Introduksjon til Filipperne

 Det var et varmt og kjærlig bånd mellom Paulus og de kristne i Filippi. De hadde gitt ham økonomisk hjelp flere ganger. (2Kt 11:9; Flp 4:10, 14–16) I dette brevet omtaler Paulus dem som «mine kjære», og selv om han lengter etter sin himmelske belønning, er han bestemt på å ‘fortsette å leve som menneske’ for deres skyld. (Flp 1:8, 24; 2:12; 4:1) Paulus trenger ikke å bruke kraftig argumentasjon eller gi streng irettesettelse i dette brevet, slik han for eksempel gjorde i brevene til menighetene i Korint og Galatia. Til filipperne gir han kjærlig oppmuntring.

 Glede er et viktig tema i dette brevet. Til tross for de vanskelighetene Paulus opplever, gleder han seg over at det gode budskap har framgang, og han oppfordrer de kristne i Filippi til å være glade. – Flp 1:18; 2:17, 18, 28, 29; 4:1, 4, 10.

 Paulus skrev også (1) for å takke filipperne for de gavene de hadde sendt (Flp 4:10–18), (2) for å forklare hvorfor han sendte Epafroditus tilbake, slik at de ikke skulle trekke gale konklusjoner (Flp 2:25, 26), (3) for å fortelle dem om hvordan han hadde det i Roma (Flp 1:12–26), (4) for å formane dem til å være forent (Flp 2:1, 2; 4:2) og (5) for å advare dem mot falsk lære. – Flp 3:1 til 4:1.

 Brevet inneholder mange fine prinsipper som er nyttige og oppmuntrende for alle kristne:

•  Forsikre dere om hva som er viktigst, og unngå å få andre til å snuble. – Flp 1:9–11.

•  Etterlign Kristus ved å være ydmyk. Den som er ydmyk, blir opphøyd av Gud. – Flp 2:5–11.

•  Fortsett å gjøre framskritt som kristen, og fortsett å gå framover på en ordentlig måte i samme spor. – Flp 3:16.

•  Gjør bekymringene mindre uansett hvilken situasjon dere er i, ved å be til Gud, som gir fred. Denne freden beskytter hjertet og sinnet. – Flp 4:6, 7.

 I dette brevet siterer ikke Paulus direkte fra De hebraiske skrifter, men det ser ut til at han hentyder til en rekke skriftsteder. – Sammenlign for eksempel Flp 2:15 med 5Mo 32:5; Flp 3:1; 4:4 med Sl 32:11; 97:12; Flp 4:5 med Sl 145:18.

 Brevets innhold tyder på at det er skrevet under Paulus’ første fangenskap i Roma. Han sier at «hele pretorianergarden» visste hvorfor han var i lenker, og han sender hilsener fra dem «som tilhører keiserens husstand». (Flp 1:7, 13, 14; 4:22; Apg 28:30, 31) Man mener at Paulus var fange i Roma første gang omkring år 59–61. Høyst sannsynlig skrev han dette brevet omkring år 60 eller 61, da han hadde vært i Roma i et år eller mer. Da hadde det gått lang nok tid til at Epafroditus hadde rukket å reise dit fra Filippi, som lå cirka 100 mil unna, for å levere en gave til Paulus. Det hadde også gått lang nok tid til at nyheten om at Epafroditus ble syk i Roma, nådde Filippi, og til at de i Roma fikk høre at de i Filippi var lei seg over å få høre om det. – Flp 2:25–30; 4:18.

 Det er veldig mye som viser at det er Paulus som har skrevet dette brevet. I det brevet Polykarpos (69?–155? evt.) skrev til filipperne, nevner han at Paulus hadde skrevet til dem. Slike bibelkommentatorer fra den første kristne tid som Clemens fra Alexandria, Ignatius, Ireneus og Tertullian siterer fra Filipperbrevet og oppgir at det er skrevet av Paulus. Filipperbrevet står oppført i Muratoris fragment (slutten av 100-tallet evt.) og i alle andre fortegnelser fra den første kristne tid. Det forekommer side om side med åtte andre av Paulus’ brev i den papyruskodeksen som er kjent som P⁴⁶ (Papyrus Chester Beatty 2), som man mener skriver seg fra omkring år 200 evt.