Den femte lutherske generalforsamling

Av «Våkn opp!»s korrespondent i Frankrike

DET lutherske verdensforbunds femte generalforsamling ble holdt i tidsrommet 14.—21. juli 1970 i Evian, et fransk kursted ved Genève-sjøen. Det kom 210 delegater til møtet, og de representerte mange av de lutherske kirkene rundt omkring i verden. Hele 112 av dem kom fra européiske land, 33 fra Nord-Amerika, 27 fra Afrika, 27 fra Asia og 11 fra Latin-Amerika. Sammen med disse offisielle delegatene kom det 131 rådgivere og observatører.

Den lutherske religion er blitt kalt den «eldste og største ikke-romersk-katolske, ikke-ortodokse» religion i kristenheten. En regner med at det er mellom 70 og 80 millioner lutheranere i verden, hvorav de fleste hører hjemme i Tyskland, Skandinavia og De forente stater. Det lutherske verdensforbund representerer omkring to tredjedeler av de lutherske kirker, som finnes i cirka 40 land.

Generalforsamlingen fikk en dårlig start. Først satte Øst-Tyskland seg imot at den skulle holdes i Weimar. Det ble derfor bestemt at den skulle holdes i Pôrto Alegre i Brasil, men siden kom en til at det av politiske grunner var uheldig å komme sammen i dette landet, og i siste liten ble det så avgjort at generalforsamlingen skulle holdes i Frankrike. Dette ble imidlertid tatt ille opp av den brasilianske kirke, som nektet å sende en delegasjon og i stedet bare sendte to observatører.

Helt fra begynnelsen av bar generalforsamlingen preg av at det var misnøye og mangel på enhet blant delegatene. Da Frederick A. Schiotz, Det lutherske verdensforbunds president, holdt sin åpningstale, reiste omkring 40 unge delegater med svarte armbind seg i stille protest. Etter møtet forklarte de hvorfor de hadde demonstrert: «Beslutningen om å holde generalforsamlingen i Evian i stedet for i Brasil ble truffet av ledere innen de européiske og amerikanske [lutherske] kirker uten at utviklingslandenes representanter var blitt rådspurt.» En førstesidesartikkel i Paris-avisen Le Monde viste hvor splittet de lutherske kirkesamfunn var i dette spørsmålet: «Hvis generalforsamlingen var blitt holdt i Brasil, ville mange ha unnlatt å komme. Den tyske og de skandinaviske delegasjonene ville for eksempel høyst sannsynlig ikke ha kommet.» — 16. juli 1970.

Generalforsamlingens tema var «Sendt til verden». Følgende hovedemner sto på programmet: Hindringer for utbredelsen av evangeliet; økumenismen og problemet enhet; deltagelse og medansvar i det moderne samfunn; fred og hunger i verden.

«Misnøye og dårlig samvittighet»

Etter hvert som de 11 dagene gikk, ble delegatene, særlig de unge, stadig mer skuffet og misfornøyd. Dette framgikk av overskriftene til avismeldingene fra konferansen. Her er noen, som er tatt fra to pålitelige franske aviser: «Etter diverse vanskeligheter ble Det lutherske verdensforbunds femte generalforsamling åpnet i Evian i går» (Le Figaro, 15. juli); «Ungdomsdelegatene protesterer mot Det lutherske verdensforbunds politikk» (Le Monde, 16. juli); «Det lutherske verdensforbunds delegater bekymret på grunn av økumeniske problemer» (Le Figaro, 17. juli); «Unge lutherske delegater i passiv demonstrasjon foran kongresspalasset i Evian» (Le Figaro, 18.—19. juli); «Uttalelser på det lutherske verdensmøte om at kirkenes delegater ikke er representative» (Le Monde, 22. juli); «Lutheranerne forsøker å overvinne sin tilbakeholdenhet i politiske og sosiale problemer.» — Le Monde, 26.—27. juli.

Mot slutten av generalforsamlingen regnet André Appel, Det lutherske verdensforbunds generalsekretær, opp følgende problemer, som fremdeles var uløst: 1) synet på det som er blitt kalt evangeliets «vertikale dimensjon» (forholdet mellom mennesket og Gud), 2) den rolle kirken — særlig den universelle kirke, som er brakt til taushet av motstridende nasjonale interesser og meningsforskjeller — bør spille i politikken, 3) spørsmålet om i hvor stor utstrekning kirken kan og bør stille seg solidarisk med dem som lider (kjemper for sin frihet eller deltar i revolusjoner), 4) definisjonen av Det lutherske verdensforbund som et kirkelig samfunn.

