«Hold opp, Johnny, vær så snill!»
Det var en ung mor som forgjeves forsøkte å få den gråtende lille gutten sin til å falle til ro, som utbrøt dette. Hun vogget, matet, klappet, kjærtegnet, ristet og snakket beroligende til den lille, men det hadde liten virkning. Johnny skrek bare høyere og høyere.
ET SPEDBARNS første skrik er som musikk i morens ører. Men den stadige, sirenelignende lyden av et spedbarns gråt har drevet noen til å begå voldshandlinger. Som en lege uttrykte det: «Et spedbarns gråt . . . kan gjøre den mest kompetente voksne nesten vanvittig og fullstendig hjelpeløs.» Noen mødre som er utmattet etter fødselen, og som føler seg helt utkjørt på grunn av amming om natten og endeløse bleieskift, finner det vanskelig å ha medfølelse med et spedbarn som gråter.
Ikke desto mindre har utallige mødre gjennom tidene klart å hamle opp med sine gråtende spedbarn. Det kan du også! Vi kan ikke tilby noen «magisk» løsning, men du vil helt sikkert ha nytte av de råd som foreldre, legevitenskapen og Bibelen kan gi.
Spedbarn er også mennesker!
For det første må vi kvitte oss med den feilaktige oppfatningen at et spedbarn bare er en liten, plastisk leirklump uten personlighet — en gjenstand, et leketøy. Et spedbarn er tvert imot et levende menneske som puster og har virkelige behov. Det er vanligvis årvåkent og mottagelig og har en unik, om enn ufullkommen personlighet. Selv om det er vanskelig å betrakte et hjelpeløst spedbarn som syndig, viser Bibelen realistisk at «menneskehjertets tanker er onde like fra ungdommen av». (1. Mosebok 8: 21) Dette hjelper oss til å forstå at selv om spedbarn er søte og yndige, kan de også gi uttrykk for vrede og sjalusi — akkurat som andre ufullkomne mennesker.
Det foregår uten tvil mye inne i hodet på et spedbarn når det begynner å registrere verden omkring seg og reagerer på sine egne følelser. Spedbarn ønsker å få kontakt og sier i virkeligheten: «Her er jeg! Legg merke til meg!» Hvordan gjør det det? Ved å begynne en rolig samtale? Nei, et spedbarn kan bare skrike — vanligvis av sine lungers fulle kraft.
Et bånd knyttes
«Første gang jeg så gutten min, ble jeg forelsket i ham. Det var bare den måten han så ut på. Han var så vakker!» Slik beskriver en mor til tre barn det legene ofte omtaler som «båndet», den gjensidige, følelsesmessige forbindelsen mellom mor og barn. Er det viktig at moren og barnet er knyttet til hverandre på denne måten? Ja, for dette båndet hjelper moren til å forstå og tilpasse seg barnets behov. «Kan en kvinne glemme sitt spedbarn og ikke ha ømhet for sønnen hun fødte?» spurte profeten Jesaja. — Jesaja 49: 15.
Det ser ut til at dette båndet kan dannes allerede under svangerskapet, når den vordende mor merker det liv som vokser i henne. Og når mor og barn får være sammen straks etter fødselen, ser det ut til at dette båndet i høy grad styrkes. Mange sykehus tillater nå en slik kontakt mellom mor og barn etter fødselen, på grunn av de undersøkelser som er blitt foretatt, og som viser den varige virkningen en slik kontakt har. Noe av det som blir nevnt, er: «Spedbarnet gråter mindre og vokser hurtigere, og moren viser større hengivenhet og har mer selvtillit.»
Apostelen Paulus hadde lagt merke til hvordan en «ammende mor pleier sine barn». (1. Tessaloniker 2: 7, NW) Ammingen tjener ikke bare til å gi barnet nærende mat. Barbara, som er mor til fem, sier: «Amming får deg til å bli nærere knyttet til barnet. Jeg følte meg nær knyttet til de barna som fikk flaske, men når du ammer, vokser det fram en annen følelse.» Mange leger er helt enige i dette.
Så naturlig som dette båndet måtte synes å være, er det ikke noe som knyttes automatisk. Det kan styrkes eller undertrykkes. Det kan kreve både tid og anstrengelser å få barnet til å reagere positivt på dine bestrebelser, enten det blir ammet eller får flaske, blir født «naturlig» eller under bedøvelse. Men i det lange løp er det anstrengelsene vel verdt.
Men hva forsøker barnet å si?
Bibelen fordømmer den som lukker sitt øre for de hjelpeløses skrik, og et spedbarn liker vanligvis ikke å bli ignorert. (Ordspråkene 21: 13, The New English Bible) Det vil gråte til det blir trøstet, eller til det er for utmattet til å kunne fortsette. En mor sa: «Det tar rett og slett knekken på en å høre barnet sitt gråte.» Dette instinktive ønsket om å reagere på gråten og trøste barnet legger grunnvollen for virkelig kommunikasjon. Bladet Redbook sa: «Spedbarn som har mødre som regelmessig reagerer på denne måten, blir vant til at deres signaler blir forstått. Dette får dem til å ønske å kommunisere mer.» Med tiden lærer barnet å snakke. Men akkurat nå må gråt gjøre nytten. Lytt derfor til gråten! Hva er det barnet forsøker å si? Undersøkelser har vist at mødre som lærer seg til å lytte på denne måten, med forbausende nøyaktighet kan gjette hva det er som er i veien med barnet.
