De unge spør . . .

Hva om det er mer enn bare nedtrykthet?

VIVIENNE og Marie kjente ikke hverandre, men de visste begge hva det vil si å være grepet av fortvilelse. De var begge 14 år gamle, men de hadde vidt forskjellig bakgrunn. Vivienne var den perfekte unge dame med omsorgsfulle foreldre. Marie kunne til sine tider være litt av en furie, og hennes voldsomme temperament ble ikke bedre av at hun hadde foreldre som stadig kranglet og til slutt ble skilt. Men begge pikene kjempet en kamp på liv og død på grunn av en sykdom som sies å være årsak til «mer lidelse enn noen annen sykdom», nemlig dyp depresjon.

Før vi forteller om hvordan det gikk med disse pikene, tror vi at du trenger å vite hvor stor forskjell det egentlig er mellom alminnelig nedtrykthet og dyp depresjon, den sykdommen som har «drept» tusenvis av unge mennesker verden over, og som har fått millioner av andre til å ønske at de var døde.

Dyp depresjon

Du har uten tvil hatt dine «downperioder» — det er noe alle har. Noen har kanskje til og med opplevd det legene kaller lett, kronisk depresjon.a Men dyp depresjon arter seg på en annen måte. «Jeg følte det hele tiden som om jeg var ’død’ innvendig,» forklarte Marie. «Jeg eksisterte bare. Jeg hadde ingen følelser. Jeg gikk hele tiden rundt og var redd.» Vivienne beskrev den situasjon som hun var i, og som hun ikke syntes det var mulig å komme ut av, på lignende måte: ’Det merkelige er at selv etter at jeg har grått, er presset fortsatt der. Det er der hele tiden; det ser ut til at det er det samme hva jeg gjør. Det er en merkelig følelse å leve på den måten uten å få noen lindring i så lang tid.’

Nei, nedtryktheten gir seg ikke. Og slik kan det fortsette i måneder. I rammen til denne artikkelen vil du finne noen av symptomene — både de følelsesmessige og de fysiske. Det bør ikke overraske deg at denne form for depresjon er den vanligste årsaken til selvmord blant unge mennesker — som nå blir betraktet som en «skjult epidemi» i mange land. I De forente stater er det bare ulykker og mord som krever flere unge menneskers liv.

Dyptliggende årsaker

Francine Klagsbrun skrev i sin bok Too Young To Die — Youth and Suicide: «Den virkelige årsaken til mange depresjoner som skyldes følelsesmessige problemer, er å finne i en dyp følelse av tap på grunn av at en har mistet noen eller noe som en har vært svært glad i.» Det å miste en av foreldrene, enten på grunn av dødsfall eller på grunn av skilsmisse, det å miste en jobb eller å gå glipp av en karriere og også det å miste helsen kan således være årsak til depresjon.

Det største tap unge mennesker kan lide, er tap av kjærlighet, å ha en følelse av å være uønsket, av at ingen bryr seg om dem. «Da mor forlot oss, følte jeg meg sviktet og ensom,» sa Marie. «Hele min verden ble plutselig snudd opp ned.» En terapeut som var klar over at Vivienne hadde følelsesmessige problemer, spurte henne: «Er det noe du vil ha av familien?» Hun svarte kort og godt: «Forståelse.»

Du kan jo prøve å forestille deg den rådvillhet og smerte enkelte ungdommer føler når de blir stilt overfor store familieproblemer, slike ting som skilsmisse, alkoholisme, incest, konemishandling, barnemishandling eller ganske enkelt det å bli avvist av en av foreldrene som er oppslukt av sine egne problemer. Barnet opplever den slags som en «trengselens dag». Hvor sant er ikke det bibelske ordspråket: «Mister du motet på trengselens dag, da har du liten styrke»! (Ordspråkene 24: 10) Ja, den styrke som kreves for å bekjempe depresjon, blir svært liten. Dette er spesielt tilfelle fordi den som er ung, kanskje gir seg selv skylden for de ulykkelige forholdene.

«Hvordan kan jeg ta livet av ingenting?»

«Jeg er ikke noe verdt. Det er ingen som har bruk for meg,» skrev Vivienne. «Hva tjener det til å ta livet av meg selv? Hvordan kan jeg ta livet av ingenting?» Hvorfor følte hun det på den måten? I sin dagbok kom hun med denne bekjennelsen: «Jeg har en vedvarende følelse av at jeg er stor og tung og tykk ved siden av en [en venninne] som er liten, pertentlig, fantastisk dyktig og absolutt perfekt.» Reklame og underholdning oppmuntrer til nedbrytende sammenligninger ved å forherlige fysisk tiltrekning, sex og akademiske ferdigheter.

