. . . Men er alle narkotiske stoffer farlige?

«JEG er en 17-årig skoleelev som har røykt pott i cirka et år,» skrev en ung mann til redaktøren for legespalten i New York-bladet Post. «Mange av vennene mine bruker stoff,» fortsatte han, «og de sier at jeg bare må passe meg for de harde stoffene — pott er ok. Hva mener du?»

Den oppfatning at de såkalte cannabispreparatene, hasjisj og marihuana, er ufarlige, blir stadig mer utbredt. En av grunnene til det er at det fra vitenskapelig hold har kommet så mange motstridende uttalelser. Det ser ut til at for hver undersøkelse som påviser at cannabis er farlig, er det en annen undersøkelse som tyder på at det ikke er så farlig.

De som forsvarer bruken av marihuana, peker til og med på visse gagnlige medisinske egenskaper ved stoffet. Det skal etter sigende gi en viss lindring mot symptomene på grønn stær og astma og skal også virke mot den kvalme og trang til oppkast som følger med medisinsk behandling av kreft med kjemiske stoffer. Stoffets virkning på epilepsi, søvnløshet og manglende appetitt blir nå utforsket.

På bakgrunn av dette er det mange som har fått den oppfatning at slike stoffer som marihuana og hasjisj ikke er farligere enn alkohol eller tobakk, kanskje ikke engang så farlige. De føler det slik at myndigheter som forbyr bruken av disse stoffene, berøver folk noe godt. I noen land blir det følgelig øvd sterkt press på myndighetene for å få dem til å «avkriminalisere» bruken av cannabis.

Våkn opp! har ikke til hensikt å uttale seg om hvorvidt bruken av visse narkotiske stoffer bør legaliseres eller ikke. Kjensgjerningene viser at folk får tak i det de vil ha, uansett om det er lovlig eller ikke. Mange bryr seg ikke noe om hvilke følger deres handlinger får. Det fremgår tydelig av at det er mange som bruker tobakk, trass i at det er blitt lagt fram overveldende kjensgjerninger som viser hvilke farer som er forbundet med det.

Men de som bryr seg om hvilke medisinske og/eller moralske følger bruken av slike stoffer får, bør skaffe seg nok opplysninger til at de kan treffe en velbegrunnet avgjørelse. Vi vil derfor framholde følgende.

Er hasjisj og marihuana ufarlig?

De motstridende uttalelsene om virkningene av marihuana fikk en journalist i Milwaukee-avisen Journal til å si til en vitenskapsmann: «Enten er marihuana skadelig, eller så er det ikke skadelig. Hvorfor kan ikke dere eksperter bli enige?»

Professor Hardin Jones ved California universitet svarte:

«Vi får forskjellige svar fordi vi stiller forskjellige spørsmål. Hvis en for eksempel bare undersøker en som nettopp har begynt å bruke marihuana, eller som bare bruker det en sjelden gang, ser en svært få skadevirkninger. Men jeg er opplært til å være på utkikk etter langsiktige virkninger. Og jeg har funnet en mengde beviser for at stoffet er skadelig.» — 29. mai 1977, side 28.

En faktor som gjør at hasjisj og marihuana har «langsiktige virkninger», er at disse stoffene inneholder en virksom bestanddel, THC (tetrahydrocannabinol), som hoper seg opp i fettvevene i kroppen, i nervecellene i hjernen og i kjønnscellene i testiklene og eggstokkene. Alkohol derimot blir oppløst i vann og blir fullstendig nedbrutt til vann og karbondioksyd i løpet av noen få timer som følge av kroppens stoffskifte. THC kan imidlertid påvises flere uker etter inntaket.

Selv om det hersker stor uenighet med hensyn til hvor skadelig denne opphopingen av THC er, er det verdt å merke seg at det fra en rekke hold meldes om at stoffet virker på sinnet. Dr. Jones hevder at «foreldre og lærere i hvert fall er klar over de store forandringer som skjer med personligheten til unge brukere». Han tilføyer: «Jeg ser aldri noen gnist av liv i ansiktet eller øynene deres.»

Og dr. John A. S. Hall, som leder den medisinske avdeling ved Kingston Hospital på Jamaica, sier at «forandringer i personligheten til dem som røyker ganja [marihuana], . . . er noe en ofte kan iaktta på Jamaica». Likegyldighet, virkelighetsflukt og manglende evne eller villighet til konsentrasjon er også noen av de symptomer han nevner.

