Kan dine drømmer gi deg pålitelig veiledning?
DE FLESTE mennesker ønsker pålitelig veiledning. De vil gjerne vite mer om seg selv, om sin framtid og om hvordan de kan treffe forstandige avgjørelser. Men hvor kan de finne opplysninger som de kan la seg lede av?
Mange tror i dag at de i drømmene sine kan finne den veiledning de søker. Dette er ikke noe nytt. Interessen for drømmer er meget gammel. Skrifter fra oldtiden viser at drømmetydning spilte en betydningsfull rolle for fortidens babyloniere, egyptere og grekere. Det hendte ofte at noen den gang sov natten over hos «drømme-orakler» i håp om å få budskaper fra en gud i en drøm.
Men hva kommer det av at folk fatter så stor interesse for drømmer?
Det kan skyldes at drømmene er så gåtefulle, så fullstendig uten system og sammenheng. I drømmenes kaotiske verden kan en sitte i en forelesningssal og se på en fektekamp i stedet for å høre på en forelesning. En kan drømme om dyr som snakker eller om mennesker og gjenstander som svever gjennom luften. Ofte drømmer folk at de prøver å løpe unna et lokomotiv som kommer susende, for så å bli stående som lammet midt i skinnegangen. Men slike selsomme hendelser virker aldri unormale på den som drømmer — iallfall ikke før han våkner.
Hvorfor drømmer vi? Er slike nattlige syner virkelig nøkkelen til viten om oss selv? Kan drømmene gi deg spesiell innsikt, blant annet viten om framtiden? Bør du la deg lede av dine drømmer?
Forskerne studerer et «mysterium»
I de siste 20 årene har forskere brukt mye tid til å studere drømmenes gåtefulle verden. Ved å undersøke frivillige i spesielt utstyrte «drømmelaboratorier» har de oppdaget en hel del interessante ting.
Vitenskapsmennene har for eksempel lagt merke til at en som sover, får noen raske øyebevegelser (kalt REM, som er en forkortelse av «rapid eye movements») mellom hvert 90. og hvert 100. minutt natten igjennom. Disse REM-periodene, som viser at et menneske ligger og drømmer, kan vare fra ti minutter til en halv time, og kan inntreffe tre-fire ganger i nattens løp.
Forsøk har vist at drømmer er en nødvendig del av en søvn som skal gi hvile. Calvin Hall, som er direktør for instituttet for drømmeforskning ved California universitet, skriver:
«Hvis en person blir berøvet sine drømmer i flere netter, ser det ut til at hans oppførsel i våken tilstand blir påvirket i ugunstig retning. Han legger for dagen forskjellige avvikende ’symptomer’ som grenser til det patologiske . . . Disse resultatene synes å tyde på at vi har et ’behov for å drømme’.»
Dette «behov for å drømme» er ifølge Hall så sterkt at «når en persons drømming reduseres ved at noen vekker ham hver gang hans øyebevegelser begynner, øker REM-tiden betydelig når han endelig får lov til å sove uforstyrret». På den måten «tar vi igjen» den drømme-tid vi er blitt berøvet tidligere.
Men hvorfor har vi så et behov for å drømme? Forholder det seg slik, som enkelte sier, at drømming hjelper folk til å utholde stress og andre belastninger? Hjelper det folk til å utvelge og fordøye informasjoner som de har fått i våken tilstand? Eller er drømming til gagn for nervesystemet ved at hjernecellene blir oppladet? Dr. Julius Segal og Gay Gaer Luce innrømmer at det ikke finnes noen vitenskapelige svar på disse spørsmålene. I sin bok Søvn sier de: «Mange teorier om hva REM-tilstanden tjener til er logiske, men egentlig svar gir de ikke, og drømmetilstanden er og blir et mysterium.»
Hvorfor drømmer vi som vi gjør?
En liten prosent av drømmenes innhold skyldes stimulering av sansene hos det sovende individ. Det kan være indre eller ytre påvirkninger. Slike ting som lys, lyder, sult, tørst eller trang til å late vannet vil alle sammen influere på de drømmer en har. Forskningen har imidlertid vist at begivenheter som nylig har inntruffet, i særlig grad influerer på det folk drømmer om.
Boken Søvn forklarer: «Av alle de faktorer som influerer på våre drømmer, er kanskje den foregående dags hendelser den viktigste.» Og disse hendelser blandes så sammen med tidligere opplevelser, deriblant opplevelser fra barndommen. Et forskningsprosjekt ved National Institute of Health i USA, viste at de drømmer som kommer tidlig på natten, handler om ting som nylig har skjedd. Etter hvert som natten går, begynner drømmene å dreie seg om ting fra fortiden, samtidig som de blir mer levende. Når så tiden nærmer seg for at en skal våkne, vil drømmene igjen bli konsentrert om senere hendelser.
