«Men hva skal jeg si?»
Hvordan vi kan tilegne oss kunsten å samtale
«ANDRE elever på skoen visste tilsynelatende alltid hva som var passende å si. De fant alltid de rette ordene. Folk var interessert i dem. Men med meg var det annerledes,» begynte en ung mann som i årevis led av sjenerthet. Det han deretter beskrev, er en situasjon som millioner over hele jorden kjenner seg igjen i.
«Når jeg var sammen med andre, svettet jeg i hendene og hadde sommerfugler i magen. Jeg spente meg fullstendig. Hjernen ble helt tom. Hva skulle jeg si? Likevel likte jeg folk og ville gjerne snakke med dem. Derfor prøvde jeg meg. Men når jeg til slutt fikk stotret fram noe, ble det en fullstendig fiasko, for jeg var altfor spent. Etterpå følte jeg meg enda verre.»
Kanskje du eller noen av dine kjære til sine tider har hatt det på lignende måte. Mange synes at det er vanskelig å komme over «hvordan har du det?»-stadiet i en samtale. Manglende evne til å kommunisere fremgår av at stadig flere blir ensomme, og av det økende antall «tause» familier.
Hva er bakgrunnen for at noen har vanskelig for å føre en samtale? Det kan være vedkommendes oppdragelse. Dessuten er mange i dag mer opptatt av seg selv og mindre interessert i andre. Og trass i at det store flertall er utadvendt, finnes det mange som er sjenert. Dr. P. G. Zimbardo forteller i sin bok Shyness (Sjenerthet) at av 5000 som ble intervjuet, sa 80 prosent at de var sjenert på et eller annet tidspunkt i livet, mens 40 prosent anså seg for å være sjenert nå.
En forfatter som konsentrerte seg om et annet problem, sa: ’Vi velger å skru på fjernsynet og skru hverandre av.’ På en italiensk kongress om offentlig informasjon kom en taler med et uvanlig forslag med tanke på den virkning fjernsynsseing har hatt på familier: «Steng alle fjernsynsstasjoner én gang i uken.» Hvorfor? Han sa at det vil føre til at «familiemedlemmer igjen begynner å samtale, en vane vi ikke har hatt på lenge».
Alt dette bidrar til at mange ikke er i stand til å tilegne seg kunsten å samtale. Men hva kan gjøres for å overvinne dette problemet?
Første hinder — ens egen tankegang
«Det var to ting jeg måtte få ut av sinnet,» sa den unge mannen som vi omtalte tidligere. «Først og fremst var jeg for selvopptatt. Jeg var for opptatt av hva folk syntes om det jeg sa. Jeg syntes at jeg bare dummet meg ut. Og for det andre syntes jeg at andre alltid hakket på alt jeg sa.» Hva var det som hjalp ham til å overvinne slike følelser?
Han hørte et bibelsk foredrag hvor taleren viste at ekte kjærlighet ’ikke søker sitt eget’ og alltid er «ivrig etter å tro det beste». Dette rådet hjalp ham til å begynne å stole på andre, ikke tillegge dem dårlige motiver (selv om noen hakket på ham). Han begynte å interessere seg mer for andre og ble derved mindre selvopptatt. — 1. Korinter 13: 4—7, vers 7 fra Moffatts oversettelse.
Noen som bare tenker på sine egne interesser, har en tendens til å avbryte samtalen. På den annen side finnes det noen som etterligner den amerikanske statsmannen Calvin Coolidge, som var kjent for sin ytterste ringeakt for samtalens kunst. Han ble spurt om hvorfor han var til stede i så mange middager trass i at det så ut til at han kjedet seg så. Han svarte: «Vel, man må jo spise et eller annet sted.» Ja, noen mener at det eneste de behøver å gjøre ved slike anledninger, er å fylle magen!
Hvis du skal kunne ha noe å gi i en samtale, må du ha noe å si. Derfor bør du holde deg orientert. Ved å lese aviser eller blad (for eksempel det bladet du nå leser) og merke deg forskjellige ting, enten ved å notere det ned eller skrive deg det bak øret, vil du ha interessante opplysninger som kan være til glede for andre.
Vær en aktiv tilhører
«Jeg må bekjenne at jeg lider av en generell svakhet når det gjelder å lytte,» skrev en kvinne. «Jeg ønsker alltid å gi venner råd. Noen ringer meg for å beklage seg og lette sitt hjerte. Det eneste de ønsker, er litt medfølelse. Men dessverre, i min iver er jeg straks på pletten med 15 løsninger på problemet.» Denne kvinnen fant ut at vennene hennes raskt avsluttet sin samtale.
Det samme kan skje med hvem som helst som ikke blir en aktiv tilhører. En god tilhører tenker ikke på det neste han skal si. Han avbryter ikke, fullfører ikke den andres uttalelse og jager ikke på ham. Nei, en god tilhører er tålmodig og oppmerksom. Ingen kan gjøre to ting samtidig og vie begge udelt oppmerksomhet. En gift kvinne gav uttrykk for hvordan mange gifte kvinner føler det: «Vi tror ikke at noen kan lese avisen og samtidig lytte til oss. . . . Vi tror ikke at noen kan ta på seg pyjamasen, vaske seg, pusse tennene og krølle seg sammen i sengen, lukke øynene og samtidig hevde at han lytter til oss.»
