Hvilke fag bør få bredest plass?

En kveld det var kaldt, lot mannen kamelen få stikke hodet inn i teltet. Så kom halsen inn. Så skuldrene. Snart var kamelen inne i teltet og mannen ute i kulden. Slik heter det i fabelen. Det gikk på samme vis da valgfagene kom inn i den amerikanske skoleplanen: de grunnleggende fagene ble skjøvet ut.

DET er en sørgelig mangel på grunnleggende ferdigheter i skolene i dag. «At man viser stor begeistring for å male med fingrene, er ingen akseptabel erstatning,» erklærte en forhenværende lærer. «Skolene har begynt med en lang rekke aktiviteter som vi aldri bad om,» sa hun. «De er opptatt av elevenes følelsesmessige behov og deres sosiale behov og i siste rekke deres behov for å lære. Drøftelser om familielivet er i de fleste tilfelle bare et dekkord for pornografi i klasseværelset.»

I tråd med denne siste anklagen hadde New York-avisen Post den 19. juni 1979 følgende overskrift: «X-normert seksualundervisning for skolebarn.» Og i USA er «X-normerte» filmer filmer som bare er tillatt for voksne. Avisen skrev følgende:

«Skolestyret planlegger nå en fornyelse av sitt program for seksualundervisning. Emner som tidligere var tabu, vil bli trukket inn så tidlig som i femte klasse. I det nye ’X-normerte’ stoffet finner man abort, homoseksualitet, bruk av preventiver og onani . . . . Skolemyndighetene mener at en tidligere seksualundervisning må til, fordi man har fått en alarmerende økning av uønskede svangerskap og kjønnssykdommer blant tenåringer. Myndighetene foreslår også en praktisk seksualundervisning i stedet for det nåværende stoffet, som legger vekt på de biologiske funksjoner. Så tidlig som i femte klasse vil elevene for eksempel drøfte forskjellige prevensjonsmetoder.»

Synes du det lyder kjent? Var det ikke det samme argumentet som ble brukt da man innførte seksualundervisning i skolene, nemlig at det skulle redusere tallet på løse forbindelser og svangerskap? Det eneste som ifølge statistikken er redusert, er lese-, skrive- og regneferdighetene.

Negrenes engelsk

Før i tiden ville en liten negerjente som ikke snakket korrekt, få rettet på grammatikken sin av læreren. Men i de senere årene er det noen som har kalt negrenes engelsk for «svart engelsk», og de har påstått at det er et uskrevet språk som man bør undervise i på skolen. Mange fargede foreldre opponerte mot dette, for de vet at barna deres må snakke korrekt engelsk for å kunne konkurrere på arbeidsmarkedet.

I mange skoler er pensum aldeles overlesset av valgfag som har liten verdi, men som er lette å gjennomgå. Bekymrede lærere mener at disse fagene utgjør en trusel for virkelig akademisk lærdom. Typisk for denne holdningen er det en lærer i samfunnsfag erklærte:

«Det system med valgfag som har utviklet seg i mange skoler, har en ødeleggende virkning på unge elevers studievaner. Femtenåringer er blitt svært så flinke til å kjøpe de letteste og minst krevende fagene på det ’supermarkedet’ som denne fagkretsen utgjør.»

Tilbake til grunnleggende fag!

I USA er det oppstått en hel bevegelse som går inn for igjen å få lagt vekt på de grunnleggende fag i skolen, etter at de akademiske normer er blitt stadig mer utvannet fra grunnskolen til universitetet. I 1977 ble amerikanerne i en gallupundersøkelse spurt om de ønsket at det skulle legges mer vekt på de grunnleggende fagene — lesning, skrivning og regning. Hele 83 prosent sa at de gjorde det. Privatskoler, også religiøse skoler, har hatt stor framgang fordi folk er så misfornøyd med de elendige prestasjonene ved de offentlige skolene. I Florida er det om lag 300 religiøse skoler, og da skoledirektøren for denne delstaten ble spurt om hvorfor disse skolene ikke ble tvunget til å oppfylle visse krav, svarte han:

«Vi kan ikke gi oss til å snakke om andres normer så lenge vi ikke har fått skikk på de offentlige skolene. Vi får først feie for egen dør.»

