Mishandlede hustruer/mishandlede menn — hva er årsaken?

VOLD i hjemmet er så utbredt at mange har sett de skader den kan forårsake. Du legger kanskje merke til at en nabo eller en kollega har noe som skriver seg fra et slagsmål i familien — blå merker og skrammer som bare delvis lar seg skjule av solbriller, en høyhalset genser eller tykke lag med sminke. Du spør deg selv: ’Hva slags ekteskap er det egentlig hun (eller han) har? De var da virkelig glad i hverandre da de giftet seg. Hva har skjedd?’

Ja, hva er årsaken til mishandlingen? Hvem gjør seg skyldig i å slå sin ektefelle? Er det først og fremst ektemennene? Hvilke forhold i hjemmet gir grobunn for vold i familien? Er det visse former for innflytelse utenfra som ofte gjør seg gjeldende? Hva kan vi rent praktisk gjøre i denne forbindelse? La oss ta spørsmålet under overveielse.

Hva slags mann slår sin kone?

Ofte er det slik at en forbinder vold i hjemmet med en bestemt type mennesker. En ser gjerne for seg vanlige arbeidere — lastebilsjåfører, grøftegravere eller søppelkjørere — som stikker innom en sjapp på veien hjem for å ta seg et glass øl eller flere, og som senere sjangler hjem klar til å slåss. Det finnes mange som er slik, noe vi så tidligere i forbindelse med Christine og Grete.

Men hvis du tror at vold i familien begrenser seg stort sett til slike mennesker, tar du feil. «Vold i ekteskapet er ganske utbredt, i alle lag av folket,» sier Aftenposten for 18. november 1977. «Vold forekommer i familier av forskjellige raser, samfunnsklasser og miljøer. Voldshandlinger er utbredt og forekommer like ofte i de høyere samfunnsklasser som i de lavere.» (Parade, 16. oktober 1977, side 18) Verket Wife Beating: The Silent Crisis påpeker:

«De som tar seg av mishandlede kvinner, sier at blant offerne finnes kvinner som er gift med leger, jurister, professorer og til og med prester. Av dr. Gelles’ undersøkelse av mishandling av ektefeller framgår det at de familier som er rammet av mest vold, er de som hadde de høyeste inntekter.» — Side 7.

Hvorfor forekommer slikt voldsbruk i alle slags familier? Det finnes en grunnleggende årsak som de fleste sosiologer overser. Det at du er klar over dette, vil hjelpe deg til å forstå hvordan problemet har oppstått, enten du tenker på din egen familie eller på familien til en nær venn eller en slektning.

Den eldste beretning om familieliv finner vi i Bibelen. Den viser at til å begynne med var ekteskapet fullkomment. Da Adam og Eva ble forent i ekteskap, var de syndfrie. Det var den rette likevekt mellom deres tanker, handlinger og følelser. I betraktning av dette er det ikke rimelig å tro at det var vold i deres hjem, er det vel? Men med tiden ble de ulydige mot Gud, og de ble ufullkomne. Med tanke på framtiden sa Gud til kvinnen hva én av følgene av deres ulydighet ville bli: «Din lyst skal stå til din mann, og han skal råde over deg.» (1. Mos. 3: 16) Ja, de fleste kvinner skulle komme til å ha et slikt begjær etter en mann at de om nødvendig ville være villige til å holde ut å leve sammen med en dominerende, brutal mann. Historien bekrefter denne sørgelige kjensgjerning. Jehova Gud forutså også at mange ektemenn på grunn av den mangel på likevekt som ufullkommenheten ville resultere i, ville utøve sin stilling som overhode på en ytterliggående måte og bli tyranner som slo sin kone. Hva er så fellesnevneren for alle tilfelle av vold i familien? Det er menneskelig ufullkommenhet.

Det er nødvendig at vi erkjenner at vi alle kommer fra dette første ektepar, og at vi har arvet ufullkommenhet. (Rom. 5: 12) Den onde spiren til vold i hjemmet har vi derfor alle i oss, enten vi er rike eller fattige, enten vi mangler utdannelse eller har høyere utdannelse. Men hva får den til å utvikle seg? Frustrasjon, alkohol, mangel på kommunikasjon, sjalusi, usikkerhet og følelsen av å være vraket er som næringsstoffer i vann som får voldsspiren til å utvikle seg. Før vi tar for oss hva som kan gjøres med disse faktorene, skal vi se på hvordan noen av dem kan bidra til å skape vold i mange familier i dag.

