Vitenskapens eller Bibelens tidsregning — hva bør du sette din lit til?

DE FLESTE mennesker som leser i Bibelen, ja, selv de som bare ser i den av og til, har nok hørt at menneskeslekten skal være omkring 6000 år gammel. Men de vet kanskje ikke at den bibelske tekst peker på denne alderen. Du kjenner kanskje til at enkelte bibler oppgir året 4004 f. Kr. i sine randbemerkninger i det første kapittel i 1 Mosebok.

Vet du om dette årstallet er korrekt, eller hvordan en har kommet fram til det? Og hvordan reagerer du når du får se en nyhetsmelding om at en ny datering ved hjelp av radiokarbon viser at et sted hvor det er blitt foretatt arkeologiske utgravninger, var bebodd av primitive mennesker for 8000 eller 9000 år siden? Lurer du da på om vi kan være sikre på at mennesket ble skapt på det tidspunkt som Bibelen angir? Eller begynner du å lure på om evolusjonistene kanskje likevel har rett når alt kommer til alt?

De som samvittighetsfullt studerer Bibelen, vet at dens Forfatter alltid passer tiden nøyaktig. De har tatt for seg de skriftstedene som angir det nøyaktige antall år fra én viktig begivenhet til en annen. De vet hvordan menneskenes kronologi i gammel tid, som bare finnes i Bibelen, kan forenes med pålitelig historisk kronologi, slik at omtalte begivenheter fra Adams skapelse i år 4026 f. Kr. og framover i tiden kan forsynes med nøyaktige årstall.

De vet dessuten at Bibelen, som er en profetisk bok, ofte har knyttet forskjellige tidsfaktorer til framtidige begivenheter, og at disse begivenheter har inntruffet nøyaktig i det år som er blitt forutsagt. Mange mennesker som lever nå, har selv vært vitne til at profetien vedrørende «hedningenes tid», som strakte seg inn i det 20. århundre, er blitt oppfylt. De opplevde at den første verdenskrig brøt ut i året 1914, som denne profetien pekte fram til, og dannet innledningen til den trengselsperiode som denne verden aldri vil komme seg etter. De er nå klar over at de første 6000 år av menneskets historie vil ende i dette tiår. De ser tillitsfullt fram til at den sjuende tusenårsdag skal falle sammen med Fredsfyrstens tusenårige styre.

Modne kristne vet på grunn av sitt studium av Bibelen og av erfaring at dens kronologi er nøyaktig. For dem er den tanke at Gud skulle ha tatt feil med hensyn til tiden for menneskets skapelse, eller at han skulle ha vært så skjødesløs med hensyn til å skaffe til veie og bevare en beretning om det at vi i vår tid ikke skulle ha adgang til denne viktige opplysning, helt utrolig. Når vitenskapelige tidsregninger er i strid med Bibelens tidsregning, sier de tillitsfullt at vitenskapsmennene må ta feil, ettersom ’Gud ikke lyver’. — Tit. 1: 2.

Du hører kanskje ikke til dem som har en slik tillit til Bibelens kronologi. Du spør kanskje: Kan vi virkelig sette vår lit til Bibelens beretning om menneskets skapelse når den ser ut til å være direkte i strid med det vitenskapsmennene lærer? Hvis radiokarbon-dateringene i forbindelse med menneskenes tidligste boplasser er riktige, må det være en eller annen feil ved Bibelens tidsangivelser. Hvordan kan vi så vite hvor vi befinner oss på tidens strøm? Og hva verre er — hvis Bibelens tidstabell ikke er pålitelig, er det kanskje også andre ting i Bibelen som en ikke kan stole på. Kan vi så i det hele tatt sette noen lit til den?

