forandre smak når det gjaldt musikk.
Første gang jeg var på et av Jehovas vitners møter, la jeg merke til en bibelsk tekst som hang på en av veggene. Den var hentet fra Ordspråkene 3: 5, 6, og den lød slik: «Sett din lit til Jehova av hele ditt hjerte, og støtt deg ikke til din egen forstand. Gi akt på ham på alle dine veier, og han skal gjøre dine stier rette.» Ved å tenke over det skriftstedet ble jeg overbevist om at Jehova ville hjelpe meg å ordne opp i livet mitt, hvis jeg bare lot ham gjøre det.
Jeg syntes likevel at det å forandre hele min livsstil og slutte med narkotiske stoffer og annet som jeg var avhengig av, ville være like vanskelig som å hogge av meg den ene hånden. (Matteus 18: 8, 9) Samtidig skjønte jeg at jeg ikke kunne foreta disse forandringene gradvis. Jeg visste at det ikke ville fungere i mitt tilfelle. Så jeg kuttet ut de dårlige vanene fra den ene dagen til den andre. Og jeg unngikk alle steder og mennesker som kunne få meg til å falle tilbake til den gamle, destruktive livsstilen min.
Jeg lærte å glede meg over det jeg klarte å få til hver dag, i stedet for å dvele ved ting som gjorde meg motløs. Jeg satte min ære i å være fysisk, moralsk og åndelig ren i Jehovas øyne. Jeg bad Jehova hjelpe meg til ikke å tenke på det jeg hadde drevet med tidligere, men til å se framover, og han hjalp meg virkelig. Noen ganger fikk jeg riktignok tilbakefall. Men når han som studerte Bibelen med meg, kom, insisterte jeg på at vi skulle studere, selv når jeg av og til var i bakrus.
Det Bibelen lærer om Gud – at han bryr seg om oss som enkeltpersoner, at han skal tilintetgjøre falsk religion, og at han nå støtter et verdensomfattende forkynnelsesarbeid – appellerte til min logiske sans. (Matteus 7: 21–23; 24: 14; 1. Peter 5: 6, 7) Alle disse sannhetene passet sammen som brikker i et puslespill. Til slutt bestemte jeg meg for å innvie mitt liv til Gud. Jeg ønsket å vise min takknemlighet for alt det han hadde gjort for meg.
HVORDAN LIVET ER BEDRE NÅ: Nå føler jeg at livet har mål og mening. (Forkynneren 12: 13) Og i stedet for å ta fra familien min har jeg vært i stand til å gi noe tilbake. Jeg lot mormor få del i det fine jeg lærte fra Bibelen, og hun har nå innviet seg til Jehova. Flere andre i familien min og en som var med i bandet mitt, har gjort det samme.
Jeg er nå gift, og min kone og jeg bruker mesteparten av tiden vår til å hjelpe andre til å bli kjent med Bibelen. Jeg har lært å ’sette min lit til Jehova av hele mitt hjerte’, og jeg føler at jeg har fått enormt mye igjen for det.
[Uthevet tekst på side 29]
«Jeg utviklet gradvis et ønske om å leve og å være lykkelig»