En frustrert mann — en brutal mann?

En lege omtalte en faktor som ofte gir seg utslag i vold i hjemmet, da han sa: «Jeg tror at vi må sette det at koner blir slått, i forbindelse med et samfunn som er preget av mye frustrasjon og stress. Vi lever i en uvanlig tid med en svært spent økonomisk situasjon og høy arbeidsledighet. Disse former for press rammer uunngåelig familielivet.»

La oss uttrykke dette med et eksempel fra hverdagen. Vi kan forestille oss en anspent mann som kommer hjem fra arbeidet. Han kan ha vært trett da han dro på arbeidet om morgenen og måtte kanskje sitte i bilkø eller på en støyende buss. På jobben ble han flere ganger sjikanert av kunder eller av sjefen. Men han måtte undertrykke den frustrasjonen som alt dette skapte. Når han til slutt kommer hjem, er kanskje det første som møter ham, gråtende barn eller hans kone, som med rette har noe å klage over, og som hun har sett fram til å fortelle ham. Hva skjer så? Noen ganger får frustrasjonen og presset avløp i form av voldsbruk. Av frykt for å miste jobben kunne han ikke fare opp overfor sjefen, og han kunne ikke gjøre noe med trafikkorken. Men hustruen og barna kunne bare prøve seg! «Hvis en mann er opprørt,» sa en ekteskapsrådgiver, «kan han ikke tillate seg å gråte. Det er mer mandig å slå knyttneven i veggen. Det er bare det at noen ganger er det hustruen som er veggen.»

Hvis du er en ektemann, kan du da forestille deg at du lar frustrasjon få avløp på den måten? Hvis du er en hustru, kan du da forestille deg at din mann skulle reagere så voldsomt? Må det en større konflikt til før det skjer?

Selve gnisten som kan forårsake at det blir brukt vold, kan være ganske liten: Middagen er ikke ferdig i tide, hustruen sier at hun ønsker å gå på et kurs, eller hun sier at hun ikke har lyst til seksuelt samvær. En anspent og frustrert mann føler det kanskje som om slike faktorer utfordrer hans myndighet. Han eksploderer i et voldsomt sinne.

«Sindig mann har stor innsikt,» sier Ordspråkene 14: 29, «bråsinne er den største dårskap.» Mange menn som har slått sin kone, har etterpå med skam erkjent sannheten i dette ordspråket. Når en mann først slipper løs de frustrasjoner han har inne i seg, ved å slå sin kone eller sitt barn i sinne, følger vanligvis flere problemer. Ett tilfelle av vold blir gjerne etterfulgt av et annet. Det kan være som et brudd på en demning. Det resulterer i en flom av villskap.

To jusstudenter intervjuet kvinner som var blitt mishandlet, og offentlige tjenestemenn som hadde med dette problemet å gjøre. Hvilken konklusjon kom de til?

«Når hustruer blir slått, dreier det seg vanligvis ikke om et enkelt uheldig utbrudd, men det er et symptom på kroniske problemer. [Nittifem prosent] av de kvinner de snakket med, ble slått første gang i løpet av det første året de var gift, og angrepene kom oftere og ble voldsommere med årene. Hvis det ikke var blitt satt en stopper for dem, kunne de til slutt ha fått døden til følge . . . Det som vanligvis forårsaket slagsmålet, var et eller annet mindre irritasjonsmoment — tydeligvis bare en katalysator for et dypere raseri eller gammel frustrasjon.»

Ekteskapets første år er særlig kritisk på grunn av de nye former for press som kan bygge seg opp. Ektefellene forsøker å tilpasse seg hverandre, og mannen har nå en tyngre økonomisk byrde. Og hvis hustruen blir gravid, blir presset på mannen større. Det kan også være at han blir ergerlig eller misunnelig fordi hun er så begeistret for og opptatt av noe som fører til at han blir vigd mindre oppmerksomhet.

Er alkohol årsaken?

