Tungen — et fantastisk organ
EN LITEN muskel — det er det hele. Men den måten den virker på, er i sannhet fantastisk. Tungen kan forme alle de lyder som brukes i de mange hundre språk menneskene snakker. Den er også en fremragende smaksekspert, for den kan skille mellom søtt og surt, varmt og kaldt, salt og bittert, og det på en måte som gleder menneskene overalt på jorden. Uten tungen ville vi til og med få store vanskeligheter med å spise.
Ja, dette fantastisk allsidige organet er også utformet med tanke på at det ubesværet skal kunne bevege maten omkring i munnen, plassere den mellom tennene og holde den der for at vi skal få tygd den ordentlig, og så flytte den bakover i munnen, så vi kan svelge den.
Hvis maten smakte da du spiste i dag, og hvis smaken førte til rikelig utskillelse av spytt, hadde tungen en vesentlig andel i dette. Tungen sørger for at spyttet blir blandet med den maten vi spiser, og sparer oss på den måten for magebesvær senere. Ved hjelp av smakssansen, som i første rekke er knyttet til tungen, kan vi avgjøre om maten er god eller dårlig. Det er derfor en kokk smaker på det han tilbereder. Han kjenner om det smaker som det skal, eller om det trengs litt mer krydder. Han behøver bare så vidt å smake, så vet han hva som skal til.
Komplisert oppbygning
Tungen vår kan se ut til å være en ganske enkel liten muskel, men ved nærmere undersøkelse viser det seg at den er et komplisert organ som er utformet med stor intelligens. Den har muskler som ligger i forskjellige retninger, og dette er forklaringen på at den er så utrolig bevegelig og smidig. Noen ligger på langs, noen ligger på tvers, og noen er plassert vertikalt. På grunn av dette er det mulig å gjøre tungen kort eller lang, løfte den eller senke den, bevege tungespissen i forskjellige retninger eller gjøre tungen smal og bøye kantene på den oppover. Det er denne bevegeligheten som gjør den i stand til å flytte maten rundt i munnen, skyve den inn mellom tennene og finne og holde fast på et lite sandkorn som har sneket seg med i salaten.
Tungen er dekket av en slimhinne, og på oversiden av den er det fire forskjellige slags framspring, de såkalte papiller. Én type består av små, kjegleformede forhøyninger. De dekker hele tungens overside, sidene og tungespissen. Det er disse som gjør dyrene i kattefamilien i stand til å raspe med tungen — de kan med letthet raspe bein rene for kjøtt.
En annen type papiller er på størrelse med et knappenålshode og ligner små sopper. De fleste av dem ligger på tuppen og sidene av tungen. De er lyserøde og inneholder vanligvis spesielle smaksløker.
En annen type, som det er bare mellom sju og ti av, danner en rekke tvers over tungeryggen og er omgitt av smaksløker. Disse papillene kan en se med det blotte øye.
Vitenskapsmennene sier også at det er en fjerde type papiller, som finnes på tungens sider og i slimhinnens folder ved tungens bakre del.
Er tungen «bare» en muskel? Nei, så langt ifra! Tungen har en komplisert oppbygning og er av stor verdi for sin eier. Foruten at den er følsom for smaksstoffer og varme, er den mer følsom for berøring enn noen av kroppens andre organer.
Forskjellige konstruksjoner
I dyreriket finnes det en mengde forskjellige slags tunger. Ta for eksempel slangens kløftede tunge. Noen tror at en giftslange biter med sin spillende tunge og på den måten sprøyter gift inn i offeret, men det er ikke tilfelle. Den bruker tennene til det. Slangens kløftede tunge er smal og meget følsom. Dyret stikker den av og til ut av munnen for å kjenne hvordan luften er. Når tungespissen så berører sansefordypningene i ganen, det såkalte jacobsonske organ, kjenner den en lukt fordi molekyler fra luften følger med tungen. En tunge til å lukte med? Ja, slangene har det. De har til og med en skjede som de kan trekke inn tungen i for at den ikke skal bli skadd når den ikke er i bruk.
Kameleonen har en meget spesialisert tunge, som kan skytes ut, slik at den blir uforholdsmessig lang. Tålmodig og langsomt kryper dette lille dyret innpå et insekt, og når det har kommet nær nok, skyter det ut tungen med lynets hastighet og treffer byttet, som blir hengende fast på den. De fleste frosker har likeledes en lang tunge som de kan stikke fram, og som de bruker omtrent som en fluesmekker for å fange insekter.
