Alkoholisme — myter og kjensgjerninger

Hvem av disse er en typisk alkoholiker?

1 2 3 4 (Se bilder i den trykte publikasjonen)

MENER du at det er nr. 4? En av de største mytene når det gjelder alkoholisme, er kanskje at det er «lassisen» som er en typisk alkoholiker. Men i virkeligheten er det mindre enn fem prosent av alkoholikerne blant befolkningen som er å finne som vrak i slumkvarterene i de større byene. Hvor er så de øvrige? De tar seg av barna i hjemmet, behandler pasienter og arbeider på kontorene.

Det er sannsynligvis ikke et av de store helseproblemer som er omgitt av en slik mystisisme som alkoholismen. Hva er så kjensgjerningene? Det er nødvendig å se kjensgjerningene i øynene hvis alkoholikerne skal kunne behandles. Og det kan la seg gjøre med godt resultat.

● Hvem er alkoholiker?

Ifølge Marty Mann, grunnlegger av og rådgiver ved det nasjonale råd for alkoholisme i USA, «er en alkoholiker en som har slike drikkevaner at det skaper et vedvarende og voksende problem på et eller annet område i livet». Nøkkelordet er «vedvarende». La oss illustrere dette: Hvis den som har et normalt forhold til alkohol, fikk problemer i hjemmet, blant sine omgangsfeller eller i forretningslivet på grunn av sine drikkevaner, ville han kunne drikke mindre, selv om dette kanskje ville kreve virkelig besluttsomhet. Men med alkoholikeren er det annerledes. Hana forsøker kanskje å kutte ned sitt forbruk. Men hvor stor besluttsomhet han enn har, er det slik at når han en gang har begynt å drikke, er han ute av stand til å kontrollere sin drikking, og den skaper på den måten et «vedvarende» problem i hans liv.

● Hvorfor blir alkoholisme kalt en «sykdom»?

Ordet «sykdom» blir vanligvis definert som «en forstyrrelse av et organs eller en legemsdels normale funksjon eller som strukturelle forandringer, noe som gir seg utslag i visse merkbare symptomer». Passer denne definisjonen på alkoholisme? Ifølge den amerikanske legeforening, Verdens helseorganisasjon og en rekke andre legevitenskapelige og statlige organer gjør den det.

Hvordan kan det sies å foreligge ’en forstyrrelse av funksjonen’ i en alkoholikers kropp? Grunnen til det er at alkoholen virker annerledes på ham enn den virker på andre. I de begynnende stadier kan han ofte konsumere store mengder alkohol uten å bli drukken. Deretter kan han også få blackouter, slik at han etterpå ikke husker hva han sa eller gjorde mens han drakk, selv om han var ved full bevissthet og virket normal. Og som vi skal se, er det visse symptomer en kan merke seg.

Alkoholisme er ikke ene og alene et fysisk problem. Alkoholikeren er også berørt mentalt, følelsesmessig og åndelig, og det er noe som må tas i betraktning når det blir gjort forsøk på å hjelpe ham.

● Er enkelte predisponert for alkoholisme?

Det er stadig flere ting som tyder på det. En undersøkelse som ble foretatt i Danmark i tidsrommet 1970—1976, viste at det var fire ganger så stor sannsynlighet for at sønner av alkoholikere skulle bli alkoholikere, som for at sønner av ikke-alkoholikere skulle bli det. Og det var tilfelle selv om barna ble oppdratt av adoptivforeldre som ikke hadde alkoholproblemer.

En annen undersøkelse, som ble foretatt ved statsuniversitetet i Seattle i USA, viste at hos unge menn med alkoholikere i familien økte mengden av acetaldehyd i blodet når de drakk alkohol. Science Digest hevder at den «økte acetaldehydmengden kan forsterke den følelse av beruselse og velbehag alkoholen bringer, og derfor utgjør en sterk tilskyndelse til å drikke mer».

Disse undersøkelsene er imidlertid ikke fyllestgjørende og antyder bare at noen kan være predisponert for alkoholisme på grunn av arv.

● Kan alkoholikere helbredes?

Hvis en med «helbredelse» mener at de vil kunne vende tilbake til et normalt, kontrollert alkoholforbruk, har dette skjedd så ytterst sjelden at de fleste eksperter vil svare nei. Dr. Sheila Blume ved New Yorks stats institutt for alkoholisme og alkoholmisbruk uttrykte det slik: «Jeg sier til pasientene mine at de skal tenke seg at de befinner seg på denne siden av Long Island Sound, og at de blir bedt om å svømme over til Connecticut gjennom vann hvor det myldrer av haier. Av 100 svømmere, ville kanskje én eller to klare det — men ville du kaste deg uti?»