Hva er det som kan plage din nyfødte? Spedbarn vil ha melk, og det er mulig at barnet er sultent. Morens melk, en flaske eller til og med en smokk kan berolige det. I likhet med patriarken Jakobs barn er ditt barn ’svakt’ og gråter kanskje rett og slett fordi det er trett. (1. Mosebok 33: 13, 14, EN) Har barnet feber, eller er det andre ting som kan tyde på at det er sykt? Kan det være en våt bleie som det ikke liker? Det er utallige muligheter.
Et spedbarn har også følelsesmessige behov. Du har selv behov for kjærlighet og for at noen forsikrer deg om at de er glad i deg, ikke sant? Spedbarn har behov for å bli vist usedvanlig stor kjærlighet. Hvordan kan du dekke dette behovet? Ved berøring! Ved å holde, kjærtegne og kile det. Dr. Eleanor Hamilton sier: «Et spedbarn som gråter for å få kroppskontakt, krever å få dekket et behov som er like viktig som behovet for mat, for å få skiftet bleier og for å rape.» Å berøve et spedbarn denne viktige kontakten er «det samme som å dømme barnet til opphold i enecelle».
Spedbarn har behov for å føle seg trygge. Legen Lukas nevner at Jesu mor brukte en gammel metode til å berolige sin nyfødte: «Hun svøpte ham i tøyremser.» (Lukas 2: 7, NW) Du synes kanskje det er merkelig å svøpe et spedbarn som en «mumie», men det ligger visdom i denne skikken. En bok om barnepleie sier: «Noen anspente spedbarn blir beroliget og har lettere for å sove . . . hvis de blir svøpt inn i et lett teppe eller tøystykke. Det ser ut til å hindre dem i å våkne av ’forskrekkelse’ eller å vekke seg selv ved tilfeldige bevegelser av armer og ben. Det bør svøpes inn nokså fast, ettersom et teppe som bare ligger løst rundt barnet, ser ut til å irritere det i stedet for å virke beroligende.» Enten spedbarnets gråt er et skrik etter mat eller en bønn om å bli tatt opp og kjærtegnet, har gråten sin betydning, og ved å prøve deg fram kan du lære å tolke hva den betyr.
Hva med kolikk?
«Det første barnet mitt,» sa Dwan, «var den ’fullkomne’ baby. Men det andre barnet gråt — nærmest skrek — nesten uopphørlig i tre måneder!» Hvilken virkning hadde det? «Barnet la fullstendig beslag på meg. Jeg isolerte meg og hadde svært liten kommunikasjon med andre. Jeg hører ikke til den nervøse typen, men dette hadde alvorlige innvirkninger på mitt nervesystem, og jeg fikk tykktarmsbetennelse.»
Var dette en «slem» baby? Nei. Barnet gråt av smerte. Et nyfødt barns fordøyelsessystem er ikke fullt utviklet, og noen spedbarn plages av sterke smerter i magen og tarmene. Dette kalles vanligvis kolikk. Finnes det noen kur for det? Dr. Benjamin Spock innrømmer: «Dessverre finnes det ennå ingen sikker og effektiv måte å lindre kolikksmerter på.» Det eneste virkelige botemiddel legene kjenner til, er å ta tiden til hjelp — vanligvis to-tre måneder. I mellomtiden vil du være utsatt for uopphørlig gråt!
Men er det virkelig tilfelle? Dr. med. T. Berry Brazelton fikk foreldre til å holde regnskap med hvor lenge barnet gråt, og han sier at «selv om foreldrene syntes at barnet gråt hele døgnet, var sannheten den at den totale gråteperioden ikke var mer enn to timer om dagen». Ettersom spedbarn tilsynelatende er følsomme for foreldrenes sinnsstemning, er det slik at «jo flere desperate knep en mor bruker for å forsøke å berolige barnet, jo mer skriker det».
Du må derfor forholde deg rolig og ta rimelige skritt for å trøste barnet. Å massere det lett på magen, vogge det, amme det, svøpe det, snakke mildt til det eller til og med synge for det kan virke beroligende. Virkningen er kanskje ikke så langvarig, men du oppnår noe svært viktig: Du forsikrer barnet om at det er elsket, og hindrer kanskje at det pådrar seg mulige følelsesmessige arr.