Ens egne svakheter bidrar også til å gi en en følelse av at en ikke er noe verdt. Du gjør kanskje noe som du vet er galt, og du føler det slik som kong David i det gamle Israel, som klaget: «Det er ingen fred i mine ben for min synds skyld. Min syndeskyld stiger over mitt hode, den er som en byrde, for tung for meg . . . jeg går og sørger dagen lang.» (Salme 38: 4—7, vers 4 fra EN) En slik anger er ærlig talt rosverdig. Den viser at du ikke er blitt så avstumpet at du ikke bryr deg om rette normer. Og hvis du forandrer din handlemåte, vil Gud med glede tilgi deg.

Men det er noen som forsøker å dekke over sin skyldfølelse eller sin følelse av ikke å være noe verdt, ved å rømme hjemmefra, gjøre seg skyldig i kjønnslig umoral eller ty til alkohol. Marie begynte å sette heroinsprøyter. Hun sa: «Jeg hadde en masse selvtillit — inntil stoffet ikke virket lenger.» Og når det ikke lenger gjorde det, følte hun en enorm . . .

Håpløshet

Den mest vedvarende følelse ved dyp depresjon — og den mest drepende — er følelsen av en enorm håpløshet. Vivienne klarte ikke lenger å kjempe videre. I sin fortvilelse hengte denne 14 år gamle piken seg! I sin bok Vivienne — The Life and Suicide of an Adolescent Girl, skrev professor J. E. Mack: «Vivienne klarte ikke å se at hennes depresjon noen gang skulle gå over, at hun hadde noe håp om til slutt å bli befridd for sine lidelser, og det er en viktig faktor i hennes beslutning om å ta sitt eget liv.»

De som lider av dyp depresjon, føler det som om de aldri vil bli bedre, som om det ikke finnes noen dag i morgen. Det er denne følelsen av håpløshet som ifølge ekspertene ofte fører til selvmord. Men Marie, som hadde det så fælt at hennes liv var som et eneste mareritt, fånt til slutt noe som hjalp henne til å begynne forfra.

Du vil komme over det!

«Jeg tenkte mer enn én gang på å begå selvmord,» sa Marie. «Men jeg var klar over at så lenge jeg ikke tok mitt eget liv, fantes det alltid et håp.» Den opplæring hun som barn hadde fått i Bibelen, hadde til en viss grad gitt hennes håp næring. Men hun unnlot dessverre å leve i samsvar med det hun hadde lært. Ikke desto mindre visste hun at Gud var villig til å hjelpe henne hvis hun vendte seg til ham i oppriktighet. Hun visste derfor at det fantes et alternativ til hennes triste situasjon.

Mange unge mennesker som blir grepet av fortvilelse, kan dessverre ikke engang se at det finnes et alternativ eller en mulighet for en gunstig løsning på deres problem. Hva kan så hjelpe deg til å håpe på en bedring?

Snakk med noen om det

«Bekymring gjør mannen tung om hjertet, men gode ord gjør ham glad.» (Ordspråkene 12: 25) Noen «gode ord» fra en som er forståelsesfull, kan ha så uendelig mye å si. Det er ikke noe menneske som kan lese ditt hjertes tanker. Du må derfor snakke med noen som du har tillit til, og som kan hjelpe deg til å bringe orden i tankene dine.

’Men det har jeg allerede prøvd,’ sier du kanskje, ’og det har bare ført til at jeg har fått en formaningstale om at jeg må prøve å se de lyse sidene ved livet.’ Det er nok så at ikke alle er like dyktige til å gi råd. Bibelen sier: «Når det ikke er noen kyndig veiledning, faller folket, men det er frelse i mengden av rådgivere.» (Ordspråkene 11: 14, NW) Gi derfor ikke opp på grunn av en dårlig rådgiver. Prøv å finne en som kan gi deg gode råd. Hvordan skal du kunne gjøre det?

I et av sine tristeste øyeblikk bad Marie til Gud. ’Jeg bad ham om at han måtte sende noen som kunne hjelpe meg,’ innrømmet Marie. «Da jeg vendte meg til Jehova, kom det en egen ro over meg. Jeg visste at det var håp for meg.» Hennes inderlige bønn ble besvart ved at et av Jehovas vitner kom til henne den samme dagen. Et bibelstudium ble opprettet. Hun begynte å overvære Jehovas vitners møter. Der ble hun kjent med mange dyktige rådgivere som var mer enn villige til å hjelpe henne.