Maurslukere er mestere i å bevege tungen hurtig fram og tilbake. Når de river opp et termittreir med sine kraftige klør, arbeider tungen så hurtig at det nesten ikke går an å se den. De har en lang snute, og tungen kommer ut av munnen som et skudd fra et pusterør. Den er lang, beveger seg meget hurtig og er dekket med et klebrig stoff. Alt maurslukeren behøver å gjøre, er derfor å trekke tungen inn i munnen igjen, for da følger termittene som henger fast på den, med og ender sine dager som et velsmakende måltid. Det asiatiske skjelldyret, en slags maursluker som er dekket av skjell, har også en lang, ormlignende tunge som den bruker til å fange maur med.
Fugler kan også ha en tunge med en bemerkelsesverdig konstruksjon. Hakkespettens tunge, for eksempel, har mothaker og et klebrig stoff på tuppen, noe som gjør den velegnet til å finne og dra ut larver i trestammer med. Den vakre lille kolibrien bruker sin tunge som sugerør! Den flyr fra blomst til blomst og suger nektar. Selv om denne fuglen er meget liten — enkelte arter er bare 6—7 centimeter fra spissen av nebbet til enden av stjerten — er den så tung at spinkle blomster ikke kan bære den. Den holder seg derfor svevende like ved blomstene og bruker den lange, tynne tungen til å suge ut den søte væsken med.
Den blodsugende ninaugen, en ål-lignende fisk som lever i Middelhavet og langs kystene i Nord-Atlanteren, har en bemerkelsesverdig tunge. Den består av en sterk muskel som er omgitt av en hornet membran. Ninaugen bruker den som en sugepumpe for å feste seg til steiner eller til en annen fisk for å suge næring fra den.
Noen planteetere, for eksempel sjiraffen, har også en merkverdig tunge. Sjiraffens tunge kan være hele 50 centimeter lang og kan hurtig krølle seg rundt løv, rive det av og trekke det inn i munnen.
Men det er ingen som har større tunge enn hvalen. Det sies at tungen til en 30 meter lang blåhval kan veie 3000 kilo. Da en veide tungen og tungeroten til en 27 meter lang blåhval, viste det seg at den var like tung som en middels stor elefant. Tenk på hvilke krefter som skal til for å bevege en slik tunge!
Men tunger brukes jo også til andre ting enn jakt, suging, rasping og riving, nemlig til vasking og førstehjelp. Glem ikke at huskatten hver dag koser seg med å vaske seg med tungen, for øvrig noe de fleste dyr gjør. Sørger dessuten ikke katter, hunder og andre dyr for å vaske og rense sår omhyggelig med tungen? Og hvordan er det hvis du mister en tann? Er ikke tungen meget opptatt av det og interessert i å kjenne hvordan det er der den satt?
Omsorg for og bruk av tungen
Et så bemerkelsesverdig og nødvendig organ som tungen fortjener absolutt at vi har omsorg for det, for også dette spenstige organet kan ta skade. Det er interessant å merke seg at The Encyclopædia Britannica sier at kronisk betennelse i tungen kan skyldes irritasjon fra tenner som er ødelagt av tannråte, en feiltilpasset protese eller overdreven røyking. Ettersom en slik kronisk betennelse kan forårsake kreft, sies det; «Behandlingen krever at alle irritasjonskilder fjernes . . . Pasienten må slutte helt med å røyke . . . og alt annet som kan tenkes å skape irritasjon, må unngås.»
Vi bør også tenke over hvordan vi bruker tungen i vår tale, slik at vi ikke virker irriterende på våre omgivelser. Skrik, vredesutbrudd og grovheter irriterer andre og er ikke til gagn for noen. «Død og liv er i tungens vold,» heter det i et inspirert ordspråk. (Ordspr. 18: 21) En kan lære sin tunge å føre en god tale, som kan være til hjelp for andre, men først må en oppøve sitt sinn i samsvar med den visdom som kommer fra tungens store konstruktør, Jehova Gud. Da kan vi bruke tungen til å fremme fred og lykke i vår familie og blant våre venner, til pris for Skaperen, som har nedlagt så stor visdom i tungens konstruksjon.