Ofte er alkohol med i bildet. I én undersøkelse ble det konkludert med: «I 60 prosent av tilfellene var den angripende part påvirket av alkohol på det tidspunkt angrepet fant sted.» Lederen for et krisesenter i Washington, D.C., sier at opptil 80 prosent av tilfellene av konemishandling har forbindelse med alkohol.

Men er alkohol den egentlige årsaken? Svaret er kanskje nei, men mange ganger er det ja. Psykologen dr. Lenore Walker sier om forbindelsen mellom det å drikke og det å slå sin kone: «Det kan bli benyttet som en unnskyldning, men det ser ikke ut til å ha noe med forholdet mellom årsak og virkning å gjøre.» Men Bibelen sier klart og tydelig: «Vinen er en spotter, og den sterke drikk en bråkmaker, ingen som raver av drikk, er vis.» (Ordsp. 20: 1) Har du ikke lagt merke til at alkohol gjør at folk lett mister hemningene og blir bråkmakere eller har mindre kontroll over seg selv? Derfor er det lettere for en mann som er frustrert, eller som er sint på sin kone, og som begynner å drikke, å bli voldsom. Dr. Richard J. Gelles sa etter at han hadde undersøkt problemet:

«En som drikker, kan benytte den tiden da han er full, som en ’pause’ da han ikke er ansvarlig for det han gjør. Alkohol kan dessuten tjene som en unnskyldning . . . ingenting er galt i familien, alkoholen har skylden.»

Kan vi lære noe av dette angående bruken av alkoholholdige drikker?

Kommunikasjon eller knyttneve?

Du har sikkert ikke vanskelig for å forstå at ektefeller som tyr til fysisk mishandling, ofte har alvorlige problemer med kommunikasjonen. De synes at det er vanskelig å gi uttrykk for sine følelser, for eksempel slike sterke følelser som misunnelse, ensomhetsfølelse, usikkerhet og frykt. «Selv om vi lever i et høyst verbalt samfunn,» sier sosiologen Sherod Miller, «er det få av oss som har lært å snakke sammen om følelsesmessige spørsmål.»

Dette er spesielt vanskelig for menn. Jan Peterson uttalte ved en amerikansk husmorforenings landsmøte: «En hovedårsak til at vold i hjemmet oppstår, er menns manglende evne til å kommunisere med kvinner, unntatt ved fysiske midler.»

Men hvis en mann kan lære seg å gi uttrykk for sine følelser i ord på en behersket måte, ikke i vredesutbrudd og ved hjelp av banning, vil dette frambringe mye bedre frukter i familien enn om han tyr til vold. Fortidens kong Salomo sa: «En mann nyter godt av det munnen bærer fram, de troløse er ute etter vold.» — Ordsp. 13: 2.

Selv om det er en vanlig oppfatning at kvinner har lettere for å gi uttrykk for sine følelser i ord, finnes det beviser for at mange hustruer bidrar til å forhindre en god kommunikasjon. Familierådgiveren Paul Shaner sier at noen ganger viser mishandlede kvinner «sin makt overfor mannen» ved å gi ham «en taus behandling». Noen kvinner, forklarer han, hevder at de tier fordi de er redde for å si noe galt, «men mannen ser det hele som taktisk maktbruk». Shaner konkluderer: «Disse to har ikke snakket sammen, har ikke virkelig kommunisert på svært lenge.» Vi som er gift, gjør vel i å spørre oss selv: Er kommunikasjonen god i vårt ekteskap?

Gjør kvinner bruk av vold?

Det er ikke uvanlig å høre om ektemenn som slår sin kone, men tror du at mange ektemenn blir mishandlet av sin kone? Finnes det mange kvinner som tyr til vold, og som derved i betydelig grad forverrer problemet med vold i hjemmet? Ja, det gjør det!

«Den forbrytelse som sjeldnest blir rapportert, er ikke konemishandling,» sier sosiologen Suzanne Steinmetz. «Det er mishandling av ektemenn. . . . Når det er tale om å gjøre bruk av fysisk makt i liten grad ved å daske, slå og skubbe, ser det ikke ut til at det er noen egentlig forskjell mellom menn og kvinner. Én av grunnene til at fenomenet konemishandling eksisterer, er ikke at menn er mer aggressive. Det ser bare ut til at de fysisk sett er sterkere og i stand til å volde større skade.»

