På innkjøp i en tyrkisk basar

Av «Våkn opp!»s korrespondent i Tyrkia

ISTANBUL er en helt spesiell by som ligger i to verdensdeler. Den er full av eksotisk, østerlandsk mystikk, samtidig som den vesterlandske innflytelsen gir den en spesiell atmosfære som en ikke finner maken til noe annet sted i verden. Og ikke noe annet sted i byen kommer dette tydeligere fram enn i den merkverdige, overbygde basaren, byens markedsplass. Hvis det er noe som er typisk for Istanbul, er det nettopp basaren, som på så mange måter minner om svunne tider, da Istanbul var Konstantinopel og ble styrt av osmanene. Den er virkelig verd et besøk!

Istanbuls overbygde basar

Så snart vi har kommet inn i basaren, befinner vi oss midt i et av de mest fargerike og støyende skuespill som det lar seg gjøre å oppleve. Markedsplassen er åpen hver dag så nær som søndag fra tidlig om morgenen til solnedgang, og den er trolig den største markedsplass i hele Europa og i noe middelhavsland.

De smale, brosteinsbelagte gatene snor seg innover, så i løpet av noen øyeblikk har vi mistet retningssansen. Rundt hver sving møter vi en ny, fascinerende del av basaren. Mens øynene våre fryder seg over fargeprakten og det myldrende livet, blir ørene angrepet fra alle retninger av utrolige lyder på alle mulige språk.

Her, i basarens trange gater og smug, som for det meste er overbygd, kommer vi inn i en verden som en ikke lenger skulle tro eksisterte. Her myldrer det av mennesker som snakker, roper, ler og pruter, alt sammen av sine lungers fulle kraft. Noen hamals eller bærere trenger seg gjennom mengden med svære bører som de bærer på ryggen med en slags lærsele. De hese ropene deres — «unna vei!» — skjærer tvers igjennom alle de andre lydene. Av og til prøver en personbil eller en lastebil, som ser fullstendig malplassert ut i disse omgivelsene, å komme fram til en forretning eller en bod og tuter forgjeves for å få folk til å flytte seg.

Det er mye mer dramatisk når en hest med kjerre passerer. Mens hestehovene klaprer og glir på brosteinene, slingrer den overfylte kjerren av gårde og unngår så vidt å tørne mot bodene langs ruten — helt til det uunngåelige skjer, og appelsiner, håndklær og andre ting blir strødd hulter til bulter utover gaten, mens bodens eier og kjørekaren utveksler høylytte tirader. Dette er signalet som får folkemassen til å blande seg inn i munnhuggeriet og komme med sine versjoner av ulykken. Alle tanker på å kjøpe og selge blir glemt i opphisselsen.

Som du ser, hender det at gatehandlerne er flere enn kundene. Disse foretaksomme forretningstalentene annonserer sine varer ved å rope ut fraser på minst fire forskjellige språk. Mange av dem er bare barn, som selger alt fra buzlu su (isvann) til plastposer som en kan bære hjem varene i. Til tross for at disse små selgerne har fått liten eller ingen skolegang, er de i likhet med sine voksne kolleger dyktige forretningsfolk. De har lært seg såpass av ulike språk at de alltid kan få solgt noe til forbipasserende turister.

Føttene våre gir oss snart beskjed om at basaren ikke er noe lite sted. En gang da det ble foretatt en opptelling, kom en til at det finnes over 4000 forretninger her i tillegg til 2000 små verksteder, hvor mange av de varene som selges her, blir tilvirket. Langs gater og smug står det tett i tett med boder og håndkjerrer i det uendelige, og 12 torghaller ligger spredt ut over markedsområdet. Noen av dem er tilsluttet store, gamle osmanske Hans, handelshus. Det finnes også cirka 12 fontener, skjønt de er bare minnesmerker fra en svunnen tid. Det er en rekke restauranter og tehus her, hvor vi kan ta en liten hvilepause. Til glede for muhammedanerne finnes det en rekke moskéer her. Det finnes også to banker, et offentlig toalett og et informasjonssenter som hovedsakelig hjelper turister som har gått seg vill. Av en eller annen grunn er det faktisk også en grunnskole her — og de barna som går der, får i sannhet en fascinerende start i livet.

Korte glimt fra basarens historie

Basaren ble anlagt der hvor den nå ligger (og dekket opprinnelig omtrent det samme området som nå), av sultanen Mehmet II. Det skjedde i 1461, kort tid etter erobringen av Konstantinopel (Istanbul). På den tiden var basaren hovedsakelig bygd av tre, men siden er den blitt ombygd og utvidet en rekke ganger og omfatter nå en del av Mehmet Erobrerens staller og en rekke andre interessante steinbygninger fra den tiden.