Det ble foretatt en analyse av 34 videregående skoler hvor elevenes prestasjoner ved opptagelsesprøvene til college lå godt over gjennomsnittet. Skolene var spredt landet over og lå i både velstående og mindre velstående strøk: — de representerte kort sagt et tverrsnitt både sosialt og økonomisk. Disse skolene hadde stort sett erfarne lærere som gikk inn for høye normer og ikke hadde falt for «slike pedagogiske moteretninger som det avslappede skolemiljø med de såkalte ’åpne klasseværelser’ representerte». De elevene som gjorde det best, «studerer flere akademiske fag — matematikk, fremmede språk, engelsk og naturfag — enn de elevene som går ut fra de skolene som har hatt sterk tilbakegang». Og lærerne blir sterkt støttet av foreldrene.

Ingen snarvei til lærdom

Edward T. Hall underviste i engelsk i USA i 28 år. I 1974 drog han til Botswana i Afrika for å undervise der. «Jeg underviser nå gutter og jenter som engelsk er et fremmed språk for,» sa han. «Og de er flinkere i engelsk enn de amerikanske elevene mine var.» Han er uenig i de metoder som går ut på at elevene må få lov til nesten alt. I Botswana kjører han et stramt program.

«Gammeldags? Gjentagelser? Kjedelig?» spør han. Ja. «Kjedelig pugging er like nødvendig for en som vil lese og skrive korrekt engelsk, som det å spille skalaer på piano er for en som vil bli konsertpianist.» I USA er lærerne redde for at de vil hemme elevens «individualitet» og «kreativitet» om de retter på språket hans. Hall sammenligner dette med å spille tennis uten nett og sier: «Vi bør slutte å spille tennis med nettet liggende nede og få elevene til å øve seg i å bruke språket, akkurat som de må øve seg i sport eller musikkfag.»

Hall kom med disse synspunktene i kronikken «Hvorfor amerikanerne ikke kan skrive», som stod i Human Nature for august 1978. Han kom med konkrete eksempler som beviser for sine påstander — utdrag fra hjemmearbeidet til en elev i en av de siste klassene på en high school i New York og til en 15 år gammel afrikansk elev. Den amerikanske eleven skrev en rapport om jødepiken Anne Franks dagbok. Rapporten var full av stavefeil og grammatikalske feil, og det var dessuten tydelig at eleven ikke hadde tilegnet seg det vesentlige av dagbokens innhold. Han skrev at Anne var tysk, og at Hitler ikke likte tyskere, og at Hitler derfor fikk vedtatt en lov om at alle tyskere skulle tas til fange og tvinges til å arbeide og kanskje til og med drepes.

Den 15 år gamle afrikaneren Mbuso skrev en stil om fordommer som vitnet om langt bedre engelskkunnskaper. Han skrev:

«Sannheten er at i Sør-Afrika har rasefordommene en historie som er flere hundre år gammel. I Botswana er vi først kommet bort fra dette etter at vi for ti år siden oppnådde selvstendighet. I århundrer har de hvite i Sør-Afrika betraktet afrikaneren som en underordnet, en mindreverdig, en som er ute av stand ti å tenke og handle på en sivilisert og kulturell måte.»

Det er ikke å undres over at en av New Yorks desillusjonerte engelsklærere sa: «Den pedagogiske målestokk kunne like gjerne vært en sekstommers linjal.» For at den igjen skal kunne bli en virkelig målestokk, må nok hobbyfagene vike og de grunnleggende fag få bredest plass.

[Bilde på side 10]

Noen som har gått ut av college, har fremdeles noe å lære i grunnskolen