Alkoholismen er imidlertid kontrollerbar, og de fleste rådgivere og alkoholikere som har overvunnet sitt problem, er enige om at dette best kan la seg gjøre ved totalt avhold.

● Er det det samme som drukkenskap?

Nei. Drukkenskap er et uttrykk som beskriver resultatet av å drikke for mye — et midlertidig tap av kontrollen over de fysiske og mentale evner. Men ikke enhver som drikker seg full, er alkoholiker. Og ikke alle alkoholikere drikker seg fulle. En alkoholiker som har overvunnet sitt problem, nyter for eksempel kanskje ikke alkohol i det hele tatt. Likevel er han alkoholiker, for hvis han begynte å drikke, ville han komme til å miste kontrollen over seg.

Bibelen fordømmer både et overdrevent alkoholkonsum og drukkenskap som noe som er moralsk galt. (Ordspråkene 23: 20, 21; 1. Korinter 5: 11—13; 6: 9, 10) Men alkoholikeren behøver ikke å bli beruset. Han kan holde seg edru ved å unngå å nyte alkohol. Men hvis han, til tross for at han er klar over sin tilstand, velger å fortsette å nyte alkohol og drikke seg full, har han et moralsk problem — drukkenskap.

● Er det bare et spørsmål om viljestyrke?

«De fleste alkoholikere har viljestyrke nok,» sier Marty Mann. «De står opp og går på arbeid når hvem som helst ellers som føler seg slik som de gjør, ville ha holdt sengen og sendt bud på legen.» Hvis det bare var det at alkoholikerne manglet viljestyrke, ville uten tvil de fleste av dem være «lassiser».

Myten om at alkoholikerne mangler viljestyrke, skriver seg muligens fra det som skjer når de drikker — de mister kontrollen. Alkoholikeren må derfor bruke sin viljestyrke og unnlate å ta den første drinken.

● Hva med beroligende midler?

Alkoholikeren som våkner og skjelver over hele kroppen og ikke vil drikke om morgenen, tar kanskje et beroligende middel. Men det han ikke er klar over, er at kroppen ikke merker forskjellen. Alkohol er et beroligende middel, akkurat som sovepiller, smertestillende midler og til og med midler mot forkjølelse (som inneholder antihistamin). Og et hvilket som helst beroligende stoff kan utgjøre en fare for alkoholikeren.

Mange eksperter mener derfor at hvis alkoholikere skal kunne overvinne sitt problem, må de ikke bare avholde seg fra alkohol, men fra alle beroligende stoffer.

● Hvordan skiller alkoholikeren seg ut fra dem som har et normalt forhold til alkohol?

Alkoholikerens drikkevaner går ut over det som blir betraktet som normalt. Hvis noen du kjente, skulle begynne å stikke seg bort for å drikke melk, ville du for eksempel ganske sikkert trekke den slutning at det var et eller annet som var galt. Det er ikke normalt. Men alkoholikere drikker svært ofte i smug. Det hender til og med at de gjemmer flasker med tanke på å drikke ved en senere anledning. De som har et normalt forhold til alkohol, gjør ikke det.

Den største forskjellen mellom alkoholikeren og den som har et normalt forhold til alkohol, er imidlertid at den sistnevnte har sitt forbruk under kontroll. Den som nyter alkohol ved selskapelige anledninger, kanskje til og med i store mengder, kan vanligvis bestemme seg for når han eller hun vil slutte å drikke. Alkoholikeren kan ikke det. Han drikker stadig mer enn han hadde til hensikt å gjøre.

Er andre blitt stadig mer bekymret på grunn av dine drikkevaner? Vær ærlig overfor deg selv. ’Jeg kan slutte når jeg vil,’ sier du kanskje. Og det er mulig at du kan det. Men totalt avhold er ikke noe bevis for at en ikke har alkoholproblemer, selv alkoholikere med store problemer kan til sine tider avholde seg fra alkohol i en periode. Hvordan føler du deg forresten når du avholder deg fra alkohol? Er du rolig og avslappet, eller er du nervøs og anspent? Husk at det som teller, er å ha kontroll. Boken Alcoholics Anonymous sier således: «Hvis du har liten kontroll over den mengden du konsumerer når du nyter alkohol, er du sannsynligvis alkoholiker.»

