«Ditt Ord er sannhet»
Hvor mange fedre har du?
HVOR mange fedre har du? «Jeg har selvfølgelig bare én far,» svarer du kanskje. Ja, hvert eneste menneske som har levd på jorden, har i det minste hatt én far. Adam hadde også en far, for han blir omtalt som «Adam, Guds sønn». — Luk. 3: 38.
Men hvis du er katolikk, har du godt og vel 425 000 «fedre», ettersom det er det antall romersk-katolske prester som finnes i verden, og din religion forlanger av deg at du skal tiltale dem som «far». Dette er i det minste et krav i de engelsktalende land. Det er imidlertid mange religionssamfunn som ikke anvender denne tittelen på sine religiøse ledere. Hva sier Bibelen i denne forbindelse? Den er jo Guds Ord, og Jesus sa i bønn til sin himmelske Far: «Ditt ord er sannhet.» — Joh. 17: 17.
Benevnelsen «far» forekommer om lag 1750 ganger i Bibelens grunntekst — i entall, flertall og i genitiv. Den blir først og fremst brukt om kjødelige fedre og mannlige forfedre. Den blir imidlertid også av og til brukt om de eldre menn i et folk, og både Stefanus, den første kristne martyr, og apostelen Paulus bruker den i denne betydningen. — Ap. gj. 7: 2; 22: 1.
Alle sanne kristne har også en annen far. Er det ikke så at de ber: «Fader vår, du som er i himmelen»? (Matt. 6: 9) Ja, så langt tilbake som på Moses’ tid blir Gud omtalt som sitt folks far. (5 Mos. 32: 6; Sl. 89: 27; Es. 63: 16; 64: 7) Apostelen Paulus omtaler i hvert eneste av sine brev Jehova Gud som Far én eller flere ganger. Han omtaler også Gud som «herlighetens Fader», og disippelen Jakob omtaler Gud som «lysenes Fader». — Ef. 1: 17; Jak. 1: 17.
Jesus Kristus blir også kalt «far» i Bibelen. I Esaias 9: 6 blir han således kalt «evig fader», et uttrykk som kan anvendes på ham i to betydninger. For det første lever han til evig tid, og for det annet kan han gi evig liv til sine barn. Han er spesielt far for den ’store skare’ av «andre får». Hans salvede etterfølgere blir ofte omtalt som hans brødre. — Joh. 10: 16; Åpb. 7: 9.
Benevnelsen «far» blir også brukt i betydningen den fremste, stamfar og den første. Abraham blir således kalt ’far til alle som tror’. (Rom. 4: 11) I 1 Mosebok 4: 21 finner vi at Jubal blir kalt «stamfar» eller far til dem som er musikere. Og Jesus kalte Satan Djevelen «løgnens far». — Joh. 8: 44.
Benevnelsen «far» blir dessuten i Bibelen brukt som et uttrykk for respekt. Profeten Elisa kalte profeten Elias «min far». To konger i Israel kalte på sin side Elisa «min far». Den syriske general Na’amans tjener kalte sin herre «min far». — 2 Kong. 2: 12; 6: 21; 13: 14; 5: 13.
Apostelen Paulus sa at han i åndelig forstand var som en far i og med at han hadde brakt andre mennesker håpet om evig liv. Han kunne derfor skrive til de kristne i Korint: «Selv om dere har tusenvis av veiledere i Kristus, så har dere ikke mange fedre; det var jeg som ble deres far i Kristus Jesus ved evangeliet.» Han omtalte Onesimus som «min sønn, som jeg har avlet», og han omtalte Timoteus som «min elskede sønn». Paulus sammenlignet ikke bare seg selv med en far, men han sa også at han hadde vært som en mor for dem han hadde hjulpet til å lære det gode budskap å kjenne. — 1 Kor. 4: 15, UO; Filem. 10; 1 Tim. 1: 2; 2 Tim. 1: 2; 1 Tess. 2: 7, 11.
The Oxford Dictionary of the Christian Church sier følgende om bruken av benevnelsen «far» i kristenheten i dag: «I England blir . . . alle romersk-katolske prester . . . nå kalt ’far’, en skikk som tydeligvis ble innført fra Irland i den siste halvdel av det 19. århundre. Denne skikken er også meget utbredt blant anglo-katolikkene. På kontinentet blir det brukt andre benevnelser på den sekulære geistlighet.» New Catholic Encyclopedia viser hvordan benevnelsen «far» blir brukt i De forente stater. Det jesuittiske uketidsskriftet America for 20. september 1969 inneholdt således en artikkel som het «Fader Gardiner in memoriam», og i en annen artikkel ble det nevnt over 20 forskjellige prester, hvis navn alle begynte med bokstavene «Fr.», en forkortelse for tittelen «Father» (far).
Hvordan forholder det seg med denne bruk av benevnelsen «far» som en tittel for prestene? Gjør den kjensgjerning at benevnelsen «far» blir brukt så mange ganger i Bibelen og på så mange forskjellige måter, det berettiget å bruke den på denne måten? Hva sier Jesus Kristus i denne forbindelse? Han ga sine etterfølgere følgende uttrykkelige befaling: «I skal ikke kalle noen på jorden eders far; for én er eders far, han som er i himmelen.» Han mente tydeligvis at «far» som en religiøs tittel utelukkende skulle brukes om Jehova Gud, vår himmelske Far. At Jesus ikke mente at en skulle slutte å omtale sin kjødelige far som «far», framgår tydelig av at han selv ofte brukte benevnelsen «far» på denne måten. — Matt. 23: 9; 10: 37; Mark. 10: 29; Luk. 15: 20.
Men hvordan kunne så apostelen Paulus omtale seg selv som «far»? Han hadde god grunn til å omtale seg selv som en åndelig «far» for noen, ettersom han hadde brakt dem åndelig liv. Det var bare overfor slike han omtalte seg selv som far. Men var det noen av dem som kalte Paulus «fader Paulus»? Nei, absolutt ikke! Ikke noe sted i Bibelen finner vi at han eller Peter eller noen av de andre apostlene ble tiltalt som «far».
Hva med benevnelsen «Hellige far», som blir brukt om pavene i Roma? Hvis ingen på jorden skulle gis den religiøse tittelen «far», er det enda mindre grunn til å kalle noe menneske «Hellige far». Da Jesus ved en anledning ba til Gud i himmelen, omtalte han ham som «hellige Fader». (Joh. 17: 11) Men er det riktig å ta en tittel som Bibelen utelukkende anvender på Jehova Gud, og anvende den på et menneske? For dem som virkelig ønsker å behage Gud, er svaret på dette spørsmålet innlysende.
Hvor mange fedre har du derfor? For det første har du din kjødelige far, som avlet deg. Jehova Gud og Jesus Kristus kan også sies å være dine fedre såfremt du har tro og gjerninger som er en følge av troen. Du kan dessuten omtale den kristne forkynneren som brakte deg det livgivende budskap fra Guds Ord. som din far i sannheten. Du bør imidlertid ikke tiltale noe menneske på jorden, selv ikke ham som underviste deg ut fra Guds Ord, med den religiøse tittelen «far».