Ett vektig bevis for at marihuana virker på sinnet, er at bruk av marihuana nest etter bruk av heroin er den viktigste årsaken til at folk blir innlagt på offentlige psykiatriske sykehus i USA. Dr. Pierre C. Haber skriver likeledes i et brev til bladet New York: «Under et besøk på et psykiatrisk sykehus i Salé i Marokko så jeg en hel avdeling med pasienter som var innlagt på grunn av langvarig cannabisrøyking.»

Hvis dette er sant, skulle vi også kunne vente å se beviser for at stoffet virker på sinnet, i narkomanes omgang med andre. Finnes det slike beviser?

Virkning på forholdene mennesker imellom

En undersøkelse som nylig ble foretatt av det amerikanske narkotikamisbrukinstitutt, og som strakte seg over tre år, konkluderte med at en ikke kan påvise alvorlige fysiske skadevirkninger av marihuanarøyking, men viste likevel at det inntreffer «betydelige forandringer i familiestrukturen der hvor noen i familien bruker narkotika, sammenlignet med der hvor ingen gjør det», ifølge tidsskriftet American Medical News. Undersøkelsen fastslo: «Hyppig marihuanarøyking var nøye forbundet med et ødelagt hjemmeliv.»

Et ekstremt tilfelle har vi i noe som nylig skjedde i Texas, hvor en far sto tiltalt for å ha drept sin 20 år gamle sønn. Faren fortalte om hva som fikk ham til å drepe sønnen: «Han var min store stolthet og glede, og vi gjorde alt mulig sammen — helt til dette skjedde for tre år siden.»

Sønnen begynte å bruke Valium (et beroligende middel) og marihuana. «Han forandret seg fullstendig,» fortalte faren. «Jeg trodde vi hadde klart å få ham på rett kjøl, men så begynte han igjen. Han fikk seg en jobb, og så sluttet han og brukte pengene på dette stoffet. Han hevdet at det ikke var noe i veien med ham.»

Det er naturligvis sjelden at marihuana har så skadelige virkninger på familielivet, men er en midlertidig nytelse så mye verd for oss at vi vil sette forholdet til dem som står oss nærmest, på spill for den?

Andre forhold kan også bli berørt. En lærer skrev til bladet Psychology Today og roste det for en artikkel som «avmytologiserte virkningene av dette stoffet [marihuana]». Artikkelen hadde uttalt seg forholdsvis positivt om marihuana fra et medisinsk synspunkt. Men denne læreren tilføyde:

«Jeg begynner å bli urolig på grunn av alle de påvirkede elevene jeg har i klasseværelset. Jeg ville være den siste til å fastslå kategorisk at noen av deres intellektuelle ferdigheter er blitt redusert som følge av at de har brukt narkotika, men jeg har lagt merke til at i en gruppe har en som er påvirket, øyensynlig vanskelig for å overbringe selv de enkleste tanker verbalt til en som ikke er påvirket, og vice versa. . . . Denne ’harmløse’ rusen har på en eller annen måte bygd opp en mur.» — Mars 1977, side 8.

Det er derfor ikke bare den virkning stoffet har på dem som bruker det, men også det faktum at de ofte bruker det til svært uheldige tider, som forteller oss noe om det. Trangen til marihuana, og også trangen til hasjisj, kan ødelegge et menneskes gode dømmekraft. De som bruker stoffet, gjør det i mange tilfelle ikke bare når de skal ha litt «atspredelse», men lar det gripe forstyrrende inn i nødvendige gjøremål. De har en tilbøyelighet til å la hele sitt liv dreie seg om deres egne nytelser og viser ofte ringeakt for andre. Deres undertrykte dømmekraft kan til og med komme til å utgjøre en potensiell fare for uskyldige mennesker. Hvordan det?

En fare for andre

Dr. Robert L. DuPont, som er direktør for det amerikanske narkotikamisbrukinstitutt, sier: «Det som gjør meg mest bekymret når det gjelder dette stoffet, er den mulige virkning det kan ha på bilulykkene her i landet.»

Bladet Medical Letter kommer med noen detaljer i forbindelse med denne faren:

«Førtito prosent av dem som fikk små doser (4,90 milligram THC pr. sigarett), og 63 prosent av dem som fikk store doser (8,40 milligram THC pr. sigarett), viste nedsatte kjøreferdigheter etter å ha røykt én marihuanasigarett. Deres unormale atferd omfattet at de overså trafikklys og stoppskilt; . . . ikke la merke til eller ga utilstrekkelig akt på fotgjengere eller stillestående kjøretøyer’.»

