Hvordan leder religionen menneskeheten?
PÅ OVERFLATEN ser det ut som om det er de politiske herskere som leder religionen. Og i noen tilfelle er det riktig. Men hvordan har enkelte herskere i det hele tatt kunnet utøve sin makt, særlig diktatorer i land som kaller seg kristne?
Skyldes ikke dette den innflytelse religionen har hatt på folks tenkemåte? Religionen har i virkeligheten bearbeidet folks sinn, slik at diktatorer har kunnet få makten og beholde den. Den har fått folk til å se hen til de politiske herskere og vente at de skal innføre de ønskede forhold i samfunnet.
De religiøse ledere har med noen få unntagelser lovprist og fulgt de politiske herskere. Det hender at prester griper direkte inn i politikken ved å si til sine sognebarn hvordan de skal stemme.
Når en diktator står fram og lover folk å gi dem det de ønsker, vil det derfor være mange som følger ham. Men hvordan blir det hvis han erklærer et annet land krig? Prestene har fått massene til å støtte ham da også.
Det hender at politiske herskere går for langt. De gjør ting som prestene ikke liker. Men hvem var det som fra først av var ansvarlig for at en dårlig regjering fikk makten? Kunne for eksempel Hitlers regjering ha fått så stor makt hvis det store flertall av prestene ikke hadde oppfordret sine sognebarn til å støtte ham eller tillatt at de gjorde det? Ble ikke nazismens stilling styrket ved konkordatet mellom Hitler og Vatikanet?
Kunne kommunismen ha fått makten i Sovjetunionen hvis ikke kirken der hadde støttet de velstående godseierne og andre undertrykkende elementer helt til en reaksjon var uunngåelig? Kunne kommunismen ha fått makten i China hvis det ikke hadde vært for den behandling folket der fikk av kristenhetens nasjoner?
Noen av de mer radikale prestene gjør seg nå til og med til talsmenn for revolusjon. Men forandrer de derved handlemåte? Leder de ikke bare folkene til en annen form for selvisk styre i stedet for å vise dem veien til sann frigjøring, som Guds Ord, Bibelen, lærer om?
Og hva med moralen? Hva skjer med kirkemedlemmer som praktiserer utukt, ekteskapsbrudd og perversitet? Får de ikke i de fleste tilfelle fortsette å være kirkemedlemmer med et godt omdømme? Er ikke det at kirkesamfunnene har unnlatt å gi moralsk tukt og veiledning, en av hovedårsakene til den foruroligende økningen i antall tilfelle av kjønnssykdommer, barn født utenfor ekteskap og framkalte aborter i kristenheten?
Situasjonen i vår tid er nøyaktig slik som den var før israelittene kom i fangenskap i Babylon og deres hovedstad, Jerusalem, ble ødelagt. Bibelen sier om den tiden: «Både profet og prest er gudløse.» — Jer. 23: 11.
Hva slags forhold førte det til? Bibelen svarer: «De sverger og lyver, myrder og stjeler og driver hor. De farer fram med vold, og mord følger på mord.» — Hos. 4: 2.
Sannheten er at prestene ikke har bevart troen på Gud i vår tid, like lite som de gjorde det i det gamle Israel. De har ikke lært sine hjorder Guds Ords sannheter, og de retter seg heller ikke selv etter disse sannheter. De har vært mer interessert i å gjøre som de selv synes, enn i å gjøre det som Gud sier at de skal gjøre.
Vi mener ikke hermed å si at det ikke har vært prester som har slått ned på de avskyelige ting som er blitt gjort i Guds navn. Og ærlige menn i forskjellige regjeringer har prøvd å løse problemene. Men kompromissenes og selviskhetens dominerende ånd og den ordning som har utviklet seg i de århundrer da rette prinsipper er blitt ignorert, har bundet hendene på dem som prøver å reformere kristenheten.
De mest tragiske følger av at verdens religioner har kommet så sørgelig til kort, har vi i krigene. Det er interessant å se litt nærmere på de faktiske forhold. Hvordan er for eksempel religionens rulleblad i forbindelse med Vietnamkrigen?