Seth er en oppvakt, glad og rolig seksåring. Det er vanskelig å forestille seg at han tilbrakte de første ukene av sitt liv med å skrike. Men hans mor, Janice, husker at hun var «fullstendig utkjørt og fortvilt». Hennes mann sier: «Du står opp, du holder barnet, du forsøker å gi det mat. Uansett hva du gjør, fortsetter det å skrike. Det er en svært enerverende opplevelse, og jeg innrømmer at jeg til sine tider hadde lyst til å kaste ungen i gulvet!» Hvordan overlevde de dette? Ved samarbeid. Janice sier: «Jeg kunne virkelig merke Bruces lojalitet overfor meg og hans støtte.» Ja, han tok sin tørn med å stå opp og berolige barnet. De var også klar over sine begrensninger: «Til sine tider var den eneste måten vi kunne hamle opp med dette på, først å gjøre hva vi kunne for å trøste barnet, og så legge det ned og la det gråte. En føler seg skyldbetynget og selvisk når en gjør det. Men for å bevare likevekten måtte vi av og til bare la det stå til og ’lide oss igjennom det’. Vi minnet stadig oss selv om at det før eller senere ville ta slutt.»
Dwan, som vi nevnte tidligere, gir dette rådet: «Gjør din mann og dine venner kjent med problemet. Når de først er oppmerksom på det, er de ofte mer villige til å hjelpe til. Vær også klar over dine egne følelsesmessige behov.» Kanskje et lite pusterom ved hjelp av en barnevakt kan hjelpe deg til å få nervene i orden igjen. Det er også viktig at du ikke forsømmer å dekke ditt åndelige behov. (Matteus 5: 3, NW) Janice sier: «Jeg føler virkelig at Jehova har stor medfølelse med nybakte mødre og hjelper dem hvis de bare vender seg til ham.» — Se Salme 55: 23.
Blir de bortskjemt?
Det er viktig for et spedbarns følelsesmessige velvære at det blir vist kjærlighet og oppmerksomhet, men noen barn fortsetter å kreve oppmerksomhet også etter at kolikken eller sulten har gitt seg. De fleste leger er enige om at det er vanskelig å skjemme bort et lite spedbarn. Men litt større barn kan bli de rene tyranner som stadig gjør krav på foreldrenes udelte oppmerksomhet.
Et typisk eksempel er smårollingen som ifølge sin mor, Carmen, «får et raserianfall og begynner å skrike hvis han ikke får det han vil ha». Hva var løsningen? «Vi måtte tukte ham. Han visste at hver gang han slo seg vrang, ville han få ris.» Selv om noen blir rystet ved tanken på å straffe et lite barn, vet Carmen at Bibelen oppfordrer foreldre til å lære opp og tukte barna. (Efeserne 6: 4; Ordspråkene 23: 13) Dette kan bety at hun av og til må gi barnet ris. Men Carmen sier: «Hvis du gir ham ris, kommer han etter en liten stund bort til deg og gir deg en klem.» Det er nok så at et barn trives når det blir vist oppmerksomhet og kjærlighet, men det må også tuktes på en kjærlig måte.
Et barn som er blitt tuktet, er langt bedre skikket til å bli tatt med ut blant andre folk. Den første gangen du har barnet med på en restaurant eller i et supermarked, kan bli et mareritt hvis ikke det har fått noen opplæring. De kristne er dessuten forpliktet til å lære opp barna sine til å ta del i tilbedelsen av Gud, ettersom Bibelen forteller at ikke bare voksne, men også «barn» kom sammen i menigheten. (5. Mosebok 31: 12) Det er nok så at småbarn kan forårsake en del uro i en forsamling når de av og til gir fra seg et skrik, men folk er vanligvis velvillige og tolerante. Og en mor er som regel takknemlig når noen vennlig spør om de kan hjelpe til og på den måten avlaste henne en liten stund.
’Av diendes munn’
Forhåpentligvis virker den oppgaven å berolige et spedbarn og få det til å slutte å skrike nå litt mindre avskrekkende. Et spedbarn vil naturligvis fortsette å uttrykke seg; det er naturlig for det. Slapp av og gled deg over barnet. Lær det å kjenne. Å være foreldre er en heltidsjobb.
Det er nok så at gråt og skrik kommer ut av «diendes munn», men glem ikke at gjennom kjærlig opplæring kan det komme «lovprisning» ut av den samme lille munnen. (Matteus 21: 16, EN) Spedbarn er et enestående vitnesbyrd om Jehovas kjærlighet og visdom, og de er en av hans største gaver. Et barn kan få deg til å skumme av raseri og hyle av latter. Det kan tappe deg i følelsesmessig henseende, men også løfte deg opp til svimlende høyder. Fortsett derfor å nære og trøste ditt barn og vis det framfor alt kjærlighet. Det kan hende at det bestemmer seg for å slutte å skrike, iallfall en liten stund.
[Uthevet tekst på side 18]
«Amming får deg til å bli nærere knyttet til barnet»
[Uthevet tekst på side 19]
«Vi minnet stadig oss selv om at det før eller senere ville ta slutt»
[Uthevet tekst på side 20]
Et barn trives når de blir vist oppmerksomhet og kjærlighet
[Bilde på side 20]
«Hvis du gir ham ris, kommer han etter en liten stund bort til deg og gir deg en klem»