Hvis aldersbestemmelsene ved hjelp av «radiokarbon-klokken» får deg til å nøle med fullt ut å godta Bibelens løfter om en ny ordning, vil vi oppfordre deg til nøye å tenke over de opplysningene som blir gitt i de foregående to artiklene. Godta ikke kritikkløst vitenskapsmennenes oppfatninger som en endelig sannhet i spørsmål som i så høy grad berører din framtid. Husk hvor ofte vitenskapelige «kjensgjerninger» som er blitt framholdt i én generasjon, er blitt forkastet av den neste generasjons vitenskapsmenn. Se på radiokarbon-teorien. Hvor mange av de grunnleggende antagelser som den er bygd på, har en ikke måttet forandre på for å bringe den i harmoni med de nyeste forskningsresultater! Uten (den til sine tider meget tvilsomme) støtten fra prøver som er blitt aldersbestemt ved hjelp av andre metoder, ville aldersbestemmelse ved hjelp av radiokarbon nå være en høyst usikker affære. Synes du at det ville være forstandig å forkaste troen på Bibelen og i stedet godta en vitenskapelig teori som er så usikker som denne er?

Karbon-14-dateringene — en skrøpelig bygning

De vitenskapsmennene som deltok i Symposiet i Uppsala i 1969, hadde en følelse av at de hadde kommet et godt stykke på vei når det gjaldt å forstå og overvinne sine mange problemer. De syntes særlig at det var tilfredsstillende å sammenligne radiokarbon-dateringene med årring-analysene. Selv om aldersbestemmelse ved hjelp av årring-analyse har ført til store forandringer i radiokarbon-dateringene, kom likevel de som gjør seg til talsmenn for disse to metodene, til enighet. De var i stand til å lage en korrigeringskurve og å gi mulige forklaringer på de større tegn på avvikelser.

Det kan imidlertid være at disse vitenskapelige aldersbestemmelsene ikke er så uavhengige som deres tilhengere ønsker å tro. Kanskje de bygger på sirkelbeviser. Tror radiokarbon-ekspertene at deres aldersbestemmelse er riktig fordi årring-laboratoriene bekrefter den? Og slår årring-forskerne seg til ro med at deres standardkronologi er riktig fordi radiokarbon-dateringene stemmer overens med den? Så lenge de holder seg i den kanal som er avmerket av historiske bøyer, holder begge parter en noenlunde stø kurs, men når de kommer ut i det uoppmerkede farvann, hvor alt er tåkete, seiler de uten noen holdepunkter, bortsett fra at de ikke slipper hverandre av syne.

For at du ikke skal synes at dette er å felle en urettferdig dom, vil vi oppfordre deg til å se på noen av de sidevinder og motstrømmer som radiokarbon-kapteinene kommer ut for:

1) Radiokarbonets halveringstid er ikke så tydelig fastslått som vitenskapsmennene skulle ønske.

2) Den kosmiske stråling, som aldri er konstant, kan ha vært mye sterkere eller svakere i de siste 10 000 årene enn det som er alminnelig antatt.

3) Solare flares forandrer radiokarbonnivået. Hvor store forandringer dette har forårsaket i gammel tid, er det ingen som vet.

4) Jordens magnetiske felt forandrer seg nokså uregelmessig i løpet av kortere tidsperioder, og så radikalt i løpet av flere tusen år at jordens magnetiske sydpol og nordpol skifter plass. Vitenskapsmennene vet ikke hvorfor.

5) Radiokarbon-ekspertene innrømmer at en «istid» kan ha hatt innvirkning på radiokarbon-innholdet i luften ved at vannmengden og temperaturen i havet er blitt forandret, men de er ikke sikre på hvor store disse forandringene har vært.

6) De ignorerer alle beviser, både vitenskapelige og bibelske, for at jorden for 4300 år siden ble rammet av en verdensomfattende vannflom. De tar derfor ikke i betraktning de drastiske virkninger en slik vannflom må ha hatt på de prøver de måler fra den perioden.

7) Utvekslingen av radiokarbon mellom atmosfæren og havene kan bli berørt av forandringer i klimaet eller i været, men ingen vet i hvor stor utstrekning.

8) Utvekslingen av radiokarbon mellom de øverste vannlag og de store havdyp har en virkning som en har en høyst mangelfull forståelse av.