Vi hører sjeldnere om ektemenn som blir slått av sin kone, for hvor mange ektemenn er det som går på politistasjonen (eller ringer dit) og sier til en kraftig konstabel: «Kona mi slår meg»? Likevel er det mange kvinner som gjør nettopp det! Mannen er kanskje mindre og eldre enn sin kone, samtidig som han er spedlemmet eller til og med syk. Og hvis han er sterk nok til å forsvare seg, unnlater han kanskje å gjøre det på grunn av en følelse av ridderlighet. Eller det kan være at han er redd for at hvis han virkelig tok igjen, ville han påføre sin kone alvorlig skade.

Noen koner som høylytt beklager seg over sin manns voldsbruk, glemmer at de selv har en del av skylden. Vi kan nevne et eksempel. En kone får vite at mannen hennes setter penger i banken på sitt eget navn i stedet for på en felles konto. I løpet av den diskusjonen som følger, dasker hun til ham. Flere uker senere ser det kanskje ut til at det er hun som har gjort noe galt, for eksempel ved å rope skjellsord etter ham eller nekte å ha kjønnslig forbindelse med ham, og i sinne slår han henne. Har de ikke begge gjort seg skyldig i bruk av vold, selv om hun kanskje er den som har blå merker på kroppen? Tenk igjen over Christines tilfelle, som er omtalt på side 6. Når en kone gjør bruk av vold, kan det være som en gnist som forårsaker en eksplosjon.

Hvordan skal en kvinne reagere hvis mannen, som er sterkere enn henne, mishandler henne? Det sørgelige er at i mange tilfelle griper hun tak i det første det beste våpen hun kan finne — en kasserolle, en vase, en kniv eller en ishakke. Tenk over hva som skjedde med den 158 centimeter høye og 50 kilo tunge Roxanne Gay. Ifølge avisene i 1977 hadde hun gjentatte ganger ringt til politiet fordi mannen slo henne brutalt. Han het Blenda Gay, var 196 centimeter høy, veide 120 kilo og spilte på fotballaget Philadelphia Eagles. Til slutt, en gang de kranglet, grep hustruen en kniv og stakk ham i i halsen. Politiet fant ham død i en blodpøl.

Hva kan gjøres?

Vi har undersøkt en rekke faktorer som har å gjøre med årsakene til mishandling av hustruer og mishandling av ektemenn. Roten til problemet er menneskenes ufullkommenhet, noe som innebærer at vi alle kan komme til å ty til vold. De mange frustrasjoner vi opplever som følge av vårt moderne levevis, gjør at dette helt opplagt er en mulighet. Når en ikke kan beherske sine følelser, for eksempel sjalusi eller bitterhet, vil en også være tilbøyelig til å eksplodere ved å gjøre bruk av vold. Vold i hjemmet forekommer ofte under påvirkning av alkohol. Og vi har sett at både menn og kvinner gjør seg skyldig i mishandling av sin ektefelle.

Selv om det er viktig at vi har en slik forståelse av hvorfor det blir benyttet vold i hjemmet, trenger vi noe mer. Fordi problemet er så utbredt, er det nødvendig at vi aktivt forsøker å forhindre eller løse problemet. Vi bør tenke over disse spørsmålene: Hvordan bør vi opptre når vi blir sinte? Har vårt syn på alkohol, penger eller vårt arbeid noen betydning? Hvis vårt hjem allerede er preget av voldsbruk, er da skilsmisse den beste løsning? Kan Bibelen hjelpe folk til å forandre sin personlighet og måte å reagere på? De neste artiklene tar for seg slike spørsmål.

[Uthevet tekst på side 10]

«Når det gjelder mord av ektemenn og hustruer, var hustruen offeret i 52 prosent av tilfellene og mannen i de resterende 48 prosent.» — Statistikk fra FBI.

[Uthevet tekst på side 11]

«Enkelte hustruer provoserer sin mann. Selv om dette ikke alltid er tilfelle, tror jeg at det vanligvis er tilfelle. Jeg har undersøkt en rekke tilfelle der hustruen gjentatte ganger hadde slått mannen før han til slutt slo igjen.» — Dr. Marguerite Fogel.