LUKAS
Studienoter – kapittel 13
tårnet i Siloam falt over dem: For å få fram sitt poeng viste Jesus her til en tragedie som nylig hadde skjedd, eller som i hvert fall ble husket av folk flest. Tårnet i Siloam sto tydeligvis i nærheten av Siloam-dammen i den sørøstlige delen av Jerusalem. – Se Tillegg B12, kartet «Jerusalem og området omkring».
et fikentre som var plantet i vingården hans: Det var vanlig å plante både fikentrær og oliventrær i vingårder. På grunn av disse trærne kunne man derfor få en viss avkastning selv om vinhøsten skulle slå feil et år.
tre år: Nye fikentrær, som blir plantet som stiklinger, vil normalt bære i hvert fall noe frukt etter to–tre år. Da Jesus fortalte denne illustrasjonen, hadde hans tjeneste vart i omkring tre år, noe som tydeligvis utgjør en parallell til de tre årene som er nevnt i illustrasjonen. I omkring tre år hadde Jesus prøvd å dyrke fram tro hos jødene. Men det var relativt få som var blitt disipler, og som kunne regnes som frukt av hans arbeid. Nå, i det fjerde året av sin tjeneste, intensiverer han arbeidet. Ved å forkynne og undervise i Judea og Perea er det som om Jesus graver og gjødsler rundt det billedlige fikentreet, som står for den jødiske nasjonen. Men bare et lite antall jøder reagerer positivt på det arbeidet han utfører. Nasjonen som et hele er derfor på vei mot ødeleggelse.
hadde vært syk i 18 år på grunn av en ond ånd: Bokstavelig: «hadde hatt en svakhetsånd i 18 år». Dette sikter tydeligvis til en demon som gjorde denne kvinnen syk. I Lu 13:16 sier Jesus at hun var blitt «holdt bundet» av Satan.
sennepsfrø: Det finnes flere viltvoksende sennepsarter i Israel. Den arten som vanligvis blir dyrket, er svartsennep (Brassica nigra). Det relativt lille frøet, som er 1–1,6 mm i diameter og veier 1 mg, blir til en trelignende plante. Noen sennepsplanter blir opptil 4,5 m høye. Sennepsfrøet, som blir kalt «det minste av alle frø» i Mt 13:32 og «mindre enn alle andre frø» i Mr 4:31, ble i gamle jødiske skrifter brukt som et billedlig uttrykk for den minste størrelsen man kunne tenke seg. Selv om man i dag kjenner til frø som er enda mindre, var dette tydeligvis det minste av de frøene som de israelittiske jordbrukerne på Jesu tid samlet inn og sådde.
store mål: Se studienote til Mt 13:33.
er det få som blir frelst?: Et svært omdiskutert spørsmål blant de jødiske religiøse lederne i gammel tid var hvor mange det var som til slutt ville bli frelst. Senere oppsto det til og med noen mystiske sekter som prøvde å finne fram til det nøyaktige antallet ved å gi hver bokstav i forskjellige hellige tekster en tallverdi. Det spørsmålet mannen stiller om Guds dom, er filosofisk og spekulativt, men i sitt svar framhever Jesus det personlige ansvaret hver enkelt har.
Anstreng dere kraftig: Eller: «Fortsett å kjempe». Jesu formaning understreker at det er nødvendig å gjøre seg helhjertede anstrengelser for å komme inn gjennom den trange dør. I sammenhengen her har forskjellige referanseverk lansert slike gjengivelser som: «Gjør deres ytterste; Gjør alt dere kan». Det greske verbet agonịzomai er beslektet med det greske substantivet agọn, som ofte ble brukt om idrettskonkurranser. I He 12:1 blir dette substantivet brukt billedlig om det kristne «løpet» for livet. Det brukes også i mer generell forstand om en «kamp». (Flp 1:30; Kol 2:1; 1Ti 6:12; 2Ti 4:7) Former av det greske verbet som er brukt i Lu 13:24, er gjengitt med «deltar i en idrettskonkurranse» (1Kt 9:25), «anstrenger [seg]» (Kol 1:29; 1Ti 4:10) og «kjemper». (Kol 4:12; 1Ti 6:12) Siden bakgrunnen for dette uttrykket er knyttet til idrettskonkurranser, mener noen at de anstrengelsene Jesus oppfordret til, kan sammenlignes med de anstrengelsene en idrettsutøver gjør seg. Han presser seg til det ytterste og bruker alt han har av krefter, for å vinne prisen.