9) Påliteligheten av aldersbestemmelse ved å telle årringer, som blir benyttet for å korrigere «radiokarbon-klokken», blir dratt i tvil på grunn av muligheten for store ulikheter hva de klimatiske forhold i gammel tid angår.

10) Radiokarbon-innholdet i gamle trær kan ha blitt forandret ved at saft og harpiks har trengt inn i kjerneveden.

11) Prøver som har ligget begravd, kan enten ha blitt tilført eller ha mistet radiokarbon ved at de er blitt forurenset eller er utvasket av grunnvann.

12) En kan aldri være sikker på at en prøve som blir valgt ut når en skal tidfeste en begivenhet, virkelig skriver seg fra den tid da begivenheten fant sted. Det er bare mer eller mindre sannsynlig i lys av de arkeologiske vitnesbyrd på stedet.

Dette er på ingen måte en fullstendig liste over alle de fallgruver som knytter seg til aldersbestemmelse ved hjelp av radiokarbon, men den skulle være omfattende nok til å få en person til å tenke seg om før han forkaster Bibelen. Mange av disse fallgruvene vil ikke ha noen alvorlig innvirkning på aldersbestemmelser av gjenstander fra nyere tid, men de får innvirkning på resultatet når det dreier seg om lengre tidsperioder. Metoden er forholdsvis pålitelig når vi ikke går lenger enn 2500 eller 3500 år tilbake i tiden, men etter hvert som vi går lenger tilbake, blir resultatene mer og mer tvilsomme. Vi kan ikke regne med at «radiokarbon-klokken» gikk på samme måte før vannflommen som den gjør i dag. Og det ville være overraskende hvis den kunne begynne å gå helt normalt igjen i løpet av en periode på 1000 år etter et slikt «slag».

Legg spesielt merke til det siste punktet i den ovenstående listen. Selv om alt annet ved radiokarbon-dateringene var riktig, selv om en kommer til at noen biter trekull som er blitt gravd fram i Jarmo i Irak, er 6700 gamle, kan det neppe sies å være noe bevis for at Bibelens opplysninger er feilaktige. Ville ikke en slik konklusjon være basert på den fortolkning den arkeologen som fant prøven, har kommet med? Er han ufeilbarlig? Selv om han forsikret deg om at hans prøve var absolutt ekte, at dens ekthet ikke kunne dras i tvil, ville da hans oppfatning utgjøre et solid grunnlag for din tro?

Når du vurderer kjensgjerningene, bør du ikke overse det aller viktigste resultatet av radiokarbon-dateringen, nemlig følgende: I forbindelse med prøver fra gjenstander som har hatt tilknytning til mennesket, har en kommet fram til at de aller fleste, kanskje mer enn 90 prosent, har vært under 6000 år gamle.

Hvis evolusjonistenes teorier om at mennesket har eksistert i omkring en million år, var riktige, burde vi virkelig kunne vente å finne et langt større antall gjenstander som er 10 000 eller 20 000 år gamle, som skriver seg fra den tidsperiode karbon-14-dateringen brukes for. Hvorfor er nesten alle gjenstandene mindre enn 6000 år gamle? Vi kan ikke vente at vitenskapelige målinger skal ha den samme autoritet som et pålitelig øyenvitne. De kan bare skaffe til veie omstendighetsbeviser. Men rent statistisk taler den langt overveiende delen av «radiokarbon-klokkens» vitnesbyrd til fordel for skapelsesberetningen, ikke til fordel for evolusjonistenes hypotese.