● Hvorfor forstår ikke alkoholikeren hva som er i ferd med å skje med ham?

Etter hvert som alkoholikerens tilstand forverres, blir selvrespekten undergravd, og han blir i stedet fylt av engstelse, skyldfølelse, skamfølelse og selvforakt. For å klare å leve videre tyr han ubevisst til forskjellige former for forsvar.

Rasjonalisering: Han unnskylder sin drikking og virkningene av den på forskjellige måter: «Jeg er nervøs», «Jeg er nedtrykt», og «Jeg drakk på tom mage».

Projeksjon: Han overfører sine plagsomme følelser på andre. Han betrakter nå andre som «hatefulle», «ondskapsfulle» eller «slemme» og hevder at de ’er imot ham’.

Represjon: Han undertrykker minnet om ubehagelige episoder i forbindelse med sin drikking og overbeviser i virkeligheten seg selv om at de aldri har funnet sted. Om morgenen, når hans kone er opprørt på grunn av hans drikking kvelden før, kan han derfor spørre: ’Er det noe som plager deg i dag?’ Og hun kan ikke tro sine egne ører!

Eufori: Til sine tider er det minne han har av drikkeepisodene eforisk eller lykkelig. Han sier kanskje: ’Jeg tok noen drinker i går kveld, men jeg var i fin form’ — når han i virkeligheten slett ikke var ’i fin form’. Alkoholen har fordreid hans oppfatningsevne.

Det at alkoholikeren forsvarer seg på denne måten, virker som en mur som hindrer ham i å forstå hva som er i ferd med å skje med ham. Han trenger hjelp.b

● Hva slags hjelp trenger alkoholikeren?

’Alt han trenger, er hjelp til å slutte å drikke,’ tenker du kanskje. Men han trenger noe mer.

Fysisk: Han må avvennes på en trygg måte. Dette vil kanskje kreve innleggelse på sykehus, slik at de helseproblemer som er knyttet til alkohol, også kan behandles. Men det er ikke nok at han kommer seg fysisk. Så snart han føler seg bedre, vil han kanskje da tenke: ’Nå har jeg overvunnet mitt problem.’

Mentalt: Han bør få vite hva alkoholisme er, og bli klar over og godta de logiske argumenter som finnes for at han bør avholde seg fra alkohol. Denne kunnskapen vil hjelpe ham i hans livslange kamp for å holde seg edru.

Sosialt: Han må lære å leve slik at han har det godt med seg selv og kommer godt ut av det med andre.

Følelsesmessig: Han må lære å mestre engstelse og andre negative følelser. Han må lære å være glad og tilfreds uten alkohol.

Åndelig: Ettersom han har lett for å nære slike følelser som håpløshet og frykt, trenger han hjelp som kan gi ham håp, trygghet og tillit.

● Hvor er slik hjelp å finne?

Det finnes mange forskjellige former for behandling, men én ting viser seg å være nødvendig — å ha en som forstår problemet og er velvillig innstilt, å snakke med, kanskje en som selv har vært i den samme situasjon. Det kan gi alkoholikeren håp, for det kan få ham til å tro at han også kan overvinne sitt problem.

Mange alkoholikere er blitt hjulpet på alkoholikerklinikker. Personalet ved slike klinikker kan være hentet fra mange fagområder og innbefatte leger, psykiatere, psykologer og erfarne sosialarbeidere. Her får pasienten vanligvis grundig undervisning og lærer derved om alkoholismen på en måte som han kan godta.

Gruppeterapimøter som blir ledet av rådgivere med god erfaring, kan også gi pasienten praktisk hjelp til å overvinne sine problemer og få ham til å åpne seg og bli klar over hvilke former for forsvar han ubevisst har bygd opp inni seg. Ettersom han ikke kan forandre på det han ikke kan forstå, er en slik innsikt til hjelp for ham. Men hvilken form for terapi som enn blir benyttet, er den grunnleggende hensikt å hjelpe pasienten til å beherske sine følelser uten å ty til alkohol.

