«Hvordan skulle jeg . . . kunne det uten at noen veiledet meg?»
1 Da evangelisten Filip spurte den etiopiske evnukken om han forstod det han leste fra Guds Ord, fikk han til svar: «Hvordan skulle jeg vel noensinne kunne det uten at noen veiledet meg?» Filip var glad for å kunne hjelpe ham til å forstå det gode budskap om Jesus, og det førte til at mannen straks ble døpt. (Apg. 8: 26—38) Filip tok alvorlig det oppdraget som Kristus hadde gitt, og som gikk ut på å ’gjøre disipler av mennesker av alle nasjonene og døpe dem og lære dem’. — Matt. 28: 19, 20.
2 Vi må også påta oss dette oppdraget og gå inn for å gjøre disipler, slik Filip gjorde. Men det er ikke ofte at de vi studerer Bibelen med, gjør så raske åndelige framskritt som det denne etiopiske evnukken gjorde. Denne mannen, som var jødisk proselytt og kjente Skriftene godt, hadde et mottagelig hjerte og trengte bare å godta Jesus som den lovte Messias. Det er en utfordring for oss hvis de vi studerer med, ikke vet noe særlig om Bibelen, er blitt villedet av falsk religiøs lære eller sliter med store personlige problemer. Hva vil hjelpe oss til å lede interesserte vi studerer med, fram mot innvielse og dåp?
3 Vær oppmerksom på den interessertes åndelige behov: Innlegget i Vår tjeneste for Riket for august 1998 drøftet hvor lenge vi skal studere med andre ved hjelp av Hva krever Gud av oss? og «Kunnskapsboken». Det stod der: «Når vi skal vurdere hvor raskt vi skal gå fram når vi studerer med noen, bør vi ta hensyn til omstendighetene og hvor lærenem den vi studerer med, er. . . . Uansett ønsker vi ikke at den vi studerer med, skal få en uklar forståelse av sannheten fordi vi går for fort fram. Alle som studerer, trenger å få et solid grunnlag for sin nye tro på Guds Ord.» Det er derfor å anbefale at en ikke farer igjennom stoffet i «Kunnskapsboken» i et forsøk på å studere boken ferdig på seks måneder. Det kan være at en i noen tilfeller må bruke mye lenger tid enn seks måneder for å hjelpe interesserte til å gjøre slike framskritt at de kan bli døpt. Når du leder et studium fra uke til uke, bør du bruke den tid som måtte være nødvendig, for å hjelpe den interesserte til å forstå og godta det han lærer fra Guds Ord. I noen tilfeller kan det være nødvendig å bruke to eller tre uker på å gjennomgå ett kapittel i «Kunnskapsboken». Da blir det tid til å lese og forklare mange av de skriftstedene det er henvist til. — Rom. 12: 2.
4 Men hva om du har studert ut «Kunnskapsboken» med en interessert og mener at han trenger å få en bedre forståelse av sannheten, eller du ser at han ikke er helt motivert ennå for å gå inn for sannheten og innvie sitt liv til Gud? (1. Kor. 14: 20) Hva mer kan du gjøre for å hjelpe ham inn på den veien som fører til liv? — Matt. 7: 14.
5 Prøv å dekke den interessertes behov: Hvis du kan se at en person gjør framskritt, om enn langsomt, og at han er takknemlig for det han lærer, så fortsett å studere med ham ved hjelp av en bok nr. to etter at dere har studert ut Hva krever Gud av oss? og «Kunnskapsboken». Det kan være at dette ikke er nødvendig i alle tilfeller, men når det er det, bør du fortsette studiet ved å bruke en av disse bøkene: Virkelig fred og sikkerhet — hvordan?, Forent i tilbedelsen av den eneste sanne Gud eller Bibelen — Guds eller menneskers ord? De fleste forkynnere har egne eksemplarer av disse bøkene som de kan bruke hvis menigheten ikke har dem på lager. Av disse tre bøkene er det bare Bibelen — Guds eller menneskers ord? som kan bestilles fra Tyskland, men mange menigheter har de to andre på lager. I alle tilfeller er det Hva krever Gud av oss? og «Kunnskapsboken» som bør studeres først. Bibelstudiet, gjenbesøkene og den tiden som blir brukt til å fortsette studiet, skal regnes med på rapporten, selv om den interesserte blir døpt før den andre boken er studert ferdig.
6 Betyr dette at de som er blitt døpt i den senere tid etter å ha studert bare én bok, nå bør få hjelp til å studere en bok til? Ikke nødvendigvis. Men det kan være at de er blitt uvirksomme eller ikke har gjort framskritt i sannheten, og de føler kanskje at de trenger personlig hjelp for å praktisere sannheten bedre i sitt liv. Man bør rådføre seg med tjenestetilsynsmannen før man gjenopptar et studium med en døpt forkynner. Men hvis du vet om noen som har studert «Kunnskapsboken» tidligere og aldri har gjort framskritt så langt som til innvielse og dåp, ønsker du kanskje å ta initiativet til å se om de kunne tenke seg å studere Bibelen igjen.
7 Kristen kjærlighet innebærer at vi vier hver og én interessert som vi studerer med, personlig oppmerksomhet. Det gjør vi for å hjelpe den interesserte til å få større innsikt i sannheten i Guds Ord. Da kan han på grunnlag av sin kunnskap ta et fast standpunkt for sannheten og innvie sitt liv til Jehova og symbolisere sin innvielse ved å bli døpt. — Sal. 40: 8; Ef. 3: 17—19.
8 Husker du hva som skjedde etter at den etiopiske evnukken var blitt døpt? «Han drog videre på sin vei og frydet seg» som en ny disippel av Jesus Kristus. (Apg. 8: 39, 40) Måtte vi og de som vi får hjulpet inn på sannhetens vei, finne stor glede i å tjene Jehova Gud — nå og i all evighet!