Går du ’en ekstra mil’?

EN MANN i Nicaragua som så at naboens hund drakk opp den melken barnet hans skulle ha hatt, forlangte erstatning. Men naboen ble sint, og resultatet ble at de begynte å slåss med kniv. De to mennene tilføyde hverandre alvorlige knivstikk — alt sammen bare fordi litt melk var gått tapt.

Dette er et typisk eksempel på hva som kan skje når folk blåser opp en liten sak. Ofte fører dette til større tap enn om det opprinnelige kravet var blitt innfridd, eller om det på en fredelig måte var blitt trukket tilbake.

Ja, mange svært alvorlige problemer kunne ha vært unngått hvis folk var mer villige til å gå ’en ekstra mil’. Det er det Bibelen anbefaler: «I [skal ikke] sette eder imot den som er ond mot eder; men om noen slår deg på ditt høyre kinn, da vend også det andre til ham, og om noen vil føre sak mot deg og ta din kjortel, da la ham også få kappen, og om noen tvinger deg til å gå én mil, da gå to med ham.» (Matt. 5: 39—41) Når vi følger den veiledning Jesus Kristus her kom med, vil vi kunne unngå problemer i forbindelse med forholdsvis små ting.

Et slag på kinnet er en fornærmelse, og hensikten med det er å provosere den som får det. Men vil det være en fordel å slå igjen? Vil ikke det snarere føre til at en får en hard omgang av den som forsøker å få i stand et slagsmål? Det forstandige vil være å ’vende det andre kinnet til’, å overse fornærmelsen. Da vil det vanligvis ikke bli noe slagsmål.

Du kjenner kanskje noen som gjør alt for å oppnå personlige fordeler uten å ta hensyn til hva det koster i form av tid og penger. De krangler om bagateller og insisterer på å bli rettferdiggjort. Vil det være forstandig å la seg innvikle i en langvarig og kostbar juridisk kamp med slike personer? Det er ofte bedre å lide tap og på den måten unngå å komme opp i en mengde juridiske problemer.

Det kan være at en overordnet har myndighet til å forlange at en annen utfører en bestemt oppgave. Den som blir bedt om å gjøre noe, vil vanligvis komme lenger hvis han villig gjør det som blir krevd av ham, eller endog mer enn det, enn om han protesterer. Han unngår på den måten unødig å komme i unåde hos den som har myndighet.

Når det gjelder de to mennene i Nicaragua, ville sannsynligvis ingen av dem ha blitt vansiret for resten av livet hvis den ene hadde vært villig til å erstatte det som var gått tapt, eller hvis den andre hadde vært villig til å lide et lite tap. La oss illustrere dette ved hjelp av en liten episode mellom to kvinner som var til stede på et kristent stevne i det samme landet. Den ene kvinnen kom til å velte en flaske med melk som den andre kvinnen hadde kjøpt til barnet sitt. Den kvinnen som gjorde dette, tørket straks opp alt sammen, og da den andre kvinnen kom tilbake til plassen sin, tilbød hun seg å betale melken. Men den andre ville ikke ha noen penger, og de to kvinnene fikk snart en hyggelig samtale.

Ja, det er den som unngår å gjøre bagateller til stridsspørsmål, og som går lenger enn det som ventes av ham, for at et problem skal få en fredelig løsning, som vinner på det. Det er virkelig et tegn på visdom å være villig til å gå ’en ekstra mil’.