Del 2
Finnes det intelligente livsformer der ute?
MENNESKENES søken etter intelligente livsformer i verdensrommet har på en måte modnet. Den er blitt voksen. Denne søken har nå pågått intenst i omkring 21 år.
I april 1960 rettet det nasjonale amerikanske observatorium for radioastronomi i West Virginia for første gang sitt skålformede øre mot stjernene Tau Ceti og Epsilon Eridani for å undersøke om en kunne høre radiosignaler fra dem. I 1968 undersøkte sovjetiske astronomer 12 stjerner i nærheten som ligner solen i vårt solsystem. Ja, over 1000 stjerner er allerede blitt undersøkt. Og letingen fortsetter ved hjelp av det kjempemessige radioteleskopet i Arecibo på Puerto Rico og mange andre teleskoper andre steder.
Letingen etter liv i rommet har også foregått på en annen front — ved hjelp av en rekke romfartøyer som er blitt sendt til månen og til planeter i vårt solsystem — Jupiter, Venus, Saturn og Mars.
Hvilke resultater er blitt oppnådd så langt? Hva kan vi vente vil bli oppnådd i tiden framover? Er det noe grunnlag for å tro at du en morgen kommer til å våkne opp og høre en melding i dagsnytt som går ut på at intelligente vesener på en annen planet er blitt kontaktet? Eller har letingen etter liv i rommet gitt oss grunn til å tro at vi her på jorden er alene, at det ikke finnes intelligente livsformer der ute?
Av og til har spenningen vært stor blant vitenskapsmenn som bemanner de radioteleskopene som lytter til universet.
Her er et eksempel: En gang oppfanget sovjetiske vitenskapsmenn et signal fra verdensrommet som ikke bare var uregelmessig stråling eller naturlig radiostøy. Det vitnet om at det kom fra en kilde som ble styrt av intelligente vesener. Og de hadde rett. Det viste seg at signalet skrev seg fra en amerikansk spionsatellitt som nettopp var skutt opp.
I 1968 var britiske astronomer svært opptatt av et signal de hadde oppfanget. Tilsynelatende pulserte det, og det så ut til å skrive seg fra et sted langt ute i verdensrommet. Kunne det være en signalkode som inneholdt et budskap fra intelligente vesener? Det vitenskapsmennene hadde oppdaget, var en pulsar. En pulsar er en kjempemessig stjerne som roterer meget raskt og således ser ut til å sende ut radiostråling i meget korte pulser. Dette kan sammenlignes med det kontinuerlige lyset fra et fyrtårn, som oppfattes som korte lysblink. Oppdagelsen av pulsarer var en betydningsfull astronomisk begivenhet. I dag er flere hundre pulsarer kjent. Men man hadde ikke mottatt noe budskap fra intelligente, ekstraterrestriske skapninger.
Trass i alle de signaler og all den støy som radioteleskoper har oppfanget, har en ennå ikke mottatt noe budskap fra intelligente livsformer i verdensrommet. New York Times for 26. juni 1979 sa: «Fordi det ennå ikke er blitt oppfanget signaler fra høyerestående sivilisasjoner, og fordi en mangler beviser for at slike sivilisasjoner har foretatt en kolonisering, har noen vitenskapsmenn trukket den slutning at det er usannsynlig at slike sivilisasjoner finnes i melkeveisystemet, som jorden tilhører.»
En grunnleggende antagelse som exobiologer — de som leter etter liv i verdensrommet — baserer seg på, er: Det må finnes millioner på millioner av planeter rundt andre soler. Av dette kan vi slutte at intelligente livsformer helt sikkert har utviklet seg på noen av dem.
Men finnes det andre planeter? Kanskje, kanskje ikke. Faktum er at andre stjerner eller soler er så langt borte at vitenskapsmennene ennå ikke har kunnet påvise om det sirkler planeter rundt dem.
David Black ved et av NASA’s forskningssentrer (Ames Research Center) sa at «vi ennå ikke har noe utvetydig bevis for at det finnes noen planet utenfor det solsystemet som jorden tilhører». Og dr. Iosif Sjklovskij, en sovjetisk astronom og et korresponderende medlem av det sovjetiske vitenskapsakademi, trakk en lignende konklusjon, selv om han tidligere har vært begeistret for tanken på at det kanskje fantes ekstraterrestrisk liv. Ved begynnelsen av 1978 uttalte han: «Det ser ut som om solen i vårt solsystem, denne merkelige og enslige stjerne som er omgitt av en planetfamilie, høyst sannsynlig utgjør et sjeldent unntak i stjerneverdenen.»
Dette viser at det er fullstendig uberettiget å snakke så positivt om muligheten av at det finnes høytstående sivilisasjoner på fjerntliggende planeter. Det er absolutt ikke bevist at slike planeter finnes, langt mindre at det finnes avanserte sivilisasjoner på dem.