Synes du drømmene dine ofte har visse ubehagelige sider? Du behøver ikke bli så altfor bekymret av den grunn. Undersøkelser av hundrevis av drømmer har vist at ubehagelige drømmer, hvor drømmeren blir utsatt for en eller annen ubehagelighet, forekommer sju ganger så ofte som behagelige drømmer.
Men hva skal du gjøre hvis du plages gang på gang av samme type ubehagelige drømmer, for eksempel av drømmer som inneholder hentydninger til umoral, egoisme, aggresjon eller lignende? Husk det nære forhold mellom ting som nylig har skjedd, og drømmene. Årsaken til de vonde drømmene kan ligge i noe du daglig praktiserer eller lar tankene dvele ved. For å bli kvitt slike drømmer bør du kanskje forandre dine daglige vaner og særlig være forsiktig med hva du regelmessig fyller sinnet med. — Fil. 4: 8.
«Kongeveien til det ubevisste»?
Psykoanalysens grunnlegger, Sigmund Freud, sa at drømmene er «kongeveien til det ubevisste». Mange tror at de kan få dyp innsikt i sin egen personlighet ved drømmetydning. Det finnes bøker som oppmuntrer til egen tydning av ens drømmer. Men er drømmene virkelig en sunn veileder som kan hjelpe oss til å få bedre forståelse av oss selv?
Det beror på om tydningen av det vi ser i drømmene, er pålitelig. Er den det? George Nobbe uttalte i en artikkel med tittelen «Hva drømmene dine betyr»: «Noe som er særegent ved drømme-analytikerne, . . . er at de sjelden kan enes om betydningen av noe som helst som forekommer i drømmene. Snakk med to av dem, og du vil få to forskjellige forklaringer på betydningen av det som er skjedd i én og samme drøm, og på de gjenstander som forekommer innenfor rammen av drømmen.»
Freud hadde for eksempel den teori at folk drømte om det de ønsket seg, særlig av seksuell natur, og som de undertrykte i våken tilstand. I henhold til Freud var psykoanalytikerens oppgave å trenge gjennom det som var sett i drømmen, og finne fram til den skjulte mening bak det som var sett. Han mente at dette ville ha tilknytning til undertrykte ønsker som skyldes foregående dags opplevelser, og ønsker som var oppstått i pasientens tidligste barndom.
Andre er helt uenige med Freud. En kjent amerikansk spaltist, dr. Joyce Brothers, skriver: «Freuds syn på drømmene kan ikke gi hele forklaringen, selv om det er tankevekkende, for det er ikke bare voksne mennesker som drømmer. Det gjør også hunder, katter, kuer og hester. Og spebarn drømmer også. Femti prosent av det nyfødte barnets søvn går med til drømmer.» Det er klart at alle disse skapningene ikke drømmer for å realisere undertrykte ønsker.
I de siste 20 årene er det kommet utallige andre teorier som forsøker å forklare hva drømmer betyr. Om disse teoriene skriver Calvin Hall: «Det foregår fremdeles så lite forskning i forhold til all spekulasjonen omkring emnet at det er vanskelig å trekke sikre konklusjoner når det gjelder gyldigheten av disse spekulasjonene.» Vil du la deg lede av slike gjetninger?
En farlig fortryllelse
Det er imidlertid mange som forteller om drømmer som de tror har en «overnaturlig» opprinnelse. En forfatterinne skriver: «I drømme blir jeg, av og til på en ubehagelig måte, informert om forhold som jeg ikke kan ha noen kjennskap til ved naturlige midler.» Og så forteller denne forfatterinnen om flere drømmer hvor hun har sett hendelser som senere inntraff.
Slike opplevelser har fått mange til å bli helt fortryllet av drømmer. De tror at drømmene kommer fra Gud og kan gi nøkkelen til viktige framtidige hendelser i deres liv. De peker for eksempel på at Gud ved en rekke anledninger ga viktige opplysninger, endog langsiktige profetier, til mennesker ved hjelp av drømmer. — 1 Mos. 20: 3; Dan. 2: 3, 28; 7: 1; Matt. 1: 20; 2: 12, 13, 19, 22.
Det er imidlertid viktig å være klar over at Gud, i og med at den bibelske kanon ble fullført ved slutten av det første århundre etter Kristus, hadde skaffet til veie en fullstendig inspirert beretning i skreven form til rettledning for menneskeheten. Fra da av var det ikke nødvendig for Gud å kommunisere med mennesker gjennom drømmer eller på noen annen mirakuløs måte. Hva angår de «åndelige gaver», som innbefatter de overnaturlige «profetiske gaver», viser Bibelen at disse ikke skulle vare bestandig, men at de skulle «få ende». — 1 Kor. 12: 1; 13: 8—10.
Når dette er tilfelle, kan det være farlig å bli så sterkt opptatt av drømmer. Bibelen knytter i Sakarias 10: 2 visse drømmer sammen med spåmenn og sier: «Spåmennene skuet løgn; tomme drømmer forkynte de.» Den som spår, skaffer seg hemmelig viten, spesielt om framtiden, ved hjelp av okkulte krefter.
Men kan Gud godkjenne metoder som fører til «tomme drømmer»? Bibelen sier i 5 Mosebok 18: 10—12:
«Det skal ikke finnes hos deg noen som . . . gir seg av med spådomskunster, eller som spår av skyene eller tyder varsler eller er en trollmann, ingen heksemester, ingen som spør en dødningemaner, ingen sannsiger . . . For enhver som gjør slikt, er en vederstyggelighet for Herren.»
Guds Ord knytter her spådomskunster (innbefattet det å tyde varsler, som i drømme) sammen med spiritisme, altså onde åndemakters påvirkning. (Ef. 6: 12) Fordi onde ånder av og til kan forårsake drømmer som gir korrekte forutsigelser av framtiden, formante Gud sitt folk til å holde seg borte fra «en som har drømmer» som oppmuntrer til falsk tilbedelse, selv om «det virkelig skjer det tegn eller under som han talte til deg om». — 5 Mos. 13: 1—3; se også Apostlenes gjerninger 16: 16.
Noe bedre enn drømmer
Bibelen oppfordrer folk til å søke livsviktig veiledning for hvordan de skal leve og skaffe seg viten om framtiden, ikke gjennom spådomskunst, men fra Gud gjennom hans utnevnte «profet», Jesus Kristus. (5 Mos. 18: 15—19; Joh. 6: 14) Det krever et grundig studium av Guds Ord. I 2 Timoteus 3: 16, 17 leser vi: «Den hele Skrift er innblest av Gud og nyttig til lærdom, til overbevisning, til rettledning, til opptuktelse i rettferdighet, for at det Guds menneske kan være fullkomment, duelig [fullstendig utrustet, NW] til all god gjerning.»
Bibelen gir en «fullstendig» veiledning for hvordan mennesker skal oppføre seg, og er derfor bedre enn drømmer. Den er ikke vag og uklar hva meningen angår. Bibelen inneholder klare råd om ekteskap, familieliv og andre forhold, og dens sunne prinsipper kan utgjøre grunnlaget for forstandige avgjørelser.
Men hva med å få innsikt i sin egen personlighet? Ingen kan få det ved drømmetydning, hvor dyktig analytikeren enn måtte være. Bibelen sier i 1 Samuel 16: 7: «Mennesket ser på det utvortes, men Herren ser på hjertet.» Hvis vi virkelig ønsker en nøyaktig analyse av vår personlighet, må vi gå til Gud. Hvordan kan vi gjøre det?
Jo, i Bibelen, i Hebreerbrevet 4: 12, står det: «Guds ord er levende og kraftig og skarpere enn noe tveegget sverd og trenger igjennom, inntil det kløver sjel og ånd, ledemot og marg, og dømmer hjertets tanker og råd.» Hva er tanken i dette verset? Jo, at et flittig studium av Guds inspirerte Ord vil hjelpe et menneske til å ransake seg selv, til å ’se forskjellen mellom hva han ser ut til å være som en levende skapning (sjelen), og hva han virkelig er i sitt hjerte, i sin innstilling (ånden).
Bibelen gir også pålitelige opplysninger om framtiden. Oppfyllelsen av hundrevis av bibelske profetier er nå historiske fakta. Bibelen viser at innen den nåværende generasjon skal den allmektige Gud rense jorden for ondskap og innføre en ny ordning hvor lidelse, undertrykkelse, sykdom og død vil være noe som hører fortiden til. (Dan. 2: 44; 2 Pet. 3: 13; Åpb. 21: 1—5) Vil du gjerne leve her på jorden når denne herlige tiden kommer?
Da må du ’anstrenge deg på det kraftigste’. (Luk. 13: 24, NW) Det betyr at du må foreta et omhyggelig studium av Guds inspirerte Ord, ha en fast tro på det og anvende Bibelens prinsipper i ditt liv. — Jak. 1: 22.
Hvis du blir altfor opptatt av drømmer, kan det hindre deg i å gjøre dette. Det kan få deg til å se hen til noe annet enn den sanne kilde til veiledning som Gud har skaffet tilveie, og det kan til og med utsette deg for den skadelige innflytelse fra spiritistiske krefter. Det er bare Gud som gjennom sitt inspirerte Ord kan hjelpe deg til å oppnå et meningsfylt liv nå og varige velsignelser i framtiden. — Joh. 17: 3.
[Ramme på side 4]
En fremtredende drømmeforsker sier: «Det foregår fremdeles så lite forskning i forhold til all spekulasjonen omkring emnet at det er vanskelig å trekke sikre konklusjoner» om drømmenes betydning. Analytikerne er sjelden enige om betydningen av noe som helst som forekommer i våre drømmer. Ifølge Bibelen kan visse drømmer forutsi framtidige begivenheter, selv om de ikke stammer fra Gud.