I årenes løp er deler av markedsplassen blitt ødelagt av brann. Den siste store brannen fant sted i 1954. Markedsplassen har ikke desto mindre bevart det utseende den hadde for lang tid siden.

Ikke lett å finne fram

Når en har kommet inn på markedsplassen gjennom en av de fem inngangene, er problemet hvordan en skal ta seg fram gjennom denne forvirrende labyrinten av over 60 gater og smug. Det er interessant å legge merke til at ulike gater spesialiserer seg på bestemte varer. Én gate kalles «Turbanmakernes gate». Og en annen kalles «Aghas fjærs gate». Langs en fin, gammel buegang ligger alle de forretningene som selger tyrkiske tepper og matter, damaskduker og brokadestoffer. I små smug i nærheten kan vi rote rundt i svære hauger av geitehårstepper og beundre håndvevde tepper, alt sammen i en atmosfære av vennskapelig konkurranse, ettersom eierne kappes med hverandre om vår oppmerksomhet.

Overalt har en muligheter for virkelig å gjøre et godt kjøp — i alle slags små, pussige butikker som ligger bortgjemt i støvete sidegater. Det eneste problemet er hvordan en skal kunne finne tilbake til butikken igjen. Ettersom visse ting bare er å få på bestemte steder, må en ha god hukommelse når en skal gjøre innkjøp i Istanbuls overbygde basar.

Enten du har god hukommelse eller ikke, vil du uten tvil sette pris på å rusle omkring på denne labyrintlignende markedsplassen. Men når du setter av tid til å besøke basaren, bør du ta i betraktning at du kan gå deg bort. Også det er en fornøyelse — og et eventyr — i det som bare kan beskrives som en av Tyrkias mest uvanlige attraksjoner.

Det «gamle torget»

Denne spesielle delen av den overbygde basaren ligger midt i området og kalles Bedesten. Her finner en de mer verdifulle antikvitetene og helt spesielle gjenstander. Se bare på alle gjenstandene av kobber, messing og glass. En kan også finne enkelte relikvier fra den bysantinske tiden. Noen av dem er ekte, men vær på vakt! En mengde av dem er av ny dato og er maskinlaget, nokså billig juggel som har en tendens til å ødelegge den fascinerende østerlandske atmosfæren på markedsplassen.

I de mer «moderne» delene av basarområdet finner vi dem som handler med gull og edelstener. Her kan vi få se virkelig utsøkte, men naturligvis svært kostbare, eksemplarer av håndlagde smykker. Det er stor omsetning av gull her, og prisene svinger fra dag til dag.

Nødvendig å prute

Synes du det er litt ekkelt med all prutingen som foregår her? For virkelig å få del i stemningen her på markedsplassen er det nødvendig å prute på prisene. Det hele foregår i en atmosfære av «vennskapelig utplyndring». Både kjøperen og selgeren vil gjerne gjøre god forretning, og hver av dem kommer stadig med en «endelig» toppris og bunnpris, som imidlertid blir forandret hele tiden. Hvis det er tale om større beløp, kan en fortsette diskusjonen i timevis over noen kopper te eller tyrkisk kaffe, som kjøpmannen byr på gratis, helt til partene har kommet til enighet.

«Men det er så mange ting å prute på!» sier du kanskje. Ja, men når en ser bort fra de masseproduserte suvenirene og vanlige husholdningsgjenstander, kommer de mest fristende tingene inn under bare noen få kategorier: messing- og kobbergjenstander, tepper, smykker, keramikk og håndlagde gjenstander av tre, onyks og merskum. Håndbroderte klesplagg og lærvarer hører også med til de tingene som de besøkende alltid liker å kjøpe.

Har du lagt merke til at alt her i basaren fortoner seg litt uvirkelig? Det er som om verden utenfor er langt borte. Ja, uten å bekymre seg for forskjellige verdensproblemer skjøtter alle slags mennesker her sine forretninger på en listig, men høflig måte.

Vi forlater nå Bedesten gjennom gullsmedenes port. Ser du den bysantinske ørnen over porten? Den er veldig gammel, og en berømt historiker, Evliya Celebi, har sagt om dette symbolet: «Handel og fortjeneste er som en vill fugl. Hvis den skal kunne temmes ved hjelp av høflighet, kan det skje på markedsplassen.» Den gamle basaren har kanskje ikke forandret seg så svært mye, når alt kommer til alt.

Da er vi ferdige med vår innkjøpsrunde. Synes du at det har vært en uforglemmelig tur? Én ting er i hvert fall sikkert: Lenge etter at du har mistet eller glemt de suvenirene du har kjøpt her, vil du bevare minnet om Istanbuls overbygde basar.