Mikroskopiske livsformer
Selv om det ikke er blitt funnet avanserte vesener, ville vitenskapsmennene føle en viss lettelse hvis de kunne finne bare mikroskopiske livsformer på planetene i vårt solsystem. Dette ville gi dem et grunnlag for å tro at hvis en form for liv eksisterer på disse planetene, da er det muligheter for at mer utviklede former for liv kan eksistere utenfor den galakse vi befinner oss i. Av denne grunn ble det ofret mye oppmerksomhet på de biologilaboratoriene som de amerikanske romsondene Viking hadde med seg til Mars.
De to marssondene, Viking I og Viking II, utførte 26 kompliserte forsøk med prøvemateriale fra overflaten. Ett eksperiment gikk for eksempel ut på å utsette materiale fra marsoverflaten for en atmosfære som inneholdt radioaktiv karbondioksyd og karbonmonoksyd. Man mente at hvis prøvene inneholdt levende organismer, ville de omdanne noe av det radioaktive karbonet til organisk materiale, som kunne bli påvist. Et annet forsøk gikk ut på å løse opp en materialprøve i en næringsmiddeloppløsning. Ved hjelp av dette forsøket ville en finne ut om det fant sted noe stoffskifte, eller om maten ble spist, for å si det slik.
Årboken The World Book Science Annual 1978 hadde denne kommentaren til resultatene av alle disse forsøkene: «Trass i flere måneder med undersøkelser og forsøk på tolkning viste forsøkene seg å være resultatløse.» Hva var bakgrunnen for at det ble trukket en slik konklusjon? Jo, noen av forsøkene gav uventede resultater. De påviste ikke noe liv eller organisk materiale. Men enkelte vitenskapsmenn forsøker å klamre seg til et ørlite håp om at et positivt utslag som målingene viste, må skyldes biologisk aktivitet og ikke bare uvanlig kjemisk aktivitet i livløst overflatemateriale fra Mars.
Ifølge det britiske bladet New Scientist ble et av forsøkene utført ved hjelp av et gasspektrometer som er så følsomt at det kan påvise organiske molekyler selv om det bare skulle være noen ganske få av dem blant en million eller til og med en milliard andre molekyler. Likevel påviste ikke prøvene organiske molekyler i overflatematerialet. Klaus Biemann, talsmann for den gruppen som analyserte resultatene, sa at «mangelen på organiske forbindelser . . . gjør det usannsynlig at det finnes levende systemer som oppfører seg omtrent på samme måte som terrestriske livsformer». La oss for å si det på en enklere måte sitere bladet Newsweek, hvor det stod at forsøket «ikke kunne påvise noen tegn på organiske molekyler, en ubetinget nødvendighet for livsprosessen på jorden og trolig overalt ellers».
De 26 forskjellige, innviklede forsøkene klarte altså ikke å påvise mikroskopiske livsformer på Mars.
Noen trekker den slutning at . . .
I 1976, før Viking-sondene landet på Mars, uttalte astronomen Clay Sherrod: «Hvis det ikke finnes noe liv på Mars — som er så lik vår egen planet — kan det godt være at vi er alene. Vi er kanskje noe helt for oss selv i universet.»
Nå som prosjektet med Viking I og Viking II tilhører historien, er det flere og flere vitenskapsmenn som trekker den konklusjonen. Dr. Iosif Sjklovskij skrev i det sovjetiske bladet Sputnik: «[Foreliggende bevismateriale] tyder på at den antagelse at vi er den eneste sivilisasjon som finnes i vår galakse eller til og med i det system av galakser vi tilhører, om ikke i hele universet, nå er langt mer — ikke mindre — sannsynlig enn den tradisjonelle oppfatning, som går ut på at det finnes en rekke bebodde verdener.»
Astronomen dr. Michael H. Hart fortalte om en datamaskinanalyse han hadde foretatt av «hypotetiske planeter, og samtidig tatt hensyn til alle de faktorer som tydeligvis må være til stede hvis det skal kunne dannes slike sivilisasjoner som den vi tilhører». Han konkluderte med at «liv i sivilisert form er langt fra vanlig. Det må være ekstremt sjeldent, og den sivilisasjonen som finnes her på jorden, kan til og med være noe helt for seg selv».
Skal vi på bakgrunn av dette trekke den slutning at vitenskapelige beviser helt klart utelukker muligheten av at det kan finnes andre intelligente livsformer i universet?
[Uthevet tekst på side 9]
«Det ser ut som om solen i vårt solsystem . . . høyst sannsynlig utgjør et sjeldent unntak i stjerneverdenen»
[Uthevet tekst på side 10]
Tjueseks forskjellige, innviklede forsøk klarte ikke å påvise mikroskopiske livsformer på Mars
[Uthevet tekst på side 10]
’Det kan godt være at vi er alene i universet’