Svake punkter ved årring-metoden

I første omgang kan nok årring-metoden virke mye enklere enn karbon-14-målingene. Ved en nærmere undersøkelse finner vi imidlertid svake punkter ved rekken av overlappende mønstre. Det finnes ikke to trær som har nøyaktig det samme mønster av brede og smale ringer. Når det gjelder alle mønstre, må manglende ringer føyes til for at de skal kunne passe sammen. Skal vi tro at den som foretar analysen, alltid er i stand til å treffe en riktig avgjørelse og plassere de manglende ringene på det rette sted? Hvis de ble satt inn på ulike steder, er det da mulig at de ville passe bedre på et annet sted? Det hevdes at til sine tider vil en karbon-14-datering som allerede er blitt foretatt, hjelpe oss til å sette inn trestykket på det rette sted. Ville en annen analytiker kunne få mønstrene til å passe like godt til hverandre hvis han ikke var forutinntatt på grunn av denne opplysningen eller kanskje var tilbøyelig til å forsøke å få hele årring-rekken til å passe inn i et kortere tidsrom? Dette er spørsmål av avgjørende betydning når vi skal bestemme oss for om vi skal ha større tiltro til en telling av årringer enn til det antall år som er blitt oppgitt av de bibelske skribenter.

Som når det gjelder alle vitenskapelige konklusjoner, har årring-dateringen sine begrensninger. Det ser ut til at enkelte trær kan angi årene, selv om en må ta i betraktning enkelte manglende ringer og dobbelte ringer, og det er mulig å måle alderen på dem lenge etter at de er døde. Men døde trær kan ikke fortelle når de begynte eller når de sluttet å danne årringer. Den mannen som føyer mønstrene sammen, må bestemme det, og hans oppfatninger og forutinntatte meninger kan ikke utelukkes fra denne subjektive avgjørelsen. Ville du være villig til å sette ditt liv på spill ved å feste lit til den påstand at han ikke har gjort noen feil?

Ville du være villig til å stole på en hvilken som helst anerkjent vitenskapsmann som sier at radiokarbon-datering sammen med telling av årringer nå tydelig har vist at det ikke var noen vannflom på Noahs tid, slik som Bibelen forteller? Jesus Kristus sa at det hadde vært en slik vannflom. (Matt. 24: 37—39; Luk. 17: 26, 27) Gud selv har latt nedtegne beretningen om en slik vannflom i sitt inspirerte Ord. Hvis autoritet foretrekker du å godta i spørsmål som har med liv og død å gjøre?

Den bibelske tidsregnings overlegenhet

Sammenlign den tidsregning som er basert på disse vitenskapelige metodene for aldersbestemmelse, med den tidsregning som vi finner i Bibelen: «Da Sem var hundre år gammel, fikk han sønnen Arpaksad to år etter vannflommen. . . . Da Arpaksad var trettifem år gammel, fikk han sønnen Salah. . . . Da Salah var tretti år gammel, fikk han sønnen Eber.» (1 Mos. 11: 10—26) Denne tidsregningen er laget av menn som kunne telle, som ikke hoppet over noen år eller telte noen år to ganger, og som kunne føre skrevne opptegnelser hvor de tok med sine tall. Vi kan også telle, og vi kan legge sammen årene i deres beretning fra vannflommen og fram til nå, i alt 4340 år. Er ikke det mer pålitelig enn å telle årringer i trær som har vært døde i lang tid, og forsøke å bringe dem i et riktig innbyrdes forhold til hverandre eller telle sandlag eller forsøke å ta hensyn til alle de usikkerhetsmomenter som er knyttet til den radioaktive «klokken»?

Bibelens tidsregning er vitenskapelige tidsregninger overlegen på en helt enestående måte. Den innbefatter framtiden. «Radiokarbon-klokken» går langsommere og langsommere, inntil den stopper helt. Aldersbestemmelsen ved hjelp av årring-analyse stanser med den siste vekstsesong. Men Bibelens tidsregning henleder vår oppmerksomhet på et bestemt tidspunkt som ennå hører framtiden til, nemlig slutten på seks tusenårsdager av menneskets historie, ifølge Skaperens måte å regne tiden på.

Bibelen har tidligere på en imponerende måte forutsagt tidspunktet for forskjellige begivenheter. Jehovas kristne vitner framholdt i sin tid at Bibelens tidsregning pekte fram til 1914 som det år da store forandringer skulle finne sted i forbindelse med jordens anliggender, noe som også viste seg å være riktig. New York-bladet World for 30. august 1914 sa: «Det forferdelige krigsutbruddet i Europa har oppfylt en usedvanlig profeti. I et kvart århundre har nå de ’internasjonale bibelstudenter’ . . . kunngjort for verden at den vredens dag som Bibelen har profetert om, skulle komme i 1914. ’Se opp for 1914!’ er blitt ropt ut av . . . [disse] evangelister.»

