Kjærligheten koster noe — men den er verdt det!
VERDEN er full av mennesker som håper på å gjøre et godt kjøp. En hel del av disse håper til og med at de skal kunne få noe for ingenting. Men som oftest blir de skuffet. Dette gjelder ikke bare materielle ting, men også uhåndgripelige ting, for eksempel kjærlighet og hengivenhet.
I de fleste av de moderne «kjærlighetssangene» blir det direkte eller indirekte hevdet at «kjærlighet» er noe behagelig som ikke koster noe. Disse sangene sikter naturligvis til romantisk kjærlighet eller sanselig tilfredsstillelse. Det blir sagt lite eller ingenting om at kjærligheten koster noe, eller at en må gjøre seg fortjent til kjærlighet. Og så inngår de unge forhastede ekteskap. Eller de begynner å leve sammen uten å være gift — «fri kjærlighet», som noen kaller det. Men før eller senere er det svært mange av dem som søker skilsmisse eller går fra hverandre. Hvorfor? De var ikke realistiske. De var ikke modne nok til å betale det kjærligheten koster.
Den kjærlighet som varer, det være seg romantisk kjærlighet, kjærlighet til familie eller venner, kjærlighet basert på pliktfølelse og kjærlighet til rettferdigheten, koster alltid noe — men den er verdt det.
Forskjellige former for kjærlighet
Grekerne hadde et spesielt ord for hver av de forskjellige formene for kjærlighet. Det er interessant å merke seg at bibelskribentene overhodet ikke brukte ordet eros, som betegner den romantiske kjærlighet, kjærlighet basert på tiltrekningen mellom kjønnene. De brukte ordet storgé når de talte om kjærligheten mellom foreldre og barn og mellom søsken. De brukte ordet philía om den vennskapelige form for kjærlighet som oppstår mellom personer som har en hel del til felles, kulturelt og/eller idealistisk. Men det ordet for «kjærlighet» som bibelskribentene brukte mest, er et ord som sjelden ble benyttet av de greske skribentene i oldtiden, nemlig ordet agápe, som sikter til kjærlighet basert på prinsipper, kjærlighet som på en enestående måte kan komme til uttrykk i uselviskhet.
Selv når det gjelder romantisk kjærlighet, er det sant at den koster noe, men at den er verdt det — det vil si når denne kjærlighet kommer til uttrykk innenfor de grenser som Skaperen har fastsatt. Bibelen viser dette. Vi finner et eksempel i en beretning i 1 Mosebok, den første boken i Bibelen. Der leser vi om Jakobs kjærlighet til Rakel. Han tjente i sju år for å få henne til hustru. Syntes han det var en temmelig høy pris å betale? Beretningen sier: «Disse år syntes han var noen få dager, fordi han hadde henne kjær.» Han syntes at det var verdt det. Og Rakel og hennes sønner, Josef og Benjamin, kom til å stå Jakob svært nær. — 1 Mos. 29: 20; 37: 3; 44: 18—34.
Kjærligheten mellom foreldre og barn og mellom søsken koster også noe. Dette forholdet må næres for at det skal fortsette å være godt. De forskjellige i familien må ivareta sine forpliktelser. Men det er anstrengelsene vel verdt å gjøre det. Tenk bare på hvilken tilfredshet det gir å gjøre noe for en du er glad i, og på hvor mye det vil si å ha en som virkelig bryr seg om en. Mange mennesker i verden er ensomme, for de føler at det ikke er noen som virkelig bryr seg om dem.
En må også betale en pris for å bevare sine venners kjærlighet. Vennskap mellom modne mennesker krever omtenksomhet, omtanke, gode manérer, takt og oppriktig interesse for den annen parts ve og vel, for å nevne noe. Hvis et vennskap går i stykker, skyldes det at den ene av partene har prøvd å ta for mye og ikke har gitt nok. Et godt, bibelsk eksempel på et virkelig vennskap har vi i vennskapet mellom David og Jonatan. Jonatan ’hadde David kjær som sitt eget liv’, og David sa at Jonatans kjærlighet ’var ham dyrebarere enn kvinners kjærlighet’. Dette vennskapet ga begge parter en god del. Men det kostet dem noe. Jonatan satte for eksempel sitt liv på spill for Davids skyld. (1 Sam. 18: 1; 20: 30—34; 2 Sam. 1: 26) Betyr dine venner så mye for deg?
