Menneskeheten ved en korsvei i 1914 — hvorfor?

HVORFOR skulle vi nå i 1974 være interessert i året 1914? Fordi vi alle — enten vi levde den gangen eller ikke — blir berørt av noe som skjedde i det året.

Siden 1914 er hele verden blitt som et romskip uten styring som beveger seg hurtigere og hurtigere mot en alvorlig fare. For å kunne vite hvorfor denne situasjonen har oppstått, må vi forstå hvilken rekke av begivenheter som begynte i det året.

I sammenligning med det voldspregede 20. århundre blir det foregående århundre med rette betegnet som «et fredens århundre». I 1914 brøt den første verdenskrig ut og forandret dette. For at vi skal forstå hvor stor denne forandringen egentlig har vært, kan vi se hvordan historikeren A. J. P. Taylor beskriver det européiske kontinent før utbruddet av den første verdenskrig:

«I 1914 var Europa et eneste sivilisert fellesskap, og dette i enda høyere grad enn i Romerrikets glanstid. Et menneske kunne reise på kryss og tvers over hele kontinentet uten pass like til Russlands grenser. . . . Han kunne slå seg ned i et fremmed land for å arbeide eller feriere uten hensyn til juridiske formaliteter, bortsett fra visse sunnhetsforskrifter i enkelte tilfelle. Alle valutaer var gode som gull, selv om denne betryggelsen i siste instans avhang av dyktigheten til finansmennene i London. De politiske former var ensartede. . . . Nesten overalt kunne folk være sikker på å få forholdsvis rettferdig behandling ved domstolene. Ingen ble drept av religiøse grunner. Ingen ble drept av politiske grunner, trass i den noe kunstige bitterhet som ofte ble lagt for dagen i politiske diskusjoner. Privat eiendom var trygg overalt.» — From Sarajevo to Potsdam.

Hvor finner vi i dag slike tilstander — det være seg i Europa eller hvor som helst ellers i verden? Det er som Joseph Wood Krutch sier:

«Den første verdenskrig [1914—1918] . . . satte punktum for flere århundrer med økende optimisme, komfort, selvtillit og en følelse av at sivilisasjonens framtid var sikret fordi den omsider hadde funnet den rette vei.»

Stort vendepunkt

Året 1914 avmerket langt mer enn slutten på den forholdsvis fredelige periode som hadde vært inntil da. Det betegnet et avgjørende vendepunkt i menneskehetens historie, begynnelsen på en krisetid som nå endelig nærmer seg klimaks. Iakttagere som tar et historisk tilbakeblikk, sier nå:

«Etter hvert som tiden har gått siden august 1914, er det blitt stadig tydeligere at den første verdenskrigs utbrudd betydde slutten på en tidsalder.» — The Norton History of Modern Europe.

«Den første verdenskrig var en betydningsfull milepel i rekken av verdensbegivenheter. Den avmerket slutten på én epoke og begynnelsen på en ny.» Oberst R. Ernest Dupuy i innledningen til boken World War I: A Compact History.

Hva så med den annen verdenskrig, som endte med atombombeeksplosjoner i 1945? Utgjør ikke den det virkelige vendepunkt for menneskeheten? Historikerne svarer nei! Og de forklarer hvorfor den ikke gjør det. Tenk over dette:

«Krigen fra 1914 til 1918 blir av og til kalt den første verdenskrig og av og til den store krigen. Den andre betegnelsen er den rette, for krigen var et vendepunkt i historien. Den annen verdenskrig og den kalde krigen er bare rystelser i den hjemsøkte jord som prøver å stabilisere de nye følelser, nye forhold og nye organisasjoner som er et produkt av den store krigen [fra 1914 til 1918].» — John Masters i Fourteen Eighteen.

«Flere og flere historikere ser tilbake på den første verdenskrig som det store vendepunkt i vår tids historie, det katastrofale sammenbrudd som banet vei for andre sammenbrudd.» — D. F. Fleming i The Origins and Legacies of World War I.

Vendepunktet forutsett — av hvem?

Men visste du at noen mennesker lenge før 1914 — ja, over et kvart århundre tidligere — pekte fram til det året og mente at det ville få stor betydning for hele menneskeheten? Historien viser at noen oppriktige bibelstudenter som i dag er kjent under navnet Jehovas vitner, gjorde nettopp dette. Legg merke til følgende:

Den 30. august 1914 sto det nedenstående å lese i tillegget til New York-avisen The World: «Det forferdelige krigsutbruddet i Europa har oppfylt en usedvanlig profeti.» Det het videre:

«I et kvart århundre har nå de ’internasjonale bibelstudenter’ [Jehovas vitner] . . . ved predikanter og gjennom pressen kunngjort for verden at den vredens dag som Bibelen har profetert om, skulle komme i 1914.

’Se opp for 1914!’ er blitt ropt ut av hundrevis av reisende evangelister. Som representanter for denne underlige trosretning har de reist rundt omkring i landet og forkynt læren om at ’Guds rike er kommet nær’.»

Hvorfor pekte de fram til 1914 som et merkeår — nettopp det året historikerne nå betegner som «vendepunktet» i vår tids historie? Det var Bibelens profetier som fikk dem til å gjøre det.

De så at Jesus omtalte «hedningenes tid» i Lukas 21: 20—24, og ville gjerne vite hvor lenge denne «tid» skulle vare, og når Guds rike ved hans Sønn skulle tre i funksjon og ta herredømmet over jorden fra de politiske nasjoner. (Dan. 2: 44) De visste at Gud lenge hadde hatt et forbilledlig rike i virksomhet på jorden, nemlig Juda rike, for det ble jo sagt om dets konger at de satt «på Herrens trone» som hans representanter. (1 Krøn. 29: 23) Dette rike var imidlertid blitt omstyrtet i år 607 f. Kr., da det ble knust av overhodet for det nybabyloniske rike, Nebukadnesar (II). Hvis nå dette var begynnelsen på «hedningenes tid» eller «de fastsatte tider for folkeslagene» (NW), den tid folkeslagene skulle ha fullstendig herredømme over jorden, hvor lenge skulle den så vare? Når skulle den slutte? Og hva ville dette innebære for oss i vår tid?

Et ytterligere ledd i beviskjeden ble funnet i Daniels profeti, som Jesus to ganger henviste til da han profeterte om opprettelsen av sitt rike. (Sammenlign Matteus 24: 15, 21 med Daniel 11: 31; 12: 1.) Dens innhold tydet på at «de fastsatte tider» skulle være sju i tallet. (Dan. 4: 16, 23)a Hvor lang tid ville disse «sju tider» strekke seg over?

Åpenbaringen 12: 14 omtaler «én tid og to tider og en halv tid» (UO) eller ’tre og en halv tid’ («tre år og et halvt», The New English Bible; også The New American Bible; The Jerusalem Bible). Vers 6 i samme kapittel viser at disse ’tre og en halv tid’ tilsvarer 1260 dager. Følgelig må sju tider være det dobbelte av dette, nemlig 2520 dager.

Det kom imidlertid ingen forandring 2520 dager etter at Guds forbilledlige rike i Juda falt. Og ettersom Jesus sa at de «fastsatte tider for folkeslagene» fremdeles varte på hans tid, 600 år etter at Juda ble omstyrtet, er det tydelig at det dreier seg om mer enn 2520 dager. Hva så?

Nøkkelen til å forstå dette fantes også i Bibelen. Det framgikk av Bibelen at Gud i profetisk tale lar én dag betegne ett år. (Se 4 Mosebok 14: 34; Esekiel 4: 6.) Ifølge denne bibelske regelen om «én dag for hvert år» utgjør de sju tider 2520 år. Når slutter så disse «fastsatte tider» hvis vi regner fra 607 f. Kr., da hedningenasjonene fikk eneherredømme over jorden?

Svaret er 1914. Jehovas vitner pekte fram til dette året allerede i 1876 i en artikkel som var forfattet av C. T. Russell, og som ble offentliggjort i bladet Bible Examiner. Det omtalte året 1914 kom 38 år senere. Med det kom også utbruddet av den første verdenskrig og de mange omveltninger som fulgte med den.

Før denne generasjon forgår

Men hva kan dette bety for oss i dag? Hvorfor legge så stor vekt på den omstendighet at tidspunktet for dette spesielle vendepunkt var blitt forutsett ved hjelp av Bibelens profetier? Når alt kommer til alt, har det jo gått nesten 60 år siden den gang. De fleste av dem som levde i 1914 og var gamle nok til å forstå det som foregikk, er ikke lenger i live, og de av dem som fremdeles er tilbake, er tilårskomne, gamle.

Det er nettopp derfor de her omtalte spørsmålene er så viktige, ja, livsviktige, for oss alle. Det var nemlig ikke bare tiden for dette vendepunkt som var forutsagt. Det var også forutsagt hvilke tilstander som deretter skulle råde, og hva menneskehetens nåværende handlinger vil føre til, hva sluttresultatet kommer til å bli. Og noe som er av stor betydning for oss, er at det er forutsagt at dette sluttresultatet vil komme i løpet av én generasjons levetid, i levetiden til den generasjon som levde i 1914.

Den som forutsa dette, var Kristus Jesus, den største profet i menneskenes historie. Hans profeti var tosidig. Den skulle få en første oppfyllelse den gang (i det første århundre av vår tidsregning) og en langt større oppfyllelse på den tiden da Guds messianske rike skulle gå til handling på verdens skueplass. I profetien uttalte Jesus: «Sannelig sier jeg eder: Denne slekt [generasjon, NW] skal ingenlunde forgå før alt dette skjer.» (Matt. 24: 34; Åpb. 21: 2—4) Hvordan har det gått?

Det han sa, gikk i oppfyllelse i det første århundre. Den første oppfyllelsen av profetien kan vi lese om i den historiske beretning om det som fant sted knappe 40 år senere — i levetiden til dem som hørte profetien.

Jesus hadde forutsagt at Jerusalem skulle bli fullstendig ødelagt, og at det jødiske folk skulle bli atspredt. (Luk. 21: 5, 6, 20—24; se også Lukas 19: 41—44.) Det var nettopp det som skjedde i år 70 e. Kr., da romerske hærstyrker la Jerusalem øde.

Vi kan være like sikker på at noen av dem som tilhører den generasjon som levde i 1914, vil få oppleve den større oppfyllelse av Jesu profeti og den ødeleggelse som den kulminerer med. Dette betyr at menneskeheten nå befinner seg i den mest avgjørende tid i sin historie, da herredømmet over jorden og over alle menneskelige anliggender vil bli fratatt ufullkomne, menneskelige herskere og overgitt til en rettferdig regjering som Gud selv har opprettet.

Hvordan kan vi være sikker på dette? Er det bare fordi det ble forutsett at det skulle inntreffe en forandring i verden i 1914? Er dette hele vår garanti for at den «generasjon» Jesus omtalte i sin profeti, er den generasjon som levde da? Langt ifra. Det er en rekke andre grunner til at vi er overbevist om at dette er tilfelle.

Kristus Jesus omtalte nemlig også et tegn i sin profeti — et tegn med mange trekk som tydelig skulle identifisere den generasjon som skulle få se oppfyllelsen av hans profeti.

Kan vi i dag se dette tegnet? Og kan vi i betraktning av at den større oppfyllelsen av profetien ikke bare gjelder en enkelt nasjon, men hele menneskeheten, se dette tegnet — alle trekkene ved det — over hele jorden?

[Fotnote]

[Illustrasjonpå side 14]

(Se den trykte publikasjonen)

1914, BEGYNNELSEN PÅ DE FORUTSAGTE «SISTE DAGER»

Én generasjon

SLUTTEN PÅ DEN GAMLE ORDNING

BEGYNNELSEN PÅ GUDS NYE ORDNING

[Diagram på side 13]

(Se den trykte publikasjonen)

SJU SYMBOLSKE TIDER

2520 ÅR

f. Kr. e. Kr.

607 f. Kr. 1914 e. Kr.

I 607 f. Kr. falt Guds forbilledlige rike, Juda, og de hedenske riker hersket over hele jorden. I 1914 e. Kr. endte «de fastsatte tider for folkeslagene», og «kongedømmet over verden» ble overgitt til Kristus

[Bilde på side 12]

Teksten i dette klippet fra tillegget til New York-avisen The World for 30. august 1914 lyder:

«Millennistenes» 25 år gamle profeti

Ifølge de beregninger som er foretatt av pastor Russells «internasjonale bibelstudenter», er dette den «trengselstid» som profeten Daniel har talt om. Boken «Tiden er nær», som er solgt i fire millioner eksemplarer, forutsier at året 1914 er det tidspunkt da jordens riker skulle falle. (Resten av teksten er oversatt på side 13, i spalten til venstre.)