Når en slik behandling er avsluttet, vil alkoholikeren kanskje igjen bli stilt ansikt til ansikt med de realiteter som tidligere fikk ham til å drikke. Det kan være at han nærer negative følelser overfor seg selv, at han har problemer i familien, eller at hans arbeidssituasjon er usikker. Han trenger derfor fortsatt hjelp. For å få slik hjelp vender enkelte seg til lokale grupper som arbeider på frivillig basis, og som består av alkoholikere som har overvunnet sitt problem, og som er interessert i å hjelpe hverandre.c

Det finnes imidlertid en annen kilde til hjelp, en kilde som kan gi alkoholikeren styrke «over det normale» i den kamp han daglig må kjempe for å kunne løse livets problemer og holde seg edru. Hvilken kilde er det? — 2. Korinter 4: 7, 8, vers 7 fra NW.

«Det at jeg har klart det,» sier en alkoholiker som har overvunnet sitt problem, «skyldes min tro på Jehova, bønnens makt og den hjelp jeg har fått av mine kristne brødre. Uten denne hjelpen ville jeg nå ha ligget i rennesteinen eller ha vært død på grunn av alkohol.» Ja, det var ved å studere Bibelen sammen med Jehovas vitner og overvære kristne møter at denne mannen fikk virkelig tro på Gud og kjærlige kristne venner å være sammen med. Men hvordan kan dette være til hjelp?

Når en alkoholiker som ønsker å overvinne sitt problem, studerer Guds Ord, kan det hjelpe ham til å forandre sin tenkemåte. (Romerne 12: 1, 2) Hans skyldfølelse og hans selvforakt kan bli mindre når han lærer Jehova å kjenne som en barmhjertig Gud som er villig til å tilgi. (2. Mosebok 34: 6, 7) Bibelens prinsipper vil også vise ham hvordan han kan forbedre sitt familieliv, hvordan han kan være den slags arbeider som enhver arbeidsgiver ville like, og hvordan han kan unngå tanker og handlinger som skaper unødig frykt og engstelse. — Efeserne 5: 22—33; Ordspråkene 10: 4; 13: 4; Matteus 6: 25—34.

Når han bygger opp et tillitsforhold til Jehova Gud, lærer han å kaste sine bekymringer og byrder på Jehova i bønn og ha full tillit til ham. Den hjelp kjærlige kristne venner gir ham, setter ham i stand til å snakke med andre om sine følelser og behov, og han blir klar over at han kan komme i et nært forhold til andre uten å ha noe å frykte. Slike forhold skaper trygghet og selvrespekt, noe alkoholikeren i høy grad trenger for å kunne overvinne sitt problem. — Salme 55: 23; 65: 3; Ordspråkene 17: 17; 18: 24.

Er du selv og andre bekymret på grunn av dine drikkevaner? Har dine drikkevaner skapt problemer for deg på ett eller flere områder i livet? Gjør da noe med det! Hvorfor holde fast ved noe som kan gi deg så mange sorger og bekymringer? Ved å bli kjent med kjensgjerningene (ikke myter) og handle i samsvar med dem, er det mulig å overvinne et alkoholproblem og leve et lykkelig, produktivt liv.

[Fotnoter]

[Uthevet tekst på side 8]

Det finnes en kilde til hjelp som kan gi styrke «øver det normale»

[Uthevet tekst på side 8]

Skaper drikkingen problemer i ditt liv? Hvorfor holde fast ved noe som kan skape så mange sorger og bekymringer?

[Ramme på side 5]

Symptomer på alkoholisme

(Vær oppmerksom på at dette bare er noen symptomer på alkoholisme, og at måten de opptrer på, kan variere fra person til person.)

Mulige symptomer på et tidlig stadium

● Å helle drinkene i seg («Andre drikker så langsomt»)

● Å drikke i smug

● Å drikke før en går bort («Jeg kan like godt ta meg en før selskapet»)

● En tåler mer

● Blackouter («Hvordan kom jeg meg hjem i går kveld?»)

Mulige symptomer på et senere tidspunkt

● En begynner å miste kontrollen

● En benekter at det er noe problem

● En skifter drikkemønster («Jeg får heller gå over til øl. Det er whisky jeg ikke tåler»)

● En forsøker å avholde seg fra alkohol

● En drikker alene

Mulige symptomer på siste stadium

● En mister all kontroll

● Drikkingen skjer oftere og blir voldsommere

● En tåler mindre

● En blir urimelig fryktsom og engstelig

● Delirium tremens

[Bilde på side 6]

Merker hennes kropp forskjellen?

[Bilde på side 7]

Gjør de som har et normalt forhold til alkohol, dette?