hovedgatene: Eller: «de brede gatene». Det greske ordet som er brukt her, sikter til hovedgater som var bredere på sentrale steder i en by og fungerte som offentlige torg. Slike ‘hovedgater’ utgjorde en kontrast til de mange trange gatene som snodde seg fram i byene i det første århundre.
skjære tenner: Eller: «gnisse (bite) tenner». Uttrykket kan romme tanken om smerte, fortvilelse og sinne, kanskje sammen med bitre ord og bruk av vold.
fra øst og vest og fra nord og sør: Ved å nevne alle de fire himmelretningene sikter Jesus til hele jorden. Dette privilegiet ville med andre ord stå åpent for mennesker fra alle nasjoner.
legge seg til bords: Se studienote til Mt 8:11.
Herodes: Det vil si Herodes Antipas, sønn av Herodes den store. – Se Ordforklaringer.
den reven: Reven er kjent for å være listig og slu, og Jesus kan ha hentydet til disse karaktertrekkene da han kalte Herodes en rev. Noen bibelkommentatorer mener at Jesus kan ha siktet til både sluhet, svakhet og ubetydelighet da han kalte Herodes en rev. I jødisk litteratur ble reven brukt som et bilde på forholdsvis svake (se også Ne 4:3), men utspekulerte og opportunistiske mennesker, som en kontrast til den mektige løven, som var et bilde på store og mektige herskere som følte seg trygge. (Se også Ord 28:1; Jer 50:17; Ese 32:2.) Hvis denne oppfatningen er riktig, betyr det at Jesus framstilte Herodes som en utspekulert hersker som var betydningsfull i egne øyne, men ubetydelig i Guds øyne. Jesus reiste sannsynligvis gjennom Herodes’ område Perea på vei til Jerusalem da fariseerne sa til Jesus at Herodes ville drepe ham. Det kan være at Herodes bevisst hadde satt ut dette ryktet i håp om at Jesus ville bli redd og flykte ut av området. Det ser ut til at Herodes var urolig på grunn av Jesus og hans tjeneste. Tidligere var Herodes blitt manipulert av sin kone til å henrette døperen Johannes, og han kan ha vært redd for å drepe enda en av Guds profeter. – Mt 14:1, 2; Mr 6:16.
i dag og i morgen, og på den tredje dagen vil jeg være ferdig: Det Jesus her sier om tid, skal ikke oppfattes bokstavelig. Poenget han ville ha fram, var at det var kort tid igjen før han skulle dra til Jerusalem, der han skulle dø. Uttalelsen viser kanskje også at hans tjeneste som Messias var fastlagt på forhånd og ikke ville bli forkortet, styrt eller forandret av en eller annen verdslig hersker og hans politiske mål.
det er utenkelig: Eller: «det er ikke passende». Selv om ingen profeti i Bibelen sier rett ut at Messias skulle dø i Jerusalem, antydes dette i Da 9:24–26. I tillegg kunne man forvente at hvis jødene skulle drepe en profet, og særlig Messias, måtte det være i den byen. De 71 medlemmene av Sanhedrinet, den høyeste domstolen, kom sammen i Jerusalem, så de som ble anklaget for å være falske profeter, ville bli ført for retten der. Jesus kan også ha hatt i tankene at Jerusalem var det stedet der de regelmessige ofrene ble båret fram for Gud, og der påskelammet ble slaktet. Det viste seg at det gikk slik Jesus hadde sagt. Han ble ført fram for Sanhedrinet i Jerusalem og dømt. Og det var i Jerusalem, like utenfor bymurene, at han, ‘påskelammet’, døde. – 1Kt 5:7.
Jerusalem, Jerusalem: Ifølge Mt 23:37 sa Jesus det samme i Jerusalem den 11. nisan i den siste uken av sin jordiske tjeneste. Men dette blir sagt ved en tidligere anledning mens Jesus er i Perea. – Se Tillegg A7.
Så hør: Eller: «Se». – Se studienote til Mt 1:20.
hus: Det vil si templet.
Jehovas: I dette sitatet fra Sl 118:26 står Guds navn, representert ved fire hebraiske konsonanter (translittereres JHWH), i den hebraiske grunnteksten. – Se Tillegg C.