For å være en aktiv tilhører bør du mesteparten av tiden se på den andre, angi ved ord eller gester (kanskje et nikk) at du er interessert i det som blir sagt. Forsøk å sette deg inn i den andres situasjon. (Si for eksempel: «Jeg forstår hvordan du må ha følt det.») Still taktfulle spørsmål som passer til situasjonen. Nøl ikke med å be den andre om å forklare noe du ikke forstår. Folk liker ofte å forklare ting.
Det kan selvsagt være til hjelp å lære seg visse ferdigheter når det gjelder å føre en god samtale. Men det å beherske samtalens kunst innbefatter mer enn ganske enkelt å lære seg et sett regler.
Hjertets betydning
En som har hodet fullt av langtekkelige historier, kan være den verste samtalepartner du kan tenke deg, med mindre vedkommendes hjerte er fylt av en kjærlig interesse for andre. «Tenk ikke bare på deres eget beste, men på de andres,» anbefaler Bibelen. — Filipperne 2: 4.
Å bli var for andres følelser og interesser er den egentlige nøkkelen til å tilegne seg kunsten å samtale. Men denne varhet bør gjenspeile seg ikke bare i den interesse vi viser andre, men også i hva vi snakker om. Det er innlysende at det ikke er kjærlig å «snakke stygt om andre». Av og til kan til og med en samtale i all uskyldighet være nedbrytende. — Titus 3: 2.
Tenk over dette eksemplet: En gruppe kvinner som hadde syklubb på onsdagskveldene, snakket litt om hvor ille det var at den nye familien i strøket hadde en «narkoman datter». En av disse kvinnene nevnte i sin iver dette i en samtale med en prestefrue.
«Saken har også en annen side,» svarte prestens kone bestemt.
«Du var ikke til stede i syklubben,» sa den andre kvinnen spisst. «Hvis du hadde vært det, ville du — »
«Nei, jeg var til stede — i denne familiens hjem,» sa prestefruen. «Hun er ikke deres datter — heller ikke en slektning, ikke engang en venn eller datteren til en venn. Hun er bare en fattig jente som hadde vært syk så lenge og hatt så store smerter at legene hadde gjort henne avhengig av opium. Og nå har de påtatt seg å forsøke å helbrede henne. De har ofret sitt hjem — sitt liv — for det. Jeg har nettopp funnet ut dette — med legens hjelp.»
Kvinnen reiste seg straks for å gå. Hvorfor så plutselig? «Jeg må fortelle alle de andre i syklubben om denne gode siden av saken,» sa hun. Hun var flau. Ja, ofte er det en annen side av en sak som blir tatt opp i en «uskyldig» samtale.
Derfor bør du holde trangen til å si noe som kan skade en annens ry, under kontroll. Kom ikke med uttalelser som kan ødelegge andres renommé. (Jevnfør Ordspråkene 16: 27, 28.) Spør deg selv: Hvor mye av det jeg sier, virker nedbrytende på andre? Etter en ærlig selvanalyse innser du kanskje behovet for å foreta noen justeringer.
Samtalens belønning
Du blir nærere knyttet til dem du blir bedre kjent med. Familier blir sterkere. Kløften mellom mann og kone og mellom foreldre og barn blir mindre. En som øser av andres visdom, øker sin kunnskap. Yngre mennesker kan legge års erfaring til sitt liv ved å tilegne seg eldre menneskers erfaring gjennom samtale. Livet blir mer glederikt.
Derfor bør du tilegne deg og gjøre bruk av kunsten å samtale.
[Ramme på side 27]
HVOR FLINK ER DU TIL Å FØRE EN SAMTALE?
● Snakker du halvparten av tiden når dere er tre eller flere som samtaler?
● Kan du merke når en venn av deg er vel til mote, og når han er nedtrykt?
● Snakker du først og fremst om ett emne — deg selv?
● Forveksler du spydigheter og vidd?
● Har du vanskelig for å skjelne mellom det å være likefram og åpen og det å være grov og uhøflig?
● Spør du andre hva de er interessert i?
[Ramme på side 28]
RÅD SOM GJELDER SAMTALER
BEGYNNELSEN
● Presenter deg selv.
● Si et eller annet om noe dere begge opplever i øyeblikket.
● Gi oppriktige komplimenter.
● Be om eller tilby hjelp.
FORTSETTELSEN
● Still spørsmål. Enten for å få fram fakta — «Hvor mange kuldegrader var det i dag?» eller for å få fram et synspunkt — «Synes du det er blitt mer usikkert å ferdes her i nabolaget?»
● Få vedkommende til å fortelle om seg selv. «Hvor vokste du opp? Hvordan liker du arbeidet ditt? Hvordan kan en skaffe seg den slags arbeid?»
● Fortell noe du selv har opplevd, eller kom med en av dine «gode historier».
● Unngå uberettiget kritikk, men gi åpent uttrykk for dine reaksjoner på det vedkommende sier.
● Vær klar over når tiden er inne til å slutte.