Vær et eksempel i tale og oppførsel
1 Paulus formante Timoteus til å ’bli et eksempel i tale og oppførsel’. (1. Tim. 4: 12) Vi bør også være gode eksempler når det gjelder tale og oppførsel, særlig når vi er ute i forkynnelsesarbeidet, for det kan være avgjørende for om vi når hjertet til dem vi møter.
2 Vi må ha god oppførsel på alle måter — vi må for eksempel være høflige, hensynsfulle, vennlige og taktfulle. Når vi har disse egenskapene, viser vi at vi er klar over at våre handlinger virker på andres følelser. Gode manerer i tjenesten kan sammenlignes med krydder, som blir brukt for å sette smak på maten. Uten krydder kan sunn mat ha en flau smak og virke lite appetittvekkende. Hvis vi ikke har gode manerer i vår omgang med andre, kan det ha en lignende virkning. — Kol. 4: 6.
3 Vær et eksempel i tale: Et vennlig smil og en varm hilsen er viktige elementer i vår presentasjon av det gode budskap. Når vi lar innledningen være krydret med varme og oppriktighet, skjønner beboeren at vi er interessert i ham. Når han sier noe, bør vi høre godt etter og vise respekt for hans oppfatning. Vi bør være taktfulle når vi selv snakker, og prøve å ha et vinnende vesen. — Jevnfør Apostlenes gjerninger 6: 8.
4 Det hender vi treffer noen som er uvennlige, til og med noen som er aggressive. Hvordan bør vi reagere? Peter formante oss til å snakke på en måte som vitner om «et mildt sinn og dyp respekt». (1. Pet. 3: 15; Rom. 12: 17, 18) Jesus sa at hvis noen ikke vil ta imot budskapet om Riket, skal vi ganske enkelt ’riste støvet av føttene’. (Matt. 10: 14) Når vi oppfører oss eksemplarisk i slike situasjoner, kan det være at en motstander etter hvert blir mildere stemt.
5 Vær et eksempel i oppførsel: Når vi forkynner det gode budskap på travle gater og på offentlige steder, må vi være hensynsfulle. Vi må aldri være høyrøstete eller innpåslitne, og vi må ikke stå i veien for folk som skal forbi. Når vi kommer inn til en interessert, må vi oppføre oss som vennlige gjester og vise at vi setter pris på deres gjestfrihet. Barn som vi eventuelt har med oss, må vise respekt for beboeren og hans eiendom og være veloppdragne og oppmerksomme under samtalen. Det gir et dårlig inntrykk hvis barn er ustyrlige. — Ordsp. 29: 17.
6 Andre bør kunne se det på oss at vi er forkynnere av Guds Ord. Vi bør verken være sjuskete eller påtatt elegante. Vårt utseende bør alltid være det gode budskap verdig. (Jevnfør Filipperne 1: 27.) Hvis vi er nøye med hvordan vi selv og utstyret vårt ser ut, gir vi ikke andre noen grunn til å snuble eller til å finne feil ved vår tjeneste. (2. Kor. 6: 3, 4) Vår eksemplariske tale og oppførsel gjør budskapet om Riket enda mer tiltalende, noe som bringer ære til Jehova. — 1. Pet. 2: 12.