Dere foreldre, snakk med deres barn om narkotika

DU HAR ganske sikkert lest mye om hvor skadelig det er å bruke narkotika. Du har lagt merke til at narkotikamisbruket griper sterkt om seg blant de unge, og du er klar over hvor farlig det er. Hvis du har barn, vil de følgende opplysninger være til hjelp for deg. Men dine barn vil ikke ha særlig gagn av dem med mindre du drøfter dem med dem. (5 Mos. 6: 6, 7) Hvis du ikke får dem til å forstå hvor farlig det er å bruke narkotika, kan du komme til å miste dem. Hvordan kan du så gripe saken an når du skal drøfte dette problemet med dine barn?

La oss se hvordan dette kan gjøres. Tenk over hva en far og en mor kan si til sine barn i tenårene for å hjelpe dem til å motstå fristelsen til å bruke narkotika. Følgende samtale er basert på de undervisningsmetoder gudfryktige foreldre benytter. Det er faren i denne familien som innleder samtalen.

Faren: «Jeg hørte her forleden dag at Petter Nilsen var blitt arrestert fordi han var i besittelse av marihuana.»

Sønnen: «Det kan ikke være sant . . . Petter Nilsen?»

Faren: «Jo, det var han. Han går i din klasse, er det ikke så, Lise?»

Datteren: «Jeg tenkte nok at det måtte være noe i veien med ham! Han oppfører seg så merkelig noen ganger — sitter bare der og stirrer ut i luften.»

Faren: «Er det mange på skolen som bruker narkotika?»

Datteren: «Å ja, far, det er en hel del som bruker ’pott’ og ’hasj’ og jeg vet ikke hva.»

Moren: «Er det sant? Kan dere få kjøpt hasjisj og marihuana på skolen?»

Datteren: «Å ja, da!»

Moren: «Hvor hen da?»

Datteren: «Rett utenfor skolegården.»

Sønnen: «Noen ganger møtes de på toalettene i det store frikvarteret og selger stoff.»

Faren: «Men si meg, har det noen gang vært noen som har tilbudt dere slike stoffer?»

Datteren: «Å ja, mange ganger.»

Faren: «Har du noen gang hatt lyst til å prøve, bare en enkelt gang, for å se hvordan det virker?»

Datteren: «Nei, i grunnen ikke. Jeg synes ikke det er noen vits i å prøve, særlig ikke når en kan se hvordan det virker på andre. De blir så sløve og ser så sjuskete ut.»

Faren: «Hva med deg, Bjørn?»

Sønnen: «Nei, far, jeg har heller aldri hatt lyst til å prøve. For ikke så lenge siden var det én i klassen som spurte om jeg hadde lyst på litt pulver.»

Moren: «Var det narkotika?»

Sønnen: «Ja. Jeg vet at denne gutten selger stoff, og da jeg ikke ville ha, så han på meg og sa: ’Hva er i veien med deg? Du er vel ikke en reddhare?’ Jeg tenkte med meg selv at jeg vil heller være en reddhare og leve enn å bruke stoff og dø.»

Hvorfor vi må sky narkotika

Faren: «Jeg er glad for å høre dette. Men vet dere hvorfor det er galt å bruke narkotika?»

Datteren: «Fordi vi vil behage Gud.»

Faren: «Det er riktig. Som kristne ønsker vi å elske og tjene Gud av ’hele vårt sinn’, som Jesus sa at vi skulle gjøre. (Matt. 22: 37, UO) Dette krever et sunt sinn, og Bibelen sier at unge menn skal være ’sunne i sinnet’. (Tit. 2: 2—6, NW) Ville en kristen vise at han hadde et sunt sinn, hvis han brukte et eller annet stoff for å flykte fra virkeligheten?»

Sønnen: «Nei.»