Tror du at personer hvis dømmekraft er så dårlig at de kommer i påvirket tilstand på skolen, vil ha noen hemninger når det gjelder bilkjøring? Det å bruke et slikt stoff kan derfor neppe sies å være bare en «personlig» sak. Ens familie, skolekamerater og arbeidskamerater og til og med fremmede kan bli berørt og endatil skadd.

Selv om de medisinske farer ved å bruke hasjisj og marihuana fordunkles som følge av vitenskapsmennenes uenighet, betyr imidlertid ikke det at visse opplagte farer ikke eksisterer.

Beviste medisinske faremomenter

I tillegg til de farer som ekspertene ikke er enige om, deriblant hjerneskade, hemmet cellevekst, nedsatt sædcelleproduksjon og kromosomskader, er det visse medisinske farer som det er liten uenighet om.

Én er faren for å skade lungene. «Marihuana irriterer luftveiene mye mer enn tobakk,» sier dr. Nicholas A. Pace, som leder New York-avdelingen av det amerikanske råd for alkoholisme. «Det tar en storrøyker av tobakk 20 år å pådra seg den samme type alvorlig bihulebetennelse, katarr i svelget, bronkitt og enfysem som en som røyker marihuana, vil pådra seg etter å ha røykt det hver dag i ett år.»

Bladet Medical Letter melder dessuten at «røyk fra marihuanasigaretter i likhet med røyk fra tobakkssigaretter framskynder en ondartet forandring i lungeceller i vevskulturen». Dr. Hardin Jones peker også på medisinske beviser for denne kreftfaren: «Vevsprøver som ble tatt av bronkiene til 30 amerikanske soldater i Vest-Tyskland som røykte mellom 25 og 30 gram hasjisj (som kommer fra samme plante som marihuana, men inneholder mer THC) i måneden i flere måneder, viste at 24 av dem hadde pådratt seg skader som var forløpere for kreft.»

Det finnes derfor ikke noe grunnlag for å avvise alle påstander om at det er helsefarlig å bruke hasjisj eller marihuana.

Hva med kokain?

Et annet narkotisk stoff som mange har ment at det er forholdsvis «trygt» å bruke, er kokain. Det er blitt et leketøy for de rike og berømte og for andre som har råd til å skaffe seg det, eller som kan stjele nok penger til å få tak i det. For mindre enn 100 år siden ble kokain blandet i et vinprodukt som ble lovprist i høye toner av fire européiske konger, amerikanske og franske presidenter og pave Pius X og Leo XIII, som ga produsenten en gullmedalje. Til og med leskedrikken Coca-Cola var tilsatt kokain i de første 17 årene, helt til kokainet ble erstattet med koffein omkring 1903.

En forfatter sa om den følelse kokain gir: «Stoffet går rett til hjernen på deg og aktiviserer forbindelser som utelukkende har med lystfølelse å gjøre . . . En kokainpåvirket hjerne er en lykkespillmaskin som har gått berserk, og som lyser med blå og røde lamper i en elektrisk orgasme.» En annen forfatter sa: «Under påvirkning av kokain føler jeg meg som en konge.»

Men hvilken pris må en betale for en slik kortvarig virkelighetsflukt? Forskeren dr. Andrew Weil ved Harvard universitet sier at «kokainet gir ikke på mirakuløst vis kroppen energi; det bare frigjør energi som allerede er lagret kjemisk i visse deler av nervesystemet. Når den umiddelbare virkning av stoffet blir borte, føler en seg ’nede’ — en blir mindre energisk enn normalt».

«Jeg styrter fra himmelske høyder til avgrunnens dyp,» sier en som bruker dette stoffet. «Jeg er ualminnelig nærtagende overfor kritikk,» sier en annen. «Du ville ikke ha lyst til å være i nærheten av meg når rusen er over.»

En undersøkelse vedrørende kokain som ble foretatt av det amerikanske narkotikamisbrukinstitutt, og som strakte seg over fire år, viser at kokain så langt fra er et harmløst stoff som en kan ta for fornøyelsens skyld, men at det er en «farlig rusgift som misbrukes», at det har mange bivirkninger, deriblant engstelse, søvnløshet og paranoide vrangforestillinger, og at det til og med kan føre til døden.

Er det verdt det?

Noen vil kanskje argumentere med at kokain i likhet med marihuana også blir brukt til medisinske formål. Det kan derfor ikke være så farlig å bruke det, mener de. Men bare det at et stoff blir brukt med godt resultat ved behandling av syke, betyr ikke at stoffet er ufarlig. «Selv de mest gagnlige medikamenter har erfaringsmessig alvorlige bivirkninger,» skriver en professor i farmakologi. «Det beste en kan si om et legemiddel, er at de heldige virkningene oppveier de skadelige — for de fleste pasienters vedkommende det meste av tiden.»

