Kamelen — det fantastiske ørkendyret
FOR millioner av mennesker som bor i de tørre områdene i Asia og Afrika, er kamelen det viktigste husdyr. Den gir dem føde, klær og husly, den er deres viktigste transportmiddel, og den brukes som trekkdyr i jordbruksarbeidet.
En kan se kameler trekke ploger, dreie vannhjul ved overrislingsanlegg og traske gjennom ørkenen med tunge bører. Kamelen gir melk og ost, og fett fra puklene brukes som smør. Unge kameler slaktes, og deres kjøtt minner i smaken om kalvekjøtt. Kamelullen veves til tøy og anvendes til klær, tepper og telt. Av skinnet lager en forskjellige lærvarer, blant annet fottøy og saler. Til og med knoklene kan brukes. Når de er tørket, kan en forarbeide små kunstverk av dem. Dyrenes gjødsel anvendes til brensel.
Kamelslekten omfatter i første rekke den topuklete eller baktriske kamel og den énpuklete kamel eller dromedaren. Den topuklete kamel er den sterkeste, og ettersom den har en langhåret, raggete pels, tåler den også kulden bedre. Med en last på omkring 200 kilo kan dette dyret tilbakelegge en strekning på 50 kilometer om dagen med en gjennomsnittshastighet på tre til fem kilometer i timen.
Dromedaren brukes som ridedyr og kan løpe gjennom ørkenen med en hastighet på 15 kilometer i timen, og den kan tilbakelegge helt opptil 150 kilometer om dagen. Ettersom kamelen er passgjenger, det vil si at den flytter de to høyre bein fram samtidig og deretter de to venstre bein, er den ikke særlig behagelig å ri på når det går fort. Den rullende bevegelsen kan gjøre rytteren «sjøsyk». Det er derfor ikke uten grunn at kamelene er blitt kalt «ørkenens skip».
Dyrene har også temperament. Ve den som behandler en kamel dårlig! Selv om det har gått mange dager, skal vedkommende ikke bli overrasket hvis den dårlig behandlede kamelen spytter ham i ansiktet. Når den lastes, kan den jamre seg og siden grynte og stønne høylytt når den reiser seg.
Godt rustet for tilværelsen i ørkenen
Disse dyrene er godt rustet for tilværelsen i ørkenområder. Den tykke pelsen isolerer godt mot dagens hete og nattens kulde. Fra fødselen av har kamelen noen bare flekker på brystet og knærne, og i løpet av noen få måneder blir disse til hornaktige hudfortykkelser. Ettersom dyret hviler på disse hudfortykkelsene, beskytter de knærne og brystet mot lesjoner. Kamelens fot har to tær, som er forbundet med brede trådputer. Når dyret går, brer trådputene seg ut og hindrer at føttene synker for dypt ned i den løse, myke ørkensanden.
Kamelen plages ikke av støv og sand som blåser omkring i luften. Hvorfor ikke? Fordi dyret kan lukke neseborene når det vil. Lange øyevipper og kraftige øyelokk beskytter øynene. Hva med ørene? Kan de ikke lett bli fulle av sand? Nei. Ørene er små, sitter langt bak på hodet og er både utvendig og innvendig dekket med hår.
Føden er heller ikke noe problem for kamelen. Munnhulens overflate er så hard at dyret kan spise de mest tornete planter uten å bli skadd. Dessuten har kamelen så sterke tenner at den kan spise nesten alt.
Kamelens pukkel, som kan veie omkring 35 kilo eller mer, består hovedsakelig av fett. Den tjener som et slags transportabelt spiskammer. Når dyret blir nødt til å tære kraftig på dette forrådskammeret, blir pukkelen mindre. Den kan til slutt henge som en tom sekk. Så snart kamelen igjen får næring og hvile, blir pukkelen fylt på nytt.
Når det finnes vann, kan kamelen drikke fra 20 til 25 liter pr. dag. Men det bemerkelsesverdige ved kamelen er at den kan klare seg i svært lang tid uten å få noe å drikke. Det finnes eksempler på at lastede kameler har gått gjennom ørkenen i åtte dager uten å drikke vann. Rekorden er 34 dager.
Hvordan klarer kamelen seg uten å drikke vann? Den lagrer ikke vann i pukkelen eller i magen. Den får naturligvis noe vann gjennom de planter den spiser. Men forklaringen på dens utholdenhet synes å være at den kan holde på vannet i kroppen, og at den kan tåle ethvert stort væsketap uten å bli syk. Kamelens kroppstemperatur kan stige seks grader uten at den synes å få noen problemer av den grunn. Hvis et menneske lider et væsketap som svarer til en tiendedel av kroppsvekten, er tilstanden kritisk, men en kamel kan tåle et væsketap som svarer til en fjerdedel av dens kroppsvekt. Grunnen til dette er at dyret hovedsakelig mister væske fra vevene. Væsketapet fra blodet er svært lite. Et menneske mister derimot væske fra både vevene og blodet. Den største forskjellen mellom menneskets og kamelens blod består i de røde blodlegemenes form. Menneskets røde blodlegemer er skiveformet, men kamelens er ovale.
Når en kamel har gått i lengre tid uten å få vann, kan den drikke omkring 100 liter vann i løpet av ti minutter. Når en uttært kamel får vann, gjenvinner den sin kroppsvekt i løpet av kort tid. Grunnen til dette er at vannet går inn i vevene.
Kamelen er virkelig et fantastisk dyr som på en enestående måte er rustet til livet i ørkenområder. Den har tjent menneskene trofast i mange hundre år og kommer uten tvil til fortsatt å tjene dem i jordens tørre områder.