Kjærlighet basert på prinsipper
Agápe, den kjærlighet som er basert på prinsipper, er framfor alt en form for kjærlighet som koster noe, men den er vel verdt det. Jehova Gud har selv satt det største eksempel med hensyn til å legge denne kjærlighet for dagen. Vi leser om ham: «Så har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv.» (Joh. 3: 16) Kostet det Jehova noe å se at hans Sønn ble motarbeidet og bakvasket og døde en smertefull død på torturpelen? Ja, for selv om Jehova Gud er allmektig, har han følelser. Han led når han så hvordan hans utvalgte folk, Israel, led. Hvor mye mer må han ikke ha lidt da hans enbårne Sønn led! — Es. 63: 9, NW; Matt. 27: 1—50.
Men det var alt sammen verdt det. Som det framgår av kapitlene 1 og 2 i Jobs bok, hadde Djevelen spottende påstått at han kunne vende alle Guds skapninger bort fra Gud. Da Jesus kom til jorden, gjorde Satan derfor sitt ytterste for å få Guds Sønn til å bryte sin ulastelighet. Men Djevelen lyktes ikke i sitt onde forsett. Det ble bevist at Jehova Gud er sanndru, og at han har krav på sine skapningers udelte hengivenhet, og det ble dessuten bevist at Satan er en løgner. Fordi Gud var villig til å betale det kjærligheten kostet, kommer hans opprinnelige hensikt med jorden og menneskene til å bli gjennomført. Jorden kommer til å bli et paradis bebodd av fullkomne skapninger, som alle er forent i tilbedelsen av den sanne Gud.
Jesus Kristus betalte også den pris kjærligheten kostet, og fant at den var vel verdt det. Jesus ga avkall på den mest opphøyde stilling i himmelen for å leve på jorden under ufullkomne forhold og blant selviske mennesker, alt sammen på grunn av kjærlighet. Han fant seg i skjellsord og dårlig behandling fra sine fienders side og i disiplenes selviskhet. Han ikke bare sa at ingen har større kjærlighet enn at han setter sitt liv til for sine venner, men han ga også sitt liv, ikke bare for sine venner, men til og med for sine fiender! — Joh. 15: 13; Fil. 2: 5—8, NW.
Var det verdt det? Absolutt! Jesus ga sin Far et vektig svar på Djevelens hånlige anklage. (Ordspr. 27: 11) Som belønning ble han konge i det messianske rike og fikk en «brud» på 144 000 medarvinger, som sammen med ham skal bringe menneskeheten tilbake til fullkommenhet og gjøre hele jorden til et paradis. Fordi Jesus var villig til å betale prisen, ga Jehova ham dessuten et navn som er over ethvert annet navn, bortsett fra Guds eget navn. — Fil. 2: 9—11; Åpb. 14: 1—3.
Hva det koster å være kristne disipler
Sanne kristne etterligner Guds Sønn ved den kjærlighet de legger for dagen. Et typisk eksempel er den pris mange er villige til å betale for å kunne innvie seg til Jehova Gud og bli døpt. En kvinne i Argentina begynte å studere Bibelen og traff så en beslutning om å tilbe Jehova Gud og tjene hans rikes interesser. På grunn av dette forlot hennes mann henne etter 15 års ekteskap. Det var han som forlot henne, ikke omvendt; men hun ga ikke avkall på sin tro for å forhindre at han dro. Hun syntes at et godkjent forhold til Gud var verdt det det kostet. Hun ble døpt på Jehovas vitners stevne med mottoet «Guds seier» i januar 1974.
I andres tilfelle har kjærligheten til Gud gjort det nødvendig for dem å foreta store forandringer i sitt liv for å begynne å leve i samsvar med Bibelens normer. (1 Kor. 6: 9—11) De har sluttet med narkotikamisbruk, tobakk, hasardspill, alkoholmisbruk og uærlige forretningsmetoder. En bilmekaniker i New York ble for eksempel oppsagt på den ene arbeidsplassen etter den andre fordi han ikke lenger var villig til å følge de uærlige metodene som var vanlige på visse bilverksteder. Kjærligheten til Gud og hans rettferdige veier kostet denne mannen noe, men han var overbevist om at den var verdt det.
En disippel har mye å lære. Det betyr at han må studere. En av de måtene de kristne gir uttrykk for sin kjærlighet til Jehova Gud på, er at de går inn for å lære hans personlighet og hans vilje og hensikter å kjenne. Det koster noe å studere Bibelen. Det krever tid og anstrengelser, og det betyr at en må ta tid fra andre aktiviteter, gjøremål som kanskje fortoner seg mer behagelige sett fra et kjødelig synspunkt. Men når vi betaler det det koster, blir vi rikt velsignet i form av økt forståelse, større tro og et fastere håp, ikke sant? Vi oppnår dessuten større glede, for når vi studerer Bibelen, føler vi det på samme måte som salmisten, som sa: «Jeg gleder meg over ditt ord som en som finner meget bytte.» — Sl. 119: 162.
Det samme er tilfelle når vi kommer sammen med andre kristne. Noen ganger krever det virkelig anstrengelser fra vår side. Det kan være at vi er trette etter dagens arbeid, at vi har hodepine eller er litt forkjølt, at det er dårlig vær, eller at det er forskjellige ting som vi føler at vi straks burde ta hånd om. Men når vi betaler prisen, blir vi rikt velsignet, og jo større anstrengelser vi gjør oss for å komme sammen med våre kristne brødre, jo større velsignelser vil vi oppnå. — Rom. 1: 11, 12.
Forkynnelse — et uttrykk for kjærlighet
Jehovas kristne vitner anvender også dette prinsippet ved å dele det gode budskap om Guds rike med andre. Om og om igjen går de fra hus til hus en time eller to eller enda lenger, og mange ganger treffer de bare få hjemme og ingen som vil høre. Men de får ikke lyst til å gi opp når de bare møter motstand eller likegyldighet. Hvorfor ikke? Fordi de har utført sitt arbeid i kjærlighet, og da er det ikke forgjeves. — 1 Kor. 15: 58.
En kristen vet for eksempel aldri hvilken virkning det han sier, kan ha på den han snakker med. Bare noen få ord kan være nok til å få vedkommende til å tenke på Gud og hans rike. Og ettersom de kristne er forpliktet til å advare de ugudelige, frir de seg fra blodskyld når de forkynner, selv om de ikke oppnår noen synlige resultater. Om ikke annet blir deres tro og håp styrket som følge av de anstrengelser de gjør seg. De vokser seg åndelig sterke når de utholder motstand og fortsetter å forkynne trass i likegyldighet. Ja, ens overbevisning og ens tro og håp blir bare sterkere når en handler i samsvar med det en vet er riktig. — 2 Pet. 1: 5—8.
Men vi har mye mer enn dette igjen for å vise kjærlighet. Den største lønn er den Jehova Gud gir alle som uselvisk tjener ham, for han ’er ikke urettferdig, at han skulle glemme vårt verk og den kjærlighet vi har vist mot hans navn’. (Heb. 6: 10) Han har lovt dem som tjener ham trofast, evig liv i hans rettferdige, nye ordning.
Vær villig til å tilgi
At kjærligheten koster noe, men likevel er verdt det, kommer også til uttrykk i forholdet mellom medlemmene av en familie og medlemmene av menigheten. Det koster noe å følge den inspirerte formaningen: «Vær gode mot hverandre, barmhjertige, så I tilgir hverandre, liksom Gud har tilgitt eder i Kristus!» (Ef. 4: 32) Det krever tålmodighet å bevare selvkontrollen når andre irriterer oss, og å tilgi dem som har såret oss; det betyr at vi må svelge stoltheten og være ydmyke. Det kan til og med medføre materielt tap. — 1 Kor. 6: 1—8.
Er det verdt det? Enheten og freden i familien og i den kristne menighet er verdt det den måtte koste i form av personlige offer. Når vi er villige til å tilgi, kan vi dessuten være forvisset om at Gud vil tilgi oss, slik Jesus påpekte. (Matt. 6: 14, 15) Det får oss til å vokse i kjærlighet og bli mer kjærlige. Og det kan føre til nye vennskap. Bibelen sier: «Den som dekker over overtredelse, søker kjærlighet.» — Ordspr. 17: 9.
Det var Jesus Kristus som sa: «Det er mer lykke ved å gi enn det er ved å ta imot.» (Ap. gj. 20: 35, NW) En som ’gir’, viser kjærlighet. Det er sant at det koster noe. Men i alle livets gjøremål og i alle livets forhold viser det seg at selv om kjærligheten koster noe, er den verdt det!