Pastor Marc Lienhard, som representerte det lutherske institutt for økumenisk forskning i Strasbourg, sa rett ut at generalforsamlingen sto i fare for å bli lik «et kirkelig dukketeater hvor det som trekker i trådene, utelukkende er dukkenes vilje til å overleve».

Le Monde kom med denne kommentaren: «Misnøye og dårlig samvittighet — det er stort sett hva cirka 250 delegater ved Det lutherske verdensforbunds generalforsamling i Evian føler.» Under en pressekonferanse uttalte en talsmann for ungdomsdelegatene: «Vi venter ikke at det vil bli oppnådd noe som helst på denne generalforsamlingen.»

Generalforsamlingens sekretariat sendte ikke desto mindre ut en mengde memoranda og rapporter. En av delegatene sa: «De fire evangelistene trengte bare noen sider for å skrive ned det budskap Jesus forkynte i løpet av de tre årene han deltok i det offentlige liv, men meldingene om drøftelsene i Evian fyller tusener av sider.»

Ved en anledning demonstrerte en gruppe unge delegater foran møtebygningen. De rev i stykker rapporter fra generalforsamlingen, kastet dem i papirkurvene og kom med slike uttalelser som: «Vi burde heller innrømme at vi ikke kan uttrykke oss klart, enn å komme med så mange tomme ord.» I en melding om disse tildragelsene skrev Le Monde: «Tro bare ikke at disse demonstrantene i Evian er revolusjonære. Mange av dem er prestesønner og teologiske studenter.» — 22. juli.

Le Figaro oppsummerte resultatene av den femte lutherske generalforsamling med disse ord: «Den lange rapporten om drøftelsene i generalforsamlingen og underkomitéene understreker framfor alt de motsetninger som eksisterer mellom de forskjellige lutherske kirker . . . og gir håp om at en bedre dialog vil føre til en generell forening basert på én dåp, én nattverd og én samling av hellige skrifter.» — 24. juli.a

I rapporten ble det også anbefalt at drøftelsene blir utvidet, slik at de reformerte kirker, den romersk-katolske kirke, den anglikanske kirke og de ortodokse kirker kan være med. Det ble foreslått at en skulle ha mer aktive konferanser med Kirkenes verdensråd. Til slutt i rapporten ble det understreket at det var nødvendig å utvide kontakten med metodistene, baptistene, pinsevennene og til og med med ateister for å øke den gjensidige forståelse!

«Vil historien gi oss nok tid?»

Dr. Kent S. Knutson, som er president for Wartburg teologiske seminar i Dubuque i Iowa, talte i Evian om nødvendigheten av å arbeide for forsoning innen kristenheten, særlig mellom den romersk-katolske kirke og de lutherske kirker, og stilte følgende spørsmål: «Vil historien gi oss nok tid?»

Knutson har tydeligvis en følelse av at tiden holder på å løpe ut for kristenheten. Han har rett. Våre dagers historie sett i lys av Bibelens profetier viser at det forholder seg slik. Kristenhetens kirkesamfunn må skynde seg hvis de skal kunne ha noe håp om å bli forent før Gud griper inn og gjør ende på dem. Men det er lite som tyder på at kirkesamfunnene virkelig har vilje til å fjerne de motsetningsforhold som eksisterer mellom dem og innenfor dem.

I en tale på den femte lutherske generalforsamling kom kardinal Willebrands inn på hva det er som hindrer en forening av de lutherske kirker og den romersk-katolske kirke, og nevnte blant annet prestedømmet, pavens autoritet, pavens ufeilbarlighet og jomfru Marias stilling. Han innrømmet at i enkelte av disse stridsspørsmålene «er motsetningene blitt større».

Angående håpet om at de protestantiske kirker skal bli forent, sa dr. Tödt, som er professor i teologi ved Heidelberg universitet: «Blant medlemmene av Kirkenes verdensråd kan det også registreres en bevegelse bakover. Mange av disse kirkene, som er skuffet over de resultater som er oppnådd i løpet av de første ti år, vender tilbake til sin lokale eller regionale isolasjon.»

Den lutherske kirke er selv sterkt splittet. Det framgikk av den femte lutherske generalforsamling at de kirker som er tilsluttet Det lutherske verdensforbund, langtfra er forent. Det er dessuten omkring 20 millioner lutheranere som tilhører lutherske kirker som ikke vil være tilsluttet Det lutherske verdensforbund. «I Sverige er det til og med en luthersk kirke som har fellesskap med Church of England [den anglikanske kirke], men ikke vil ha det med andre lutherske kirker.» — Le Monde for 26.—27. juli.

«Er Kristus blitt delt?» (1 Kor. 1: 13) Nei! Hvis du tilhører et av den splittede kristenhets splittede kirkesamfunn, er det da ikke på høy tid at du vender deg i en annen retning for å finne Kristi sanne menighet? ’Vil historien gi deg nok tid’ til å gjøre det?

En oppfordring til oppriktige lutheranere

Ja! Men du har ingen tid å miste! Hva bør du da gjøre? Søk den sanne kristendom, som er «basert på . . . én samling av hellige skrifter». Paradoksalt nok kom kardinal Willebrands med følgende hyllest til Luther da han talte i Evian: «Luther gjorde noe bemerkelsesverdig for sin tid ved å gjøre Bibelen til utgangspunktet for kristen teologi og livsførsel.» I artikkelen om den lutherske religion sier The Encyclopædia Britannica (1965, bind 14, side 447): «Det formelle prinsipp i luthersk teologi er at den insisterer på at de kanoniske skrifter er den eneste kilde og norm for kristen tro og livsførsel.»

Men da romersk-katolske og lutherske lærde møttes i Baltimore i juli 1965, sa de dette i en felles erklæring: «Vi bekjenner i fellesskap den nikenske tro.» Den nikenske trosbekjennelse redegjør imidlertid for det gåtefulle treenighetsdogmet, som det ikke står noe om i Bibelen. En luthersk teolog, professor N. Leroy Norquist, innrømmet til og med: «Treenighetslæren kan ikke ’forstås’. . . . De menn som utformet den, gjorde den til et redskap som skulle brukes mot kjettere . . . på en slik måte at de til slutt kunne si: ’Hvis du ikke tror dette, da er du ikke en sann troende.’» (The Lutheran for 15. juni 1960, sidene 11, 12) Hva tror du på — den nikenske trosbekjennelse eller Bibelen? Du må treffe et valg.

Et annet viktig bekjennelsesskrift i de lutherske kirker er Den augsburgske konfesjon. I dette skriftet blir det hevdet at Kristus skal «fordømme de ugudelige mennesker og djevlene til å pines uten ende». Bibelen sier imidlertid: «Den lønn som synden gir, er døden.» (Rom. 6: 23) Tror du på Den augsburgske konfesjon eller på Bibelen? Du må velge, for tiden holder på å løpe ut!

I 1970 var det 450 år siden Luther utga sitt reformatoriske skrift «Om kirkens babyloniske fangenskap» — han siktet her til den romersk-katolske kirke. Uheldigvis har de lutherske kirker sluttet å ’insistere på at de kanoniske skrifter er den eneste kilde og norm for kristen tro og livsførsel’, noe som viser at de er en del av verdensriket av babyloniske religioner, profetisk omtalt som «Babylon, den store». Vår tids begivenheter og Bibelens profetier viser at dette verdensrike av falsk religion raskt går sin ende i møte. Historien vil ikke gi det tid til å samle seg i den hensikt å overleve. Babylon må fjernes! Men du behøver ikke å bli ødelagt sammen med henne. Bibelen sier: «Gå ut fra henne, mitt folk, for at I ikke skal ha del i hennes synder, og for at I ikke skal få noe av hennes plager!» — Åpb. 17: 1—5; 18: 1—5.

Ta imot hjelp! Skriv til dette blads utgivere og be om et seks måneders gratis hjemmebibelstudium. Jehovas vitner hjelper allerede hundretusenvis av mennesker til å bygge opp sin tro på Bibelen som «den eneste kilde og norm for kristen tro og livsførsel».

[Fotnote]