Det er derfor en viss risiko forbundet med å ta et legemiddel i et forsøk på å kurere en lidelse. En pasient eller hans lege må avgjøre om det er forstandig å løpe denne risikoen. Men hvorfor skal en ta et middel som forårsaker skade, når det ikke er noen som helst medisinsk grunn til at en skal gjøre det? Skal en forgifte kroppen sin bare for et øyeblikks nytelse? Bibelen gir følgende fornuftige svar: «La oss rense oss fra all urenhet på kjød og ånd!» — 2 Kor. 7: 1.

Noen vil imidlertid hevde at det ikke er noen forskjell mellom det å bruke cannabis eller kokain og det å bruke alkohol, som blir godtatt i de fleste samfunn. «Hvis det er i orden å nyte alkohol, hvorfor er det ikke da også i orden å bruke cannabis og kokain?» sier de.

For det første må en være klar over at de fleste nyter alkohol som en forfriskning eller for å slappe av og ikke for å bli beruset. Som vi var inne på tidligere, behandler kroppen alkohol omtrent på samme måte som mat og forbrenner den forholdsvis raskt. Noe helt annet er å nyte så mye alkohol at en ikke kan tenke klart. Det får en til å stille et vesentlig spørsmål: Kan det være moralsk riktig å ta et stoff eller nyte alkohol som en form for atspredelse når hovedformålet er å forandre sinnet?

I denne forbindelse er det interessant å merke seg at selv om Bibelen tillater de kristne å nyte alkohol, godkjenner den ikke at alkohol blir brukt til å forandre sinnet: ’Drankere skal ikke arve Guds rike.’ — 1 Kor. 6: 9, 10.

Det samme prinsippet gjelder bruken av cannabis og kokain. Slike stoffer tjener ikke som mat eller drikke. De blir i første rekke brukt til å forandre et menneskes mentale tilstand. Dette er skadelig på flere måter.

Når folk blir påvirket av et narkotisk middel eller beruset av alkohol, oppfører de seg ofte helt annerledes enn de ville gjøre hvis de hadde herredømme over seg selv. Dette kan for eksempel føre til tilfeldige seksuelle forbindelser og avskyelige sykdommer, uønskede svangerskap og oppløste hjem. Bibelen sier til dem som ønsker å unngå slike problemer: «Hver enkelt av dere må lære å ha herredømme over sin kropp, . . . ikke gi etter for begjær, slik hedningene gjør.» — 1 Tess. 4: 3—5, The New English Bible.

En som er påvirket av cannabis eller kokain, har som oftest ikke fullt «herredømme over sin kropp». Det er rusgiften som har herredømme over ham. Men folk trenger å ha alle sine sanser i behold for å kunne møte vår tids press og beskytte seg mot ting som kan føre til sorger og bekymringer. Bibelen sier at «ettertanke [tenkeevnen, NW] skal holde vakt over deg, forstand skal verne deg, for å fri deg fra onde veier». — Ordspr. 2: 11—13.

En som føler seg fristet til å prøve narkotika, bør spørre seg selv: Hvorfor skulle jeg søke narkotikaens virkelighetsfjerne verden? Er en nytelse som forandrer hjernens normale funksjon, noe for sunne, likevektige mennesker? Er ikke narkotikamisbruk et uttrykk for selvopptatthet, og er det ikke noe som svekker ens ulastelighet og skader helsen?

Dr. Hardin Jones sa at bruken av narkotika «ødelegger gleden ved å være et sunt og friskt, energisk og aktivt menneske». Det unge paret som det fortelles om i den neste artikkelen, erfarte hvor sant dette er, men de var så heldige at de lærte å leve et rikt og tilfredsstillende liv uten narkotika.

[Uthevet tekst på side 7]

«Hyppig marihuanarøyking var nøye forbundet med et ødelagt hjemmeliv.» — Det amerikanske narkotikamisbrukinstitutt

[Uthevet tekst på side 8]

«Det tar en storrøyker av tobakk 20 år å pådra seg den samme type alvorlig bihulebetennelse, katarr i svelget, bronkitt og enfysem som en som røyker marihuana, vil pådra seg etter å ha røykt det hver dag i ett år.» — Dr. Nicholas A. Pace

[Bilde på side 9]

En mann som snuser kokain