Selv om dine bønner om hjelp ikke skulle bli besvart på akkurat den måten, vil Gud gi deg styrke til å holde ut. Bibelen sier: «Gud er trofast, han vil ikke la dere bli fristet over evne, men gjøre både fristelsen og utgangen på den slik at dere kan klare det.» Men det er nødvendig at du gjør deg visse anstrengelser. — 1. Korinter 10: 13.

«Jeg hadde i årenes løp unnlatt å vise hvordan jeg hadde det, og derfor var det ingen som egentlig visste hvor deprimert jeg var,» sa Marie. «Men så betrodde jeg meg til en av de eldre kvinnene i menigheten. Hun var så forståelsesfull! Hun hadde vært igjennom noe av det samme selv. Så jeg ble hjulpet til å se det slik at andre har vært igjennom det samme og har greid å komme ut av det.»

Ikke slik å forstå at Marie straks kom ut av sin deprimerte tilstand. Men ved sitt studium av Bibelen og samvær med andre kristne kom hun etter hvert i et mer personlig forhold til Gud, og det førte til at hun gradvis klarte å få kontroll over sine følelser.

Vivienne hadde tydeligvis ikke noen slik tro. «Jeg vil gjerne tro på noe, men som så mange andre vet jeg ikke hva jeg skal tro på,» klaget hun kort tid før hun tok sitt liv. «Jeg har aldri klart å be. Du kan merke når en bønn ikke når fram.»

Begå ikke den samme feilen. Hvis du er sterkt deprimert, bør du be til Gud. Prøv å finne noen som kan gi deg gode råd, og fortell hvordan du føler det. La deres «gode ord» få ha en oppmuntrende virkning på deg. Jehovas vitner er spesielt villige til å gjøre det de kan. La dem få hjelpe deg til å utvikle et nært, personlig forhold til Gud, slik at du kan få oppleve oppfyllelsen av dette gledebringende løftet: «Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og tanker i Kristus Jesus.» — Filipperne 4: 7.

[Fotnote]

[Uthevet tekst på side 12]

Dyp depresjon er den vanligste årsaken til selvmord blant ungdommer, noe som har antatt epidemiske dimensjoner i enkelte land

[Uthevet tekst på side 15]

Et personlig forhold til Gud kan hjelpe deg til å overvinne dyp depresjon

[Ramme på side 13]

Kan det være dyp depresjon?

Hvem som helst kan midlertidig merke symptomer som disse uten å ha noe alvorlig problem. Men hvis flere av disse symptomene ikke gir seg, eller hvis du merker et av disse symptomene og det gjør seg så sterkt gjeldende at det hindrer deg i å leve et normalt liv, kan det være at du lider av 1) en fysisk sykdom og trenger en grundig legeundersøkelse, eller av 2) en alvorlig mental forstyrrelse — dyp depresjon.

● Du finner ikke glede i noe. Ting som du en gang syntes det var hyggelig å gjøre, bringer deg ikke lenger noen glede. Du føler at alt er uvirkelig, som om du hele tiden går rundt i en tåke.

● Fullstendig verdiløs. Du føler det som om livet ikke har noe av betydning å gi deg, og som om du er fullstendig verdiløs. Du er kanskje også plaget av stor skyldfølelse.

● Drastiske forandringer i humøret. Hvis du tidligere har vært utadvendt, blir du kanskje reservert eller vice versa. Du gråter kanskje ofte.

● Total håpløshet. Du synes kanskje at forholdene er elendige, at det ikke er noe du kan gjøre med dem, og at det aldri vil bli noen forandring til det bedre.

● Du ønsker at du var død. Du lider slike kvaler at du ofte synes at det ville være bedre om du var død.

● Du kan ikke konsentrere deg. De samme tankene kommer igjen gang på gang, eller du leser noe uten at du er i stand til å oppfatte det.

● Forandrede spisevaner eller problemer med fordøyelsen. Du har mistet appetitten, eller du har begynt å spise for mye. Du er plaget av treg mage, eller du lider av diaré.

● Forandringer i søvnmønstret. Du sover dårlig, eller du sover for mye. Du er ofte plaget av mareritt.

● Verking og smerter. Hodepine, krampe og smerter i magen og brystet. Du føler deg konstant trett uten at det er noen virkelig grunn til det.

[Bilde på side 14]

Å snakke med andre og fortelle dem hva som bor i ditt hjerte, er en av de beste måtene å overvinne dyp depresjon på