Året 1914 ble så tydelig avmerket at moderne historikere ikke kan overse det. Og det er ikke bare en tilfeldighet at mange framsynte vitenskapsmenn hevder at verden i dette tiår vil oppleve fullstendig kaotiske forhold og til slutt bli rammet av en katastrofe på grunn av alle de krefter som allerede på en skjebnesvanger måte gjør seg gjeldende. Hvilke resultater som en kan ha oppnådd ved hjelp av «radiokarbon-klokken», kan sammenlignes med Bibelens måte å tidfeste begivenheter på?

Dr. Säve-Söderbergh, som er knyttet til det egyptologiske institutt ved Uppsala universitet, fortalte denne anekdoten på Symposiet:

«Karbon-14-datering ble drøftet på et symposium hvor en tok for seg Nil-dalen i forhistorisk tid. En kjent amerikansk kollega, professor Brew, kom med en kort karakteristikk av den vanlige innstilling til denne datering blant arkeologene. Han sa:

«’Hvis en karbon-14-alder støtter våre teorier, tar vi den med i selve teksten. Hvis den ikke er direkte i strid med den, setter vi den i en fotnote. Og hvis den avviker fullstendig, dropper vi den bare.’

«Det er få arkeologer som har vært opptatt med absolutt aldersbestemmelse, som ikke av og til har benyttet seg av denne metoden, og mange godtar ennå ikke karbon-14-dateringer uten en viss reservasjon.»¹⁸

Verdslige vitenskapsmenn nøler fortsatt med å godta de resultater som er blitt oppnådd ved hjelp av radiokarbon-datering, og det til tross for at den eneste skade som kunne skje, ville være at deres høyt skattede teorier ville vise seg ikke å holde stikk. Bør så ikke de kristne ha langt sterkere grunner til å nøle med å godta en vitenskapelig tidsregning hvis grunnleggende teori stadig blir forandret og må søke støtte fra snart den ene snart den andre kanten? Hvorfor skulle de godta den når dens resultater er direkte i strid med Bibelens tidsregning, som er blitt laget av samvittighetsfulle historieskrivere, og som er blitt beskyttet og overvåket av Gud, en tidsregning som har bestått de prøver den er blitt satt på med hensyn til historisk og profetisk nøyaktighet i løpet av tusener av år? Det er Bibelen som viser at vi lever i de «siste dager» for denne onde tingenes ordning, og at Guds rettferdige nye ordning er nær. Det er den tidsregning som vi finner i denne boken, det er verdt å sette sin lit til.

HENVISNINGER

 1. Radiocarbon Dating av W. F. Libby, 1952, side 72.

 2. Nobel Symposium 12: Radiocarbon Variations and Absolute Chronology, 1970, side 25.

 3. E. K. Ralph og H. N. Michael, Archaeometry, bind 10, 1967, side 7.

 4. Radiocarbon Dating, side 41.

 5. Nobel Symposium 12, side 522.

 6. Radiocarbon Dating, side 29.

 7. Ibid., side 32.

 8. Nobel Symposium 12, side 576.

 9. C. W. Ferguson, Science, 159. årgang, 23. febr. 1968. side 840.

10. Ibid., side 845.

11. Ibid., side 842.

12. Ibid., side 839.

13. Nobel Symposium 12, side 272.

14. Ibid., side 273.

15. Ibid., side 167.

16. Ibid., side 216.

17. Ibid., side 219.

18. Ibid., side 35.

[Bilde på side 17]

C-14-DATERINGER

ÅRRING-KRONOLOGI

Den bygning som karbon-14-dateringene utgjør, har vist seg å være så skrøpelig når en går lenger tilbake i tiden, at den trenger støtte fra den metode som går ut på å telle årringer. Vil du sette din lit til en slik bygning?