Faren: «Vi ønsker altså å behage Gud og holde oss borte fra alt som vil mishage ham. Vet dere at det er en forbindelse mellom narkotikamisbruk og spiritisme, som Gud fordømmer? Det greske ordeta som i Bibelen er gjengitt med ’trolldom’ eller ’spiritisme’, betyr bokstavelig ’bruk av legemidler, gift’. Bruken av slike stoffer i forbindelse med spiritisme var ofte ledsaget av bønner til okkulte krefter. Vil du gå bort i bokhyllen og hente The Kingdom Interlinear Translation of the Greek Scriptures, Bjørn?»

Sønnen: «Her er den.»

Faren: «Kan du slå opp i Åpenbaringen 22: 15? Legg merke til at det står at de som er utenfor, de som ikke har Guds gunst, er de som ’praktiserer spiritisme’. Der står det ’trollmennene’ i den norske bibeloversettelsen. Nå kan du se i venstre spalte, der hvor den greske teksten står med en ord-for-ord-oversettelse til engelsk under. Der ser du at det greske ordet for å ’praktisere spiritisme’ blir bokstavelig oversatt med ’druggers’, og ’drugs’, vet du, er det engelske ordet for ’narkotika’. Disse menneskene blir altså satt i forbindelse med spiritister og andre som går glipp av det evige liv på grunn av sine urette handlinger.»

Moren: «Vi ser at det er nær sammenheng mellom det å bruke narkotika og det å komme under demonenes innflytelse.»

Faren: «Ja, og hva har dere barn sett? Har dere ikke lagt merke til at de som bruker narkotika, er mer enn alminnelig interessert i okkulte ting?»

Sønnen: «Jo, de har til og med bøker om magi og den slags. Noen har ouija-bord, og mange er interessert i astrologi.»

Datteren: «Men du, far, hvis en holder seg borte fra magi og trolldom og lignende, hvordan kan da stoffmisbruk føre til demonisme?»

Faren: «Vel, Lise, ikke alle som bruker narkotika for nytelsens skyld, er demonbesatt. Det vi må huske, er at hvis en prøver slike stoffer bare en enkelt gang, kan det virke på sinnet, og det kan bli vanskelig å la være å fortsette å bruke dem. Og etter hvert som en fortsetter å bruke slike stoffer, kan en miste sin sunne fornuft og få et sykt sinn. Dette kan bane veien for demonenes innflytelse. Nå skal dere høre hvordan Paulus beskrev den tilstanden folk kommer i når de ikke holder seg nær til Gud og adlyder ham. Vil du lese det, Bjørn? Det står i Romerne 1: 28.»

Sønnen: «Ja. ’Og liksom de ikke brydde seg om å eie Gud i kunnskap, så overga Gud dem til et sinn som intet duger, så de gjorde det usømmelige.’»

Faren: «Kan en virkelig tjene Jehova av hele sitt hjerte og med et sunt sinn hvis en er påvirket av narkotika?»

Datteren: «Nei, en kan jo ikke det når en da er mottagelig for demonenes innflytelse.»

Moren: «Nei, det er sikkert. Det er forferdelige ting som skjer med sinnet til dem som for eksempel tar LSD. Bare et aldri så lite grann LSD kan ta en med på en ’trip’ som kan vare fra åtte til 16 timer.»

Sønnen: «Så lenge?»

Faren: «Ja, og når en først har tatt en slik ’trip’, kan en få uhyggelige hallusinasjoner og skrekkinngytende syn igjen, selv dager og måneder etterpå.»

Sønnen: «Det må være fælt!»

Faren: «Ja, det er det. Nå skal dere se hva det står her i avisen om en ung musiker i Canada. Vil du lese det, Lise?»

Datteren: «Ja. Det står: ’En ung musiker i Canada ble funnet i en elendig forfatning av politiet. Han fortalte at han hadde bestemt seg for å prøve LSD fordi marihuana ikke lenger ga noen spennende virkning. Resultatet var en «bad trip» hvor han presset fingrene inn i øyenhulene fordi han «ikke ønsket å se det han så». Begge øynene ble hardt skadd, og legene frykter for at han vil miste synet på det ene øyet.’ Å far, så fryktelig!»

Faren: «Ja, det er det. Men dette er ikke noe verre enn beretningen om den gutten som under påvirkning av LSD boret hull i hodet sitt med en drill for å ’komme ut av den ordinære tiden og over i en annen dimensjon’, eller om dem som har hoppet ut av vinduet og slått seg i hjel fordi de trodde at de kunne fly.»

Er marihuana annerledes?

Sønnen: «Du far, av og til vet jeg ikke riktig hva jeg skal svare når noen sier at de aldri bruker LSD eller andre sterke stoffer, men at de ikke tror at det er så farlig å røyke marihuana. Hva skal jeg si til det?»

Faren: «Det finnes mennesker som har røykt marihuana, og som hevder at de ikke har tatt skade av det. Men kan en si at slike mennesker blir hjulpet til å forbedre sitt liv? Selv om ikke alle som røyker marihuana, senere begynner å bruke sterkere stoffer, er det en kjensgjerning at de fleste som bruker sterke stoffer, begynte med svakere stoffer, for eksempel marihuana. Undersøkelser som har vært foretatt i Amerika, viser at 85 prosent av de heroinnarkomane først brukte marihuana.»

Sønnen: «Det som utgjør den største faren, er altså at ungdommer som røyker marihuana, vil gå over til verre stoffer?»

Faren: «Det er bare én av farene. En som røyker marihuana, går kanskje ikke over til sterkere stoffer, men hvordan kan han være sikker på at stoffet ikke vil skade ham? Noe som få av dem som bruker marihuana, er klar over, er at en av de virksomme bestanddeleneb i marihuana ikke utslettes av kroppen, men hoper seg opp i den. Det bindes til fettvevene i kroppen, særlig til vevene i hjernen. Når det hoper seg opp i kroppen og i hjernen, vil det uvegerlig berøre brukerens helse, den mentale helse innbefattet.»

Sønnen: «Det visste jeg ikke, far — at en ikke blir kvitt giften!»

Faren: «Og en ting til — en som bruker marihuana, kan komme i vanskeligheter lenge før dette giftige stoffet hoper seg opp i kroppen hans. Alle mennesker er forskjellige, og ingen kan forutsi hvordan marihuana vil virke på den enkelte. Legene sier at ’nettopp det at en ikke kan forutsi hvilken virkning marihuana vil ha på ulike personer, og hvilken virkning det vil ha på samme person til forskjellige tider og under forskjellige forhold’, øker risikoen for den som bruker stoffet. Men nå skal vi se hva som står i denne boken om narkotikamisbruk, i kapitlet om marihuana. Vil du, Bjørn, lese de setningene som jeg har understreket?»

Sønnen: «Ja. Det står her: ’En «marihuana-trip» varer som oftest i cirka tre timer. En mister begreper om tid og dybde. En sprekk i fortauet eller en liten forhøyning kan fortone seg som en dyp kløft eller en knaus. Det motsatte er også tilfelle; en kjenner tilfelle da personer som har vært under påvirkning av marihuana, har gått ut av et vindu i annen etasje eller ut fra et hustak. . . . en hastighet på 200 kilometer i timen kan fortone seg som 30 kilometer i timen . . . Voldsforbrytelser, for eksempel ran, tyveri, overfall, voldtekt og mord, blir ofte begått av personer som er påvirket av marihuana, og det er som oftest i denne tilstand at brukeren prøver den første sprøyten med heroin eller den første dosen LSD. . . . Det er fordi virkningen av marihuana er så vanskelig å forutsi, at lovens håndhevere betrakter en som er under innflytelse av dette stoffet, som ytterst farlig.’»

Faren: «Synes du det høres ut som om dette er en vane de kristne kan ha?»

Sønnen: «Nei, naturligvis ikke!»

Faren: «For å vise hvor uberegnelig virkningen av marihuana er, forteller denne boken om en 16 år gammel skolegutt som kjøpte noe marihuana på toalettet på skolen. Legg merke til hva som skjedde. Vil du lese det, Bjørn?»

Sønnen: «Det står: ’Sekstenåringen forlot skolen og gikk til en park, hvor han røykte tre marihuanasigaretter. Så gikk han hjem og slo moren sin.’»

Faren: «De som bruker marihuana, kan altså opptre voldsomt selv overfor sine nærmeste eller også skade seg selv. Noen av dem prøver å begå selvmord. Så når de andre på skolen spøker med dette og hevder at de vet alt om marihuana, må du huske at ikke alt det de tror er ’kjensgjerninger’, er riktig.»

Sønnen: «Det er sant, far. De andre på skolen har aldri fortalt meg dette om marihuana.»

Hvordan du kan beskytte dine barn

Faren: «Men la oss nå se litt på hva som vil beskytte dere mot narkotika. Dere vet hva som egentlig er grunnen til at mange begynner å bruke narkotika, ikke sant?»

Sønnen: «Fordi de andre gjør det?»

Faren: «Akkurat. De vil gjerne være populære blant de andre.»

Moren: «Men hvilken gruppe mennesker er det vi ønsker å være blant fram til enden på denne verdensordning?»

Datteren: «Blant dem som elsker Gud og gjør hans vilje — Jehovas folk.»

Moren: «Det er riktig, for vi ønsker å få leve i Guds nye ordning.»

Faren: «Hvilke bibelske prinsipper bryter vi når vi søker omgang med verdslige mennesker?»

Sønnen: «Det vet jeg, far. Bibelen sier at ’dårlig omgang forderver gode seder’.» (1 Kor. 15: 33)

Faren: «Det er riktig. Og dette viser hva som er det første dere må gjøre for å beskytte dere mot narkotika: Vær nøye med hvem dere er sammen med! Hvorfor skulle dere forderve deres gode seder eller vaner ved å være sammen med ungdommer som bruker narkotika?»

Moren: «Ja, og dere må være på vakt når dere er sammen med andre på skolen. Det har til og med hendt at noen er blitt lurt til å ta LSD.»

Datteren: «Hvordan kunne det skje?»

Moren: «Noen andre på skolen kan tilby dere noe å spise, for eksempel bare en sukkerbit. Hvis dere vet at en elev bruker stoff, og denne eleven tilbyr dere sukkertøy eller noe annet å spise, så husk hvem det er som vil gi dere det. Dere vet hvem eleven er. Avslå derfor tilbudet og vær ikke sammen med ham.»

Datteren: «Men vi kan ikke holde oss helt unna de andre elevene på skolen. Vi får oppgaver som vi må gjøre sammen. Jeg har fått en slik oppgave nå. Jeg må samarbeide med noen av dem som jeg vet bruker stoff, for å få oppgaven gjort.»

Faren: «Ja, dere er kanskje nødt til å samarbeide med dem om oppgaver dere får på skolen, men dere behøver ikke å omgås dem. Du vet at jeg har det samme problemet på arbeidsplassen. Jeg arbeider sammen med andre, men jeg har ikke noen selskapelig omgang med dem. Jeg går ikke dit hvor de går, og gjør ikke det som de gjør. Jeg bruker ikke det samme slags språk som dem. Dere kan derfor beskytte dere ved å være påpasselige med hva slags omgang dere har. Men det er en ting til.»

Datteren: «Hva da, far?»

Faren: «Jo, det er også noe annet dere kan gjøre for å beskytte dere. Dere kan fortelle andre hvilken holdning dere inntar til narkotika, og at dere lever etter Bibelen. La for all del de andre på skolen få vite at dere lar dere lede av bibelske prinsipper, og at dere prøver å leve etter dem. Nøl aldri med å snakke med dem om Guds rike ved enhver anledning som byr seg. Mange av disse ungdommene vil se deres gode oppførsel og respektere dere på grunn av den.»

Moren: «Og kanskje noen av dem til og med blir interessert i Bibelen.»

Faren: «Det at dere gjør andre ungdommer kjent med den holdning dere har inntatt, vil ikke bare beskytte dere, men kan også tjene til gagn for de andre. Vet dere om noen som før brukte narkotika?»

Sønnen: «Ja.»

Faren: «Og vi vet hvordan det gikk til at de sluttet, ikke sant? De begynte å studere Bibelen og kom til Rikets sal og fant noe som de virkelig syntes det var verdt å arbeide og leve for. Dere kan være helt sikre på at de skoleelevene som bruker stoff, rett og slett ikke har noe å leve for. Så hvordan kan dere hjelpe dem?»

Sønnen: «Vi kan fortelle dem om møtene i Rikets sal og innby dem til dem.»

Faren: «Akkurat. Det de så får høre i Rikets sal, kan bety et vendepunkt i deres liv. Vi har noe å leve for. Når vi har det enestående håpet som vi har, trenger vi ikke noe som skal tjene som en krykke for oss, for eksempel narkotiske stoffer. Men for å komme tilbake til hvordan dere kan beskytte dere — dere vet sikkert hva det tredje punktet er.»

Sønnen: «Si det du, far.»

Faren: «Jo, tenk på hva det ville bety for familien hvis en av dere skulle bruke narkotika. Hvilken virkning tror dere det ville ha på vår familie?»

Datteren: «Du måtte sannsynligvis gå ned på politistasjonen og snakke med politiet, og alle i nabolaget ville få vite om det. Jeg ville ikke kunne se folk i øynene mer.»

Moren: «Jeg tenkte akkurat på familien til Petter Nilsen. Jeg lurer på hvordan foreldrene hans tar det.»

Sønnen: «Jeg er sikker på at det er forferdelig for dem. Jeg ville ikke like å bli arrestert og føre vanære over hele familien.»

Faren: «Så dere ser at det er en beskyttelse å tenke på hva narkotikamisbruk kan føre til for familien. Men det er én ting til som vil beskytte dere — mer enn noe annet. Og det er noe som vi allerede har snakket om. Den viktigste grunnen til at dere skyr narkotika, er at dere ønsker å behage Jehova Gud.»

Sønnen: «Det er veldig fint å ha disse fire punktene klart for seg, far.»

Faren: «Husker du dem nå?»

Sønnen: «Jeg tror det. For det første må vi være på vakt med hensyn til hvem vi omgås. For det annet må vi fortelle andre at vi lever etter Bibelen. For det tredje må vi huske på hva narkotikamisbruk kan føre til for familien. For det fjerde, og det er det viktigste, ønsker vi å behage Gud, og for å gjøre det må vi ta avstand fra narkotikamisbruk.»

Faren: «Det var fint!»

Moren: «Og så er vi alle enige om at det ikke fører til noe godt å bruke narkotika.»

Sønnen: «Ja, og jeg er veldig glad for at vi har snakket sammen om dette.»

Datteren: «Jeg lærte flere ting som jeg ikke visste!»

Faren: «Jeg er glad for at dere har en sånn fin innstilling. Hvis det skulle oppstå et problem på et hvilket som helst område, må dere alltid føle dere fri til å komme til mor og meg å fortelle alt sammen. Det er mye mer vi kunne si om narkotika og andre problemer dere møter, og hva Bibelen sier om dem. Kanskje vi kan sitte ned sammen en gang i uken, la oss si etter at vi har spist aftens, og snakke om slike ting. Det vil holde oss våkne og være en beskyttelse i denne vanskelige tiden.»

Dette eksemplet skulle gi dere foreldre en idé om hvordan dere kan gripe saken an. Det er kanskje andre spørsmål som er aktuelle der hvor dere bor, eller i deres hjem. Drøft dem sammen med barna. Tenk på forhånd over noen av de spørsmålene dere vil ta opp, og vær virkelig foreldre og